Salmenes bok 106:23
Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem.
Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem.
Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
Han sa at han ville utrydde dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort fra å ødelegge.
Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.
Han besluttet å ødelegge dem; men Moses, hans utvalgte, stod i gapet foran ham for å vende hans vrede bort, så den ikke skulle ødelegge dem.
Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet foran ham for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem.
Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått foran ham for å ta bort sin vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
Han sa at han ville ødelegge dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for å vende hans vrede bort fra å ødelegge dem.
Han sa derfor at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelsen.
Derfor sa han at han ville utslette dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, trådt inn for å dempe hans vrede og hindre at han ødela dem.
Han sa derfor at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelsen.
Han sa at han ville utrydde dem hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bremsen for å avvende hans vrede, for at den ikke skulle ødelegge dem.
So He said He would destroy them had not Moses, His chosen one, stood in the breach before Him to turn His wrath away from destroying them.
Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem.
Therefore he said that he would destroy them, had not Moses his chosen stood before him in the breach, to turn away his wrath, lest he should destroy them.
Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram i gapet for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem.
Therefore he said that he would destroy them, had not Moses his chosen stood before him in the breach, to turn away his wrath, lest he should destroy them.
Therefore he said that he would destroy them, had not Moses his chosen stood before him in the breach, to turn away his wrath, lest he should destroy them.
Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått fram for å vende hans vrede bort, så han ikke skulle ødelegge dem.
Han truet med å utrydde dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i gapet for å avverge Hans vrede fra å ødelegge.
Derfor bestemte han seg for å ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort og hindre at de ble utslettet.
Han hadde i sinne å utrydde dem hvis ikke Moses, hans spesielle tjener, hadde steget frem for ham, mellom ham og folket hans, for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelse.
So he sayde he wolde haue destroyed them, had not Moses his chosen stonde before him in yt gappe: to turne awaie his wrothfull indignacion, lest he shulde destroye the.
Therefore he minded to destroy them, had not Moses his chosen stand in the breach before him to turne away his wrath, least he shoulde destroy them.
Wherfore he appointed to destroy them, had not Moyses his chosen stand in the breache before hym: to turne away his wrathful indignation, lest he should destroy them.
Therefore he said that he would destroy them, had not Moses his chosen stood before him in the breach, to turn away his wrath, lest he should destroy [them].
Therefore he said that he would destroy them, Had Moses, his chosen, not stood before him in the breach, To turn away his wrath, so that he wouldn't destroy them.
And He saith to destroy them, Unless Moses, His chosen one, Had stood in the breach before Him, To turn back His wrath from destroying.
Therefore he said that he would destroy them, Had not Moses his chosen stood before him in the breach, To turn away his wrath, lest he should destroy `them'.
Therefore he said that he would destroy them, Had not Moses his chosen stood before him in the breach, To turn away his wrath, lest he should destroy [them] .
And he was purposing to put an end to them if Moses, his special servant, had not gone up before him, between him and his people, turning back his wrath, to keep them from destruction.
Therefore he said that he would destroy them, had Moses, his chosen, not stood before him in the breach, to turn away his wrath, so that he wouldn't destroy them.
He threatened to destroy them, but Moses, his chosen one, interceded with him and turned back his destructive anger.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
10La meg nå få fortsette, så min vrede kan bli tent mot dem, og jeg vil utslette dem og gjøre deg til et stort folk."
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
32De gjorde ham også vred ved Meribas vann, slik at det gikk ille for Moses på grunn av dem.
33For de bittert plaget hans ånd, så han talte tankeløst med leppene sine.
7Våre fedre i Egypt forstod ikke dine underfulle gjerninger, de husket ikke din store barmhjertighet, men gjorde opprør ved havet, det Røde Hav.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
9Han truet det Røde Hav, og det ble tørt, han førte dem gjennom dypene som en ørken.
10Og han frelste dem fra fiendens hånd, og fridde dem fra fiendens makt.
26Han sverget med løftet hånd at han ville la dem falle i ørkenen,
26Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt.
24De foraktet også det lovede landet, de trodde ikke på hans ord.
38Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme.
11Da tenkte han på gamle dager, på Moses og sitt folk: Hvor er han som førte dem opp av havet med fårehyrden sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd midt iblant dem?
12Han som lot sin herlige arm gå foran Moses’ høyre hånd, som skilte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
26Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
50Han gjorde en sti for sin vrede, han sparte dem ikke fra døden, men lot dem dø plagen til del.
15Moses talte til Herren og sa:
10Herren talte til Moses og sa:
4Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Om litt vil de steine meg.
31ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel.
15Da ble Moses svært sint og sa til Herren: "Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt et esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem."
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forarge meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
16De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.
36Han førte dem ut ved å gjøre under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
20For det var Herrens vilje at de gjorde hjertene harde for å møte Israel i krig, så han kunne utslette dem fullstendig uten å vise nåde, slik Herren hadde befalt Moses.
28slik at innbyggerne i landet du førte oss fra, ikke skal si: 'Fordi Herren ikke kunne føre dem inn i landet han lovet, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
41Men Moses sa: Hvorfor overtrer dere Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han la folket bli enda lenger i ørkenen, og dermed ødelegger dere alt dette folket.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advare folket, så de ikke trenger seg frem for å se Herren, for da kan mange av dem falle.
26Herren sa til Moses: 'Strekk ut hånden din over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake i sin vanlige strøm. Egypterne flyktet mot det, men Herren drev dem inn i havet.
29De vekket hans vrede med sine gjerninger, så en plage brøt inn blant dem.
30Da sto Pinehas opp og utførte dom, og plagen stanset.
3da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
14og lot Israel gå midt igjennom det, for hans kjærlighet varer evig,
15men kastet farao og hans hær i det Røde Hav, for hans kjærlighet varer evig;
40Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
15Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinner leve?
17De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
27hvis jeg ikke fryktet fiendens hån, at deres fiender kunne misforstå, at de kunne si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette.
17Hvem var det han ble harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
6Hvorfor vil dere forherde hjertene deres, som egypterne og farao gjorde? Er det ikke slik at da han hadde vist sin makt mot dem, lot de folket gå, og de dro sin vei?
28Moses sa: "Nå skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse handlingene, og at det ikke er fra meg selv: