Markus 5:42
Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble uten mål og meget forundret.
Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble uten mål og meget forundret.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
Og jenta reiste seg med det samme og begynte å gå; for hun var tolv år gammel. Og de ble fylt av stor fryd.
Og straks reiste jenta seg og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble forbløffet med stor forbløffelse.
Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.
Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste jenta seg opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble slått av stor forundring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå, for hun var tolv år gammel. Alle ble forbløffet.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Straks reiste jenta seg opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
Immediately, the girl got up and began to walk around—she was twelve years old. They were completely astonished.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Og straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble overveldet av stor forundring.
And immediately the girl arose, and walked; for she was twelve years old. And they were astonished with great astonishment.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste hun seg opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel; og de ble overveldet av stor undring,
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble straks forbauset av stor forundring.
Jenten reiste seg straks opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var aldeles ute av seg av undring.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
And streyght the mayden arose and went on her fete. For she was of the age of twelve yeres. And they were astonied at it out of measure.
And immediatly the mayden arose, and walked. She was twolue yeare olde, and they were astonnyed out of measure.
And straightway the mayden arose, and walked: for shee was of the age of twelue yeeres, and they were astonied out of measure.
And strayghtway the damsell arose, and walked: For she was of the age of twelue yeres. And they were astonyed out of measure.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was [of the age] of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Immediately the girl rose up, and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
And immediately the damsel arose, and was walking, for she was twelve years `old'; and they were amazed with a great amazement,
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And the young girl got up straight away, and was walking about; she being twelve years old. And they were overcome with wonder.
Immediately the girl rose up and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
The girl got up at once and began to walk around(she was twelve years old). They were completely astonished at this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyr og folk som gråt og klaget høylytt.
39Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
40De lo av ham; men han kastet dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og de som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: Talitha kumi! som betyr: Piken, jeg sier deg, stå opp!
24Han sa: «Gå vekk! Jenta er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
25Da mengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg.
26Dette ryktet spredte seg over hele området.
47Da kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, kastet seg ned foran ham og forklarte foran hele folkemengden hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg; gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus med beskjeden: Din datter er død; bry ikke Mesteren mer.
50Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
51Da han kom til huset, lot han ingen andre enn Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor, være med seg inn.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han la alle utenfor, tok tak i hånden hennes og ropte: Barn, stå opp!
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp. Han ba dem gi henne noe å spise.
56Foreldrene var forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
43Han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
42Datteren hans, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei, trengte folkemengden seg inn på ham.
43En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og brukt opp all sin formue på leger uten å ha blitt helbredet av noen,
44kom fram bakfra og rørte ved kanten av hans kappe. Øyeblikkelig stanset blødningen hennes.
11Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem.
12Og han reiste seg straks, tok opp sengen og gikk ut for alles øyne, så alle ble forbløffet og priste Gud og sa: Vi har aldri sett noe slikt.
18Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
19Jesus reiste seg og fulgte ham sammen med disiplene.
14Han gikk bort og rørte kisten – de som bar den stanset – og sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!
15Den døde reiste seg opp og begynte å tale, og Jesus overlot ham til hans mor.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og hjalp henne opp, og feberen forlot henne. Så kunne hun tjene dem.
27Men Jesus tok ham i hånden, reiste ham opp, og han sto.
23Han ba innstendig: Min lille datter er døden nær; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frelst og leve.
24Så gikk Jesus med ham, og en stor mengde fulgte etter og trengte ham.
25Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år,
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra din svakhet.
13Og han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
7Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: Reis dere opp og frykt ikke!
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun sto opp og begynte å tjene dem.
34Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær helbredet for din plage.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: Din datter er død, hvorfor plager du Mesteren lenger?
25Han reiste seg straks for øynene deres, tok båren som han lå på, og gikk hjem mens han priste Gud.
26Alle ble grepet av forundring, priste Gud og sa med frykt: I dag har vi sett utrolige ting.
39Han kom nær henne, truet feberen, og den forlot henne. Hun reiste seg straks og tjente dem.
22Jesus snudde seg, så henne og sa: «Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg.» Og fra det øyeblikket var kvinnen helbredet.
29Øyeblikkelig tørket blødningskilden hennes opp, og hun merket i kroppen at hun var helbredet for sin plage.
40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde kvinnen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Alle ble forferdet over Guds storhet.
29Da hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
8Jesus sa til ham: Reis deg, ta sengen din og gå!
15Da hele folkemengden så ham, ble de grepet av frykt og løp til for å hilse på ham.
32Men Jesus så seg omkring for å finne den som hadde gjort det.
51Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.