Lukas 22:23
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem som ville gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem dette kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre, hvem av dem som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre seg imellom: Hvem av oss skal gjøre dette?
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
And they began to discuss among themselves who it might be that would do this.
De begynte å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
And they began to inquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
And they began to question among themselves, which of them it might be that would do this thing.
And they began to enquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom, hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre seg imellom hvem av dem som kunne gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem som kunne gjøre dette.
And they began to enquyre amoge them selves which of them it shuld be that shuld do that.
And they beganne to axe amonge them selues, which of them it shulde be, that shulde do that.
Then they began to enquire among themselues which of them it should be, that should do that.
And they began to enquire among them selues, which of them it was that shoulde do it.
And they began to enquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
They began to question among themselves, which of them it was who would do this thing.
And they began to reason among themselves, who then of them it may be, who is about to do this thing.
And they began to question among themselves, which of them it was that should do this thing.
And they began to question among themselves, which of them it was that should do this thing.
And they were wondering among themselves which of them it was who would do this thing.
They began to question among themselves, which of them it was who would do this thing.
So they began to question one another as to which of them it could possibly be who would do this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Der oppsto også en diskusjon blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
18Mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere som spiser med meg, skal forråde meg.
19De begynte å bli bedrøvet og si til ham, én etter én: Det er vel ikke meg? Og en annen: Det er vel ikke meg?
20Han svarte dem: Det er en av de tolv, den som dypper i fatet sammen med meg.
21Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.
21Men se, den som forråder meg, har hånden sin på bordet med meg.
22For Menneskesønnen går sin bane, som bestemt er, men ve det mennesket som forråder ham!
21Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere, en av dere skal forråde meg.
22De ble svært bedrøvede, og en etter en begynte å spørre ham: Herre, er det meg?
23Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg.
24Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.
25Judas, han som forrådte ham, svarte: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han grepet av rystelse i ånden, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.»
22Disiplene så på hverandre og visste ikke hvem han snakket om.
46Det oppsto en diskusjon blant dem om hvem som skulle være den største.
28Men ingen ved bordet forstod hvorfor han sa dette til ham.
29Noen trodde at, siden Judas hadde pengene, Jesus sa til ham at han skulle kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
10Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til overprestene for å forråde Jesus til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
24Simon Peter gjorde tegn til ham for at han skulle spørre hvem det var han mente.
25Han bøyde seg mot Jesu bryst og spurte: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han som jeg gir brødstykket etter at jeg har dyppet det.» Så dyppet han stykket og ga det til Judas Iskariot, Simons sønn.
4Han gikk og snakket med overprestene og høvedsmennene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
5De ble glade og lovet å gi ham penger.
6Han gikk med på det og begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham uten oppstyr.
4Men Judas Iskariot, en av disiplene, han som skulle forråde Jesus, sa:
47Mens han ennå snakket, kom en flokk; og en av de tolv, Judas, ledet an. Han nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus spurte ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49De som var omkring ham, så hva som ville skje, og sa: Herre, skal vi slå til med sverd?
34De tidde, for på veien hadde de diskutert hvem som var den største.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til de øverste prestene,
15og sa: Hva vil dere gi meg for å forråde ham til dere? Og de ga ham tretti sølvpenger.
16Fra den tiden søkte han etter en passende mulighet til å forråde ham.
20Peter vendte seg og så den disippelen som Jesus elsket, følge etter, han som hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og spurt: "Herre, hvem er din forræder?"
21Da Peter så ham, spurte han Jesus: "Herre, hva med ham?"
27For hvem er størst, den som sitter ved bordet, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter ved bordet? Men jeg er blant dere som en tjener.
22Mens de samlet seg i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.
2Mens de holdt måltid, hadde djevelen allerede gitt Judas Iskariot, Simons sønn, tanken om å forråde ham.
44Den som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort sikkert.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
24Da de ti hørte det, ble de sinte på de to brødrene.
18«Jeg snakker ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men Skriften skal oppfylles: 'Den som eter brødet mitt, har løftet hælen mot meg.'»
12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen igjen, satte han seg ved bordet og sa til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?»
9De spurte ham: Hvor vil du vi skal forberede det?
5Så helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørket dem med linkledet han hadde rundt seg.
45Så kom han til disiplene og sa: Sover dere fremdeles og hviler? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.
36Han spurte dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
10De beholdt ordene for seg selv, men diskuterte med hverandre hva det betydde å stå opp fra de døde.
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?