Salmenes bok 78:38

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:18-20 : 18 Herren er langmodig og rik på miskunn, som tilgir misgjerning og overtredelse, men lar ingen skyldig gå ustraffet, som hjemsøker fedrenes misgjerninger på barna til tredje og fjerde ledd. 19 Kjære, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypten og til nå. 20 Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord.
  • Jes 48:9 : 9 For mitt navns skyld vil jeg forlenge min tålmodighet, og for min æres skyld vil jeg avstå fra å ødelegge deg.
  • Esek 20:8-9 : 8 Men de var opprørske mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet vekk de avskyeligheter deres øyne så, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg, at jeg skulle utøse min vrede over dem, for å fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land. 9 Men for mitt navns skyld gjorde jeg det som jeg gjorde, for at det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, midt blant dem de var, for hvem jeg hadde gjort meg kjent ved å føre dem ut av Egyptens land.
  • Esek 20:13-14 : 13 Men Israel var opprørsk mot meg i ørkenen, de fulgte ikke mine lover og forkastet mine bestemmelser, som mennesket skal leve ved om de følger dem, og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å utrydde dem. 14 Men for mitt navns skyld lot jeg være, for at det ikke skulle vanhelliges blant hedningene, for hvis øyne jeg førte dem ut.
  • Esek 20:17 : 17 Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke utslettet dem, og jeg gjorde ikke helt ende på dem i ørkenen.
  • Esek 20:21-22 : 21 Men også barna gjorde opprør mot meg og fulgte ikke mine lover eller holdt mine bestemmelser til å gjøre dem, som mennesket skal leve ved om de gjør dem; og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg skulle utøse min vrede over dem for å fullføre min harme over dem i ørkenen. 22 Men jeg holdt min hånd tilbake, og gjorde det for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget blant hedningene, for hvis øyne jeg hadde ført dem ut.
  • 4 Mos 16:44-48 : 44 Herren talte til Moses og sa: 45 "Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene. 46 Moses sa til Aron: "Ta ildkarret og legg ild fra alteret i det, legg røkelse på og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. Vreden er gått ut fra Herrens ansikt, pesten har begynt." 47 Aron gjorde som Moses sa, og løp inn blant folkemengden, og se, pesten hadde begynt blant folket. Så la han røkelse på og gjorde soning for folket. 48 Han sto mellom de døde og de levende, og pesten stanset.
  • 2 Kong 21:20 : 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Manasse, hans far, hadde gjort.
  • Sal 106:43-45 : 43 Han fridde dem mange ganger, men de trosset ham med sitt råd, og ble nedtrykt på grunn av sin synd. 44 Likevel så han til dem i deres nød, da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet.
  • Jes 44:21-22 : 21 Husk disse ting, Jakob, og Israel! For du er min tjener; jeg har formet deg, du er min tjener; Israel! Glem meg ikke. 22 Jeg har utslettet dine over­tredelser som en tåke, og dine synder som en sky; vend tilbake til meg, for jeg har gjenløst deg.
  • 2 Mos 34:6-9 : 6 Herren gikk forbi foran ham og ropte: Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet og sannhet, 7 som bevarer kjærlighet mot tusen ledd, som tilgir synd og lovbrudd, men som ikke lar den skyldige slippe ustraffet, og straffer fedrenes synd på barna og barnebarna, til tredje og fjerde ledd. 8 Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba. 9 Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    39Han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake.

    40Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

  • 77%

    18Hvem er en Gud som du, som tilgir synd og overser overtredelse for dem som er igjen av hans arv? Du holder ikke fast på din vrede for alltid, for du har glede i nåde.

    19Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal undertrykke våre misgjerninger; ja, du skal kaste alle våre synder i havets dyp.

  • 77%

    8Herren er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlighet.

    9Han vil ikke alltid klandre, heller ikke holde på vreden for alltid.

    10Han behandler oss ikke etter våre synder og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.

  • 37For deres hjerter var ikke trofaste mot ham, og de holdt ikke fast ved hans pakt.

  • 76%

    43Han fridde dem mange ganger, men de trosset ham med sitt råd, og ble nedtrykt på grunn av sin synd.

