Markus 6:26
Selv om kongen ble svært bedrøvet, ville han ikke avvise henne av hensyn til sine eder og dem som satt til bords.
Selv om kongen ble svært bedrøvet, ville han ikke avvise henne av hensyn til sine eder og dem som satt til bords.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av eden og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene ville han ikke nekte henne.
Da ble kongen dypt bedrøvet, men for edenes og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget bedrøvet; men på grunn av edene og dem som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget bedrøvet; men på grunn av edene og dem som lå til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen var svært trist; men for edens skyld, og for deres skyld som satt med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget sorgfull; men for sin eds skyld, og for deres skyld som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sin ed og av hensyn til dem som satt til bords, kunne han ikke avvise henne.
Kongen ble svært lei seg, men på grunn av sitt løfte og for gæstenes skyld, som satt med ham, ville han ikke avslå henne.
Og kongen ble dypt bedrøvet, men for edens skyld og på grunn av gjestene sine ville han ikke avslå henne.
Og kongen ble dypt bedrøvet, men for edens skyld og på grunn av gjestene sine ville han ikke avslå henne.
Kongen ble svært bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.
The king was greatly distressed, but because of his oaths and his dinner guests, he did not want to refuse her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords, ville han ikke avvise henne.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sin ed og for dem som satt med ham, ville han ikke avvise henne.
And the king was exceedingly sorry; yet because of his oath's sake, and for the sakes of those who sat with him, he would not refuse her.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke avslå det.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene sine, ville han ikke si nei til henne.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine edsavleggelser og dem som lå til bords, ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke si nei til henne.
And ye kynge was sory: howbe it for his othes sake and for their sakes which sate at supper also he wolde not put her besyde her purpose.
Then the kynge was sory: Yet for the oothes sake and the that sat at the table, he wolde not saye her nay.
Then the King was very sory: yet for his othes sake, and for their sakes which sate at table with him, he would not refuse her.
And the kyng was sory, howebeit, for his othes sake, & for their sakes whiche sate at supper also, he woulde not caste her of.
And the king was exceeding sorry; [yet] for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he didn't wish to refuse her.
And the king -- made very sorrowful -- because of the oaths and of those reclining (at meat) with him, would not put her away,
And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
And the king was very sad; but because of his oaths, and those who were with him at table, he would not say 'No' to her.
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he didn't wish to refuse her.
Although it grieved the king deeply, he did not want to reject her request because of his oath and his guests.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herodias, sin bror Filips kone.
4For Johannes hadde sagt til ham: Det er ikke tillatt for deg å ha henne.
5Og han ønsket å drepe ham, men fryktet folket, for de anså ham som en profet.
6Men da Herodes feiret fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og hun behaget Herodes.
7Derfor lovet han med en ed å gi henne hva hun ønsket.
8Men da hun på forhånd var instruert av sin mor, sa hun: Gi meg døperen Johannes' hode på et fat.
9Og kongen ble bedrøvet; men på grunn av edene, og for dem som satt med ham til bords, befalte han at det skulle gis henne.
10Og han sendte og lot Johannes bli halshugget i fengselet.
11Og hans hode ble båret på et fat og gitt til piken, og hun brakte det til sin mor.
27Kongen sendte straks en soldat og beordret at Johannes' hode skulle hentes.
28Han gikk og halshugget ham i fengselet, og brakte hodet på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor.
16Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, han som jeg fikk halshugget, han er stått opp fra de døde.
17For Herodes hadde fått Johannes arrestert og bundet ham i fengsel for Herodias' skyld, hustruen til broren Filip, fordi han hadde giftet seg med henne.
18Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke lovlig for deg å ha din brors hustru.
19Herodias bar nag til ham og ønsket å drepe ham, men kunne ikke.
20For Herodes fryktet Johannes, vel vitende at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt ham i akt. Når han hørte ham, ble han svært urolig, men likte å høre på ham.
21På en passende dag feiret Herodes sin bursdag og holdt et gjestebud for sine høytstående menn, befalingsmennene og de fremste mennene i Galilea.
22Da datteren til Herodias kom inn og danset, behaget hun Herodes og dem som satt til bords. Kongen sa til piken: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.
23Han lovte henne: Hva du enn ber om, vil jeg gi deg, helt opp til halvparten av mitt kongerike.
24Hun gikk ut og sa til sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Johannes døperens hode.
25Hun skyndte seg straks inn til kongen og ba: Jeg ønsker at du gir meg Johannes døperens hode på et fat, nå med det samme.
19Men da fjerdingsfyrste Herodes ble irettesatt av ham for Herodias, sin brors Filippus' hustru, og for alt det onde Herodes hadde gjort,
20la Herodes alt til ved å sette Johannes i fengsel.
33Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noen av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og hun ble tråkket ned.
34Da han kom inn, spiste og drakk han og sa: Gå, se til den forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
14Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen.
15Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham.
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så spiser vi ham,' men hun hadde gjemt sin sønn.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han av seg klærne, og mens han gikk langs muren, så folket at han hadde sekkelerret under klærne.
9Herodes sa: Johannes har jeg latt halshugge. Men hvem er denne som jeg hører slike ting om? Og han ønsket å se ham.
4Da spurte kongen: Hvem er i forgården? Haman hadde kommet inn i den ytre forgården til kongens hus for å si til kongen at Mordekai burde bli hengt på det treet han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: Se, Haman står i forgården. Og kongen sa: La ham komme inn.
25Kongen sa: 'Del det levende barnet i to og gi den ene halvdelen til den ene og den andre halvdelen til den andre.'
26Da sa kvinnen hvis sønn var levende til kongen, for hennes innvoller brant for sønnen: 'Hør, min herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke!' Men den andre sa: 'Det skal verken være mitt eller ditt, del det!'
27Kongen svarte: 'Gi denne kvinnen det levende barnet og drep det ikke. Hun er moren.'
6De andre grep tjenerne hans, hånte og drepte dem.
7Da kongen hørte det, ble han sint. Han sendte ut hæren sin, ødela morderne og satte ild på byen deres.
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
7Kongen reiste seg i sinne fra gjestebudet og vinen, og gikk ut i palasthagen. Haman stod der for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt en ulykke over ham.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens befaling formidlet av kammerherrene; da ble kongen svært vred, og hans sinne brant i ham.
17Han kalte på tjeneren sin som hjalp ham og sa: Kast denne kvinnen ut fra meg og lås døren etter henne.
6Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og han ble grepet av frykt, hoftene hans ristet, og knærne slo mot hverandre.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festmåltidet som Ester hadde forberedt.
16De grep henne, førte henne den veien hestene går til kongens hus, og der ble hun drept.
5Kongen befalte: La Haman skynde seg å gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet Esther hadde ordnet.
6Mens de drakk vin under gjestebudet, spurte kongen Esther: Hva er din bønn? Den skal innfris. Hva er ditt ønske? Om det så er halve riket, skal det gis deg.
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen har talt disse ordene, blir han selv skyldig, for han lar ikke den som er forvist komme tilbake.
2Jeg sier deg: Bevar kongens ord, slik som du har sverget ved Gud.