Nehemja 13:24

Modernisert Norsk Bibel 1866

Barna deres snakket halvt asdodittisk og kunne ikke jødisk, men snakket språkene til de forskjellige folkene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sef 3:9 : 9 Sannelig, da skal jeg gi folkene rene lepper, slik at de alle kaller på Herrens navn, for å tjene ham i enighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 23På samme tid så jeg også at noen jøder hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner.

  • 25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rev av dem håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.

  • 44Alle disse hadde tatt fremmede koner, og noen av dem hadde barn med disse kvinnene.

  • 71%

    1Da dette var fullført, kom lederne fram til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landets folk med deres avskyelige handlinger, nemlig kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

    2For de har tatt døtrene deres til koner for seg selv og sine sønner, og den hellige slekt har blandet seg med landets folk. Lederne og styresmaktene har vært de første til å begå denne krenkelsen.

  • 71%

    27Skal vi da høre om dere gjør denne store ondskapen og er troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?

    28En av sønnene til Jojada, øverstepresten Eljasibs sønn, var blitt svigersønn til horonitten Saneballat; derfor drev jeg ham bort fra meg.

  • 69%

    28Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle som hadde skilt seg fra folkene i landene til Guds lov, deres hustruer, deres sønner og døtre, alle som kunne forstå,

    29de sluttet seg til sine brødre, de fornemme blant folket, og de inngikk i forbannelse og ed om at de ville vandre i Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og at de ville holde alt Herren, vår Herres, bud og hans lover og forskrifter,

    30og at vi ikke skulle gi våre døtre til folkene i landet, heller ikke ta deres døtre til våre sønner.

  • Dan 1:3-4
    2 vers
    69%

    3Kongen sa til Aspenas, hans øverste hoffmann, at han skulle bringe noen av israelittenes barn fra kongelig slekt og fra de fremste familiene.

    4Unge gutter uten lyte, vakre å se på, og som var vise i all slags visdom, kunnskapsrike og i stand til å tjene i kongens palass. De skulle lære seg det kaldeiske skrift og språk.

  • 68%

    11Våre fiender sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, dreper dem, og stanser arbeidet.

    12Da de jødene som bodde nær dem kom og sa dette til oss ti ganger fra alle steder de kunne komme fra,

    13plasserte jeg folket på de laveste delene bak muren og på de åpne stedene, organisert etter slekter med sverd, spyd og buer.

  • 18De ropte med høy røst på hebraisk til innbyggerne i Jerusalem som var på muren, for å skremme og skremme dem til å overgi byen.

  • 19Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss siden du gjør slik?

  • 3Da de hørte loven, skilte de bort alle utenlandsk innblanding fra Israel.

  • 26Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rabsake: Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk for folket på muren.

  • 8Og jeg sa til dem: Vi har kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, så godt vi kunne, men nå vil dere selge deres brødre? Eller skal de selges tilbake til oss? Da tiet de og hadde ikke noe svar.

  • 16Fra den dagen jobbet halvparten av mennene mine, mens den andre halvparten sto med spyd, skjold, buer og rustninger, og lederne sto bak hele Judas folk.

  • 6De tok deres døtre til koner for seg selv, og gav sine egne døtre til deres sønner, og de dyrket deres guder.

  • 1Da judafolkets og Benjamins motstandere hørte at de hjemvendte begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,

  • 4Da gjorde folket i landet jødenes hender svake, og de forstyrret dem i deres arbeid med å bygge.

  • 2Da sa Sekanja, sønn av Jehiel, av Elams ætlinger, til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede koner fra folkene her i landet, men det er fortsatt håp for Israel.

  • 20og hele den blandingen av forskjellige folk, og alle kongene i landet Us, og alle kongene i filistrenes land, Askelon og Gaza og Ekron, og de som ble igjen fra Asdod,

  • 11Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabsake: Vær så snill, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på hebraisk mens folket på muren hører.

  • 22På den tiden sa jeg til folket: La alle være med sine tjenere om natten i Jerusalem, så vi kan ha vakter om natten og arbeide om dagen.

  • 7Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.

  • 6Ikke til mange folkeslag med fremmed språk og ukjent tale, som du ikke kan forstå. Men hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.

  • 5Likevel er vårt kjøtt like godt som våre brødres, og våre barn som deres barn; men se, vi må gi våre sønner og døtre til slaver, ja, noen av våre døtre er allerede slaver, og vi har ikke makt til å gjøre noe, for våre jorder og vingårder tilhører andre.

  • 31Den andre gruppen av Elams etterkommere: 1 254;

  • 6For se, i de dager og på den tid, når jeg vender Judas og Jerusalems skjebne,

  • 16Og du kan ta deres døtre til dine sønner, og deres døtre kan drive hor med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme.

  • 66%

    10Esra, presten, reiste seg og sa til dem: Dere har syndet ved å ta fremmede koner og økt skyld til Israels synd.

    11Nå, bekjenn for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra folkene i landet og de fremmede kvinnene.

  • 18Blant prestens etterkommere som hadde tatt fremmede koner, var Jesuas, Jozadaks sønn, og hans brødre Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.

  • 19Du skal ikke se det ville folket, et folk med en uforståelig tale og stammespråk uten innsikt.

  • 12Derfor skal dere ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres sønner, og verken søke deres fred eller deres velstand, evig, slik at dere kan bli sterke og spise det gode av landet og overta det som en eiendom for deres barn, evig.

  • 1Dette er folket fra området som vendte tilbake fra fangenskapet. Det var Nebukadnesar, kongen av Babylon, som hadde ført dem bort til Babylon. De kom nå tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,

  • 12For hvis dere vender tilbake og holder dere til de gjenværende hedningene blant dere, og dere gifter dere med dem og blander dere med dem og de med dere,

  • 10og de andre folkene som den store og berømte Osnappar har deportert og bosatt i byen Samaria og i det øvrige området bortenfor Eufrat, og så videre.

  • 34Den andre Elams barn, ett tusen to hundre femtifire;

  • 61Dette er de som kom opp fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addon og Immer, men de kunne ikke bevise sin fars slekt eller sitt opphav om de var av Israel:

  • 59Dette er de som kom fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men de kunne ikke oppgi sitt fedrehus og sin slekt om de var av Israel:

  • 11For med stammende lepper og på et fremmed språk skal han tale til dette folket.

  • 23Da innholdet i kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Simsai, skriveren, og deres følgesvenner, dro de straks til Jerusalem til jødene og stanset dem med makt og våpen.

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.

  • 14La våre ledere tale på vegne av hele forsamlingen, og hver bys leder og dommer skal komme på avtalte tider før Guds vrede mot oss er vendt bort for denne saken.

  • 13Folket kunne ikke skille lyden av gledesrop fra lyden av gråt, for folket ropte så høyt at det kunne høres langt borte.