    44Likevel så han til dem i deres nød, da han hørte deres rop.

    45Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet.

  • 76%

    18Herren er langmodig og rik på miskunn, som tilgir misgjerning og overtredelse, men lar ingen skyldig gå ustraffet, som hjemsøker fedrenes misgjerninger på barna til tredje og fjerde ledd.

    19Kjære, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypten og til nå.

  • 8Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.

  • 32For selv om han sørger, vil han vise miskunn i sin store nåde.

  • 74%

    3Du har tilgitt ditt folks misgjerning, du har dekket over all deres synd. Sela.

    4Du har lagt bort din harme, du har vendt deg bort fra din brennende vrede.

    5Vend oss tilbake, vår frelses Gud, og opphev din harme mot oss!

  • 17De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

  • 74%

    30Mange år ventet du over dem, advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de vendte seg ikke mot advarselene. Derfor ga du dem i hendene på folkeslagene.

    31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er nådig og barmhjertig.

  • 50Han gjorde en sti for sin vrede, han sparte dem ikke fra døden, men lot dem dø plagen til del.

  • 7som bevarer kjærlighet mot tusen ledd, som tilgir synd og lovbrudd, men som ikke lar den skyldige slippe ustraffet, og straffer fedrenes synd på barna og barnebarna, til tredje og fjerde ledd.

  • 73%

    16For jeg vil ikke strides for alltid, og ikke være vred i all evighet, for da ville deres ånd forgå for mitt ansikt, de sjeler som jeg har skapt.

    17Jeg var vred over hans grådighets ondskap og slo ham, skjulte meg og var vred, men han vendte seg fra meg på sitt hjertes vei.

  • 10Gud så deres gjerninger, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

  • 28Når de så fikk ro, vendte de tilbake til å gjøre ondt for ditt ansikt, så du forlot dem i fiendens hånd, og de hersket over dem. Men når de omvendte seg og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din barmhjertighet.

  • 8Herre vår Gud, du hørte dem; du var en Gud som tilgav, men også en hevner over deres gjerninger.

  • 17Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke utslettet dem, og jeg gjorde ikke helt ende på dem i ørkenen.

  • 50tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, tilgi alle deres lovbrudd som de har syndet mot deg, og gi dem nåde i fangenskapet så deres fangevoktere viser dem barmhjertighet.

  • 8og ikke være som deres fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte rede, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • 15Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunnhet og sannhet.

  • 23Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem.

  • 4Assyria kan ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre egne henders verk: Du er vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.

  • 3Herren er tålmodig og rik på kraft, men han frikjenner ikke den skyldige. Hans vei går gjennom virvelvind og storm, og skyene er støvet under hans føtter.

  • 4Han har sørget for at man minnes hans underfulle gjerninger, en nådig og barmhjertig Herre.

  • 31ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel.

  • 23Men du, Herre, kjenner til alle planene de har mot meg for å ta livet mitt. Ikke tilgi deres misgjerning, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem styrte for ditt ansikt, handle mot dem i din harme.

  • 8I en øyeblikks harme skjulte jeg mitt ansikt et kort øyeblikk, men jeg har vist deg evig nåde, sier Herren, din forløser.

  • 14Så angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.

  • 9Er hans miskunnhet slutt for alltid? Har hans løfter fått en ende fra slekt til slekt?

  • 33da vil jeg straffe deres overtredelser med ris og deres misgjerning med plager.

  • 19Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • 8Husk ikke våre forfedres synder mot oss; skynd deg å møte oss med din barmhjertighet, for vi er blitt svært ydmyke.

  • 11De glemte hans gjerninger og de underfulle ting han hadde latt dem se.

  • 12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.

  • 26Men Herren vendte seg ikke bort fra sin store vrede, som tent var mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde forårsaket.

  • 9For mitt navns skyld vil jeg forlenge min tålmodighet, og for min æres skyld vil jeg avstå fra å ødelegge deg.

  • 21Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel,

  • 23Men Herren var nådig mot dem og barmhjertig, og vendte seg mot dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt inntil nå.