Romerbrevet 9:32
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om den kunne oppnås ved gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om den kunne oppnås ved gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. De snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de støtte an mot snublesteinen,
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde av tro, men som om det var av lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den av tro, men som om det var ved lovgjerning. For de snublet over den snublesteinen;
Hvorfor? Fordi de ikke bygde på tro, men på gjerninger av loven. De snublet over den støtstenen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte det av tro, men som om det kom fra lovens gjerninger. For de snublet over den snublesteinen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som ved lovens gjerninger. For de snublet ved snublesteinen;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om den kunne nås gjennom lovens gjerninger. For de snublet over snublesteinen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men gjennom lovens gjerninger. For de snublet over den snublestein;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om det kunne bli oppnådd ved lovens gjerninger. De snublet over snublestenen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om det kunne bli oppnådd ved lovens gjerninger. De snublet over snublestenen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Why not? Because they did not pursue it by faith, but as though it were by works. They stumbled over the stone of stumbling,
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen;
Why? Because they did not seek it by faith, but as it were, by the works of the law. For they stumbled at that stumbling stone;
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
Hvorfor det? Fordi de ikke søkte det ved tro, men som av lovens gjerning. De snublet over snublesteinen;
hvorfor? fordi—ikke ved tro, men som ved gjerninger etter loven; for de snublet på anstøtsstenen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som ved gjerninger. De snublet over anstøtets stein;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om den var av gjerninger. De snublet over snublesteinen;
And wherfore? Because they sought it not by fath: but as it were by the workes of the lawe. For they have stombled at the stomblynge stone.
Why so? Euen because they soughte it not out of faith, but as it were out of the deseruynge of workes. For they haue stombled at the stomblinge stone.
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the workes of the Lawe: for they haue stumbled at the stumbling stone,
Wherfore? Because they sought it not by fayth: but as it were by the workes of the lawe. For they haue stumbled at the stumblyng stone,
Wherefore? Because [they sought it] not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
Why? Because they didn't seek it by faith, but as it were by works of the law. They stumbled over the stumbling stone;
wherefore? because -- not by faith, but as by works of law; for they did stumble at the stone of stumbling,
Wherefore? Because `they sought it' not by faith, but as it were by works. They stumbled at the stone of stumbling;
Wherefore? Because [they sought it] not by faith, but as it were by works. They stumbled at the stone of stumbling;
Why? Because they were not searching for it by faith, but by works. They came up against the stone which was in the way;
Why? Because they didn't seek it by faith, but as it were by works of the law. They stumbled over the stumbling stone;
Why not? Because they pursued it not by faith but(as if it were possible) by works. They stumbled over the stumbling stone,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33som det står skrevet: «Se, jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til anstøt, og den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
6Derfor heter det i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hovedhjørnestein, utvalgt og dyrebar, og den som tror på ham skal ikke bli til skamme.
7For dere som tror, er denne æren, men for de vantro, den steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt til hovedhjørnestein,
8og en anstøtsstein og en snublestein, som de snubler mot fordi de ikke tror ordet, noe de også er bestemt til.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaktet etter rettferdighet, har fått rettferdighet, nemlig den rettferdighet som er av troen.
31Men Israel, som strevde etter rettferdighetens lov, nådde ikke frem til loven.
14Han skal være en helligdom, men også en snublestein og en klippe til anstøt for de to Israels hus, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.
15Mange av dem skal snuble og falle, bli knust, snaret og fanget.
11Derfor spør jeg: Snublet de for å falle? På ingen måte! Men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til nidkjærhet.
11Han er steinen som dere bygningsmenn forkastet, som har blitt til hjørnestein.
10Har dere ikke lest i Skriften: 'Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.'
11Dette er Herrens verk, og det er forunderlig i våre øyne.
16Derfor sa Herren Gud: Se, jeg legger i Sion en grunnstein, en prøvd stein, en kostbar hjørnestein som er vel fundamentert. Den som tror skal ikke forhaste seg.
6Er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger, for da ville nåden ikke lenger være nåde; men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
7Hva betyr dette? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det; resten ble forherdet,
8slik det står skrevet: Gud ga dem en dorskhets ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.
9Og David sier: La deres bord bli til en snare, en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem;
42Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriften: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein. Det er Herren som har gjort dette, og det er underfullt i våre øyne'?
16fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, har også vi trodd på Kristus Jesus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus og ikke av lovens gjerninger; for intet kjød skal bli rettferdiggjort av lovens gjerninger.
17Han så på dem og sa: Hva betyr da dette som er skrevet: Steinen bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.
18Hver den som faller på denne steinen, blir knust, og den som den faller på, skal den pulverisere.
2For jeg kan vitne at de har iver for Gud, men uten kunnskap.
3Siden de ikke kjenner Guds rettferdighet, og forsøker å etablere sin egen rettferdighet, underordner de seg ikke Guds rettferdighet.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, men troens lov.
28Vi konkluderer derfor at mennesket blir rettferdiggjort ved troen uten lovens gjerninger.
9Så de som holder fast på troen, blir velsignet sammen med den troende Abraham.
10Alle som holder seg til lovens gjerninger er under forbannelse; for det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder seg til alle ting som er skrevet i lovens bok, så han gjør dem.
11Men at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart; for den rettferdige skal leve ved tro.
12Loven bygger ikke på tro, men sier: Den som gjør disse tingene, skal leve ved dem.
39Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja sier også:
9Og bli funnet i ham, uten å ha min egen rettferdighet som kommer av loven, men den som kommer ved troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud ved troen.
6Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil; for ikke alle som stammer fra Israel er Israel,
4Kom til ham, den levende stein, som vel ble forkastet av menneskene, men er utvalgt og dyrebar for Gud.
20Vel! De ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved troen; vær ikke høy på deg selv, men frykt!
44Den som faller på denne steinen, skal knuses. Og den som steinen faller på, skal bli knust til støv.
20Derfor kan ingen bli rettferdiggjort for ham ved lovens gjerninger, for ved loven kommer kunnskap om synd.
23men vi forkynner den korsfestede Kristus, som er en snublestein for jøder og dårskap for grekere,
22Steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt hovedhjørnesteinen.
32Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far; for hvilken av disse gjerningene vil dere steine meg?
39Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, oppnådde ikke løftet,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal kunne rose seg.
32Til tross for alt dette syndet de videre og trodde ikke på hans under.
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
22Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved Jesu Kristi tro skulle bli gitt til dem som tror.
13Herren sa: Fordi de forlot min lov, som jeg ga dem, og ikke hørte på min stemme eller fulgte den,
39«og fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjorte fra ved Moseloven, blir enhver som tror rettferdiggjort ved ham.»
19De ugudeliges vei er som dyp mørke, de vet ikke hva de snubler over.
15For loven fører til vrede, men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
19Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
2For også vi har fått løftet forkynt, liksom de, men ordet de hørte, hjalp dem ikke, fordi det ikke ble forent med tro i dem som hørte det.