Lukas 6:8
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Han reiste seg og sto fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Han reiste seg og sto fram.
Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt iblant dem! Han reiste seg og sto fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg og still deg midt foran!» Han reiste seg og stilte seg der.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt i forsamlingen! Han reiste seg og sto der.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde den fordervede hånden: Stå opp, og kom fram i midten. Og han reiste seg og kom fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde en lam hånd: "Stå opp og kom frem her!" Og han reiste seg og sto der.
Men han kjente deres tanker, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg opp og stå fram i midten. Og han reiste seg og stod frem.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånd: Stå opp og trå fram i midten! Og han reiste seg og steg fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg, og stå frem.» Og han reiste seg og stod frem.
Men han forstod tankene deres og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom fram. Og han sto fram.
Men han forsto deres tanker og sa til mannen med den visnede hånden: «Stå opp og trå frem i midten.» Mannen reiste seg og trådte frem.
Men han kjente tankene deres og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg opp, og still deg fram.» Og han reiste seg, og stilte seg fram.
Men han kjente tankene deres og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg opp, og still deg fram.» Og han reiste seg, og stilte seg fram.
Men Han visste hva de tenkte og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå fram.» Og han reiste seg og stilte seg opp.
But Jesus knew their thoughts. He said to the man with the withered hand, "Get up and stand in the middle." So the man got up and stood there.
Men han visste deres tanker og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå fram.» Han reiste seg og stod der.
But he knew their thoughts, and said to the man which had the withered hand, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå frem midt iblant oss. Og han reiste seg og sto frem.
But he knew their thoughts, and said to the man who had the withered hand, Rise up, and stand forth in the midst. And he rose and stood forth.
But he knew their thoughts, and said to the man which had the withered hand, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
Men han kjente deres tanker, og sa til mannen med den visne hånden: "Stå opp og gå frem." Han reiste seg og stod frem.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå her midt i blant oss.» Han reiste seg og sto der.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå frem. Og han reiste seg og stod frem.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den lamme hånden: Reis deg og stå her i midten. Han reiste seg og kom fram.
But he knewe their thoughtes and sayde to the man which had ye wyddred honde: Ryse vp and stonde forthe in the myddes. And he arose and stepped forthe.
Neuertheles he perceaued their thoughtes, and sayde vnto the ma with the wythred hande: Aryse, and steppe forth here. And he arose, and stepped forth.
But he knew their thoughts, and sayd to the man which had the withered hand, Arise, and stand vp in the middes; hee arose, and stoode vp.
But he knewe their thoughtes, and said to the man which had the withered hande: Ryse vp, and stande foorth in the myddes. And he arose, and stoode foorth.
But he knew their thoughts, and said to the man which had the withered hand, ‹Rise up, and stand forth in the midst.› And he arose and stood forth.
But he knew their thoughts; and he said to the man who had the withered hand, "Rise up, and stand in the middle." He arose and stood.
And he himself had known their reasonings, and said to the man having the withered hand, `Rise, and stand in the midst;' and he having risen, stood.
But he knew their thoughts; and he said to the man that had his hand withered, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
But he knew their thoughts; and he said to the man that had his hand withered, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
But he had knowledge of their thoughts; and he said to the man whose hand was dead, Get up and come into the middle. And he got up and came forward.
But he knew their thoughts; and he said to the man who had the withered hand, "Rise up, and stand in the middle." He arose and stood.
But he knew their thoughts, and said to the man who had the withered hand,“Get up and stand here.” So he rose and stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Jesus gikk igjen inn i synagogen, og der var en mann med en vissen hånd.
2De holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne anklage ham.
3Han sa til mannen med den visne hånden: Stå opp og kom frem!
4Han spurte dem: Er det lovlig å gjøre godt eller ondt på sabbaten? Å redde et liv eller ta et liv? Men de tiet.
5Jesus så på dem med vrede, bedrøvet over deres hardhet i hjertet, og sa til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre.
