Matteus 22:21
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De sa: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De sa til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte ham: Det tilhører Cæsar. Da sa han til dem: Gi derfor Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud.
De sa til ham: Cæsars. Da sa han til dem: Gi Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
De svarte: «Caesars.» Da sa han: «Gi derfor til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.»
De sier til ham: «Keiseren.» Da sa han til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
De sier til ham: «Keiseren.» Da sa han til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
They said, 'Caesar’s.' Then he said to them, 'Therefore, give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.'
De sa til ham: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things which are Caesar's; and unto God the things that are God's.
De svarte: «Keiserens.» Da sa han til dem: «Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»
They said to him, Caesar's. Then he said to them, Render therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things which are Caesar's; and unto God the things that are God's.
De sa til ham: "Keiserens." Da sa han til dem: "Gi derfor til keiseren det som er keiserens, og til Gud det som er Guds."
De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som hører keiseren til, og Gud det som hører Gud til.
De sa til ham: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.
De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
They sayde vnto him: Cesars. Then sayde he vnto them. Geve therfore to Cesar that which is Cesars: and geve vnto god that which is goddes.
They sayde vnto him: The Emperours. Then sayde he vnto them: Geue therfore vnto the Emperour, that which is the Emperours: and geue vnto God, that which is Gods.
They sayd vnto him, Cesars. Then sayd he vnto them, Giue therefore to Cesar, the things which are Cesars, and giue vnto God, those things which are Gods.
They say vnto hym, Caesars. Then sayde he vnto them: Geue therfore vnto Caesar, the thynges which are Caesars: and vnto God, those thynges that are gods.
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, ‹Render therefore unto Caesar the things which are Caesar's; and unto God the things that are God's.›
They said to him, "Caesar's." Then he said to them, "Give therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
they say to him, `Caesar's;' then saith he to them, `Render therefore the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God;'
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things that are Caesar's; and unto God the things that are God's.
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things that are Caesar's; and unto God the things that are God's.
They say to him, Caesar's. Then he said to them, Give to Caesar the things which are Caesar's, and to God the things which are God's.
They said to him, "Caesar's." Then he said to them, "Give therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
They replied,“Caesar’s.” He said to them,“Then give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21De spurte ham og sa: Mester! Vi vet at du taler og lærer rett, og ikke ser på person, men lærer Guds vei i sannhet.
22Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?
23Men da han merket deres list, sa han til dem: Hvorfor frister dere meg?
24Vis meg en denar; hvis bilde og innskrift har den? De svarte: Keiserens.
25Han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
26De kunne ikke fange han i hans ord foran folket; og de ble forundret over hans svar og tier.
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne til Jesus for å fange ham i ord.
14De kom og sa til ham: 'Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke bryr deg om hva andre mener, for du ser ikke på menneskers rang, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke?
15Skal vi betale, eller ikke?' Men han så deres hykleri og svarte: 'Hvorfor frister dere meg? Vis meg en denar for å se på den.'
16De brakte en denar til ham. Han spurte: 'Hvem er dette bildet og innskriften?' De svarte: 'Keiseren.'
17Jesus sa til dem: 'Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.' De var forundret over ham.
16De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen; for du ser ikke på menneskers ansikt.
17Si oss da, hva mener du? Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?
18Men Jesus var klar over ondskapen deres og sa: Hyklere! Hvorfor frister dere meg?
19Vis meg mynten som betales i skatt. De ga ham en denar.
20Han sa til dem: Hvem sitt bilde og navn er dette?
22Da de hørte dette, undret de seg og forlot ham og gikk bort.
6Det er også derfor dere betaler skatt, for de er Guds tjenere som bruker all sin tid på denne tjenesten.
7Gi alle det dere skylder dem: skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, respekt til den som skal ha respekt, ære til den som skal ha ære.
24Da de kom til Kapernaum, kom de som krevde inn skatt, til Peter og spurte: Betaler ikke mesteren deres tempelskatten?
25Han svarte: Jo! Da han kom hjem, var Jesus den første til å ta ordet og sa: Hva mener du, Simon? Hvem krever kongene på jorden toll eller skatt fra? Fra sine egne barn, eller fra fremmede?
2De begynte å anklage ham og sa: Denne mannen har vi funnet som en som forvender folket, forbyr å gi skatt til keiseren, og påstår at han er Messias, en konge.
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
27Så de svarte Jesus: Vi vet ikke. Da svarte han: Da sier jeg heller ikke dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
23Da han kom inn i tempelet og underviste, henvendte yppersteprestene og folkets eldste seg til ham og spurte: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem ga deg denne myndigheten?
24Jesus svarte: Jeg skal stille dere et spørsmål. Hvis dere svarer meg, skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
25Johannes' dåp, hvor kom den fra? Var den fra himmelen eller fra mennesker? De diskuterte seg imellom: Hvis vi sier 'fra himmelen,' vil han spørre: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
13Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det som er foreskrevet.
2De spurte ham og sa: Si oss, med hvilken autoritet gjør du disse ting? Eller hvem er det som har gitt deg denne makten?
3Men han svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere ett spørsmål; si meg det:
21Landshøvdingen spurte dem igjen: Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere? De svarte: Barabbas.
22Pilatus spurte: Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus? De ropte alle: La ham korsfestes!
28De spurte ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre disse tingene?
29Jesus svarte: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
70De spurte alle: Er du da Guds Sønn? Han svarte: Dere sier det; jeg er det.
34Jesus svarte: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
12Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham. Men jødene ropte: Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn. Enhver som gjør seg til konge, setter seg opp mot keiseren.
21Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
21Yppersteprestene blant jødene sa til Pilatus: Ikke skriv 'jødenes konge', men at han sa: 'Jeg er jødenes konge.'
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå bort til sjøen og kast ut en krok. Ta den første fisken som kommer opp, og når du åpner munnen dens, vil du finne en mynt. Ta den og gi den til dem for både meg og deg.
2Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte: "Du sier det selv."
11Jesus sto foran landshøvdingen, som spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.
1Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
25Han sa til dem: Kongene blant folket hersker over dem, og de som har makten over dem, kalles velgjørere.
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
3Om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og han vil straks sende dem.
24Ingen kan tjene to herrer; enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og penger.
11Når de fører dere fram for synagoger, myndigheter og makthavere, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal si til forsvar, eller hva dere skal si.
33Så de svarte Jesus: Vi vet ikke. Og Jesus sa til dem: Da sier jeg heller ikke dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett for Gud at vi skal adlyde dere mer enn Gud;