1 Korinterbrev 13:12
For nå ser vi som gjennom et speil, uklart; men da ansikt til ansikt: nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne, slik som jeg også blir kjent.
For nå ser vi som gjennom et speil, uklart; men da ansikt til ansikt: nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne, slik som jeg også blir kjent.
For nå ser vi i et speil, dunkelt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
Nå ser vi i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg erkjenne fullt ut, slik som jeg fullt ut er kjent.
Nå ser vi som i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
For nå ser vi gjennom et speil, i et gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne helt, liksom jeg også er kjent.
For nå ser vi som i et gåtefullt speil; men da skal vi se ansikt til ansikt; nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg også er kjent.
Nå ser vi som i en gåte, uklart, men da skal vi se ansikt til ansikt; nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik som jeg selv er fullt forstått.
For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg skjønne fullt ut, likesom jeg selv fullt ut er kjent.
For nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
For nå ser vi som i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg også fullt ut er forstått.
For nå ser vi gjennom et mørkt speil, men en dag skal vi se ansikt til ansikt; nå vet jeg bare en del, men da skal jeg vite fullt ut, slik som jeg selv blir kjent.
For nå ser vi gjennom et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg bare delvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud også fullt ut kjenner meg.
For nå ser vi gjennom et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg bare delvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud også fullt ut kjenner meg.
For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg selv fullt ut er forstått.
For now we see only a reflection as in a mirror; then we shall see face to face. Now I know in part; then I shall know fully, even as I am fully known.
Nå ser vi i en speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik også jeg fullt ut erkjent.
Thi nu see vi ved et Speil, i en mørk Tale, men da (skulle vi see) Ansigt til Ansigt; nu kjender jeg stykkeviis, men da skal jeg erkjende, ligesom jeg og er erkjendt.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.
For nå ser vi som i et speil, uklart; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, som jeg også fullt ut er kjent.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then I shall know just as I also am known.
For nå ser vi som i et speil, dunkelt, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik jeg selv er fullt ut kjent.
Nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
For nå ser vi i et speil, gåtefullt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, slik som jeg også fullt ut er forstått.
For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt; nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Now we se in a glasse even in a darke speakynge: but then shall we se face to face. Now I knowe vnparfectly: but then shall I knowe even as I am knowen.
Now we se thorow a glasse in a darke speakynge, but the shal we se face to face. Now I knowe vnperfectly: but the shal I knowe eue as I am knowne.
For nowe we see through a glasse darkely: but then shall wee see face to face. Nowe I know in part: but then shall I know euen as I am knowen.
Nowe we see in a glasse, euen in a darke speakyng: but then shall we see face to face. Nowe I knowe vnperfectly: but then shall I knowe euen as I am knowen.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.
For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I will know fully, even as I was also fully known.
for we see now through a mirror obscurely, and then face to face; now I know in part, and then I shall fully know, as also I was known;
For now we see in a mirror, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know fully even as also I was fully known.
For now we see in a mirror, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know fully even as also I was fully known.
For now we see things in a glass, darkly; but then face to face: now my knowledge is in part; then it will be complete, even as God's knowledge of me.
For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I will know fully, even as I was also fully known.
For now we see in a mirror indirectly, but then we will see face to face. Now I know in part, but then I will know fully, just as I have been fully known.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Kjærlighet svikter ikke: men enten det er profetier, skal de opphøre; enten det er tungemål, skal de tie; enten det er kunnskap, skal den bli borte.
9For vi kjenner delvis, og vi profeterer delvis.
10Men når det perfekte kommer, skal det som er delvis, bli borte.
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort de barnslige tingene.
1Se, hvilken kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke kjenner ham.
2Elskede, nå er vi Guds sønner, og det er ikke åpenbart ennå hva vi skal bli; men vi vet at når han vil åpenbare seg, skal vi være like ham; for vi skal se ham som han er.
18Men vi alle, med åpne ansikter, som i et speil, skuer Herrens herlighet, og blir forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, slik som ved Herrens Ånd.
13Og nå består tro, håp, kjærlighet, disse tre; men den største av disse er kjærlighet.
13inntil vi alle når frem til enhet i troen og kunnskapen om Guds Sønn, slik at vi blir modne mennesker, i målestokk med Kristus' fylde.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen mennesker etter det ytre; selv om vi har kjent Kristus på den måten, kjenner vi ham ikke slik lenger.
1Når det gjelder ting som ofres til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør oss stolte, mens kjærlighet bygger oss opp.
2Og hvis noen tror at han kjenner noe, vet han ikke noe som han burde vite.
3Men hvis noen elsker Gud, er han kjent av ham.
1Det er åpenbart ikke fornuftig for meg å rose meg selv. Jeg vil snakke om visjoner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