9Jesus sa til dem: Jeg spør dere: Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt? Å redde liv eller å ødelegge det?
10Han så rundt på dem alle og sa til mannen: Strekk ut hånden din! Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen, som den andre.
5Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
6En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste, og der var det en mann som hadde en vissen høyre hånd.
7De skriftlærde og fariseerne voktet på ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne finne noe å anklage ham for.
9Så gikk han derfra og gikk inn i synagogen deres.
10Der var en mann med en vissen hånd. De spurte ham: Er det lov å helbrede på sabbaten? For de ville ha noe å anklage ham for.
11Han svarte dem: Hvem av dere som har ett får, og hvis det faller i en grav på sabbaten, ville ikke gripe fatt i det og dra det opp?
13Da sa han til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og den ble frisk som den andre.
3Noen av de skriftlærde tenkte med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»
4Men Jesus visste hva de tenkte og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertene deres?
5Hva er lettest, å si: ‘Dine synder er tilgitt,’ eller å si: ‘Reis deg og gå’?
6Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – han vendte seg til den lamme – «stå opp, ta sengen din og gå til ditt hus.»
7Og mannen sto opp og gikk hjem.
8Da folket så det, ble de forundret og priste Gud for at han hadde gitt slik makt til menneskene.
8Jesus merket straks i sin ånd at de tenkte slik med seg selv, og sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
9Hva er lettest? Å si til den lamme: Dine synder er tilgitt, eller å si: Stå opp, ta din seng og gå?
10Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt til å tilgi synder på jorden, — sa han til den lamme —
11Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem.
12Og han reiste seg straks, tok opp sengen og gikk ut for alles øyne, så alle ble forbløffet og priste Gud og sa: Vi har aldri sett noe slikt.
22Jesus visste hva de tenkte og sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i hjertene deres?
23Hva er lettest: å si 'dine synder er tilgitt', eller å si 'reis deg opp og gå'?
24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder, sa han til den lamme: Jeg sier deg, stå opp, ta båren din og gå hjem.
25Han reiste seg straks for øynene deres, tok båren som han lå på, og gikk hjem mens han priste Gud.
27Men Jesus tok ham i hånden, reiste ham opp, og han sto.
8Jesus sa til ham: Reis deg, ta sengen din og gå!
9Straks ble mannen frisk, tok opp sengen sin og gikk. Det var sabbat den dagen.
1På den andre sabbaten etter den første gikk Jesus gjennom kornåkrene. Disiplene hans plukket aks, gned dem med hendene og spiste.
2Men noen av fariseerne sa: Hvorfor gjør dere det som ikke er lov på sabbaten?
13Og han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
14Synagogeforstanderen ble vred fordi Jesus helbredet på sabbaten og sa til folket: Det er seks dager i uken for arbeid; kom og bli helbredet på dem, ikke på sabbaten.
3Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: «Er det lov å helbrede på sabbaten?»
4Men de sa ingenting. Så han rørte ved mannen, helbredet ham og lot ham gå.
2Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, ble forundret og spurte: Hvordan har han fått dette? Hva er denne visdommen som er gitt ham, og hvordan kan slike mektige gjerninger skje ved hans hender?
17En dag mens han underviste, satt det noen fariseere og lovlærere der, som hadde kommet fra alle landsbyene i Galilea, Judea og Jerusalem. Herrens kraft var med ham til å lege.
6Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte:
10En sabbat underviste han i en av synagogene.
12Da spurte de ham: Hvem er det som sa til deg: Ta opp sengen din og gå?
3Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Og straks ble mannen renset for spedalskhet.
32De førte til ham en døv mann som hadde vanskeligheter med å tale, og ba ham legge hånden på ham.
13Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Med en gang forsvant spedalskheten.
2Da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som ikke er lov på sabbaten.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun sto opp og begynte å tjene dem.
24Fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de noe som ikke er tillatt på sabbaten?
32Men Jesus så seg omkring for å finne den som hadde gjort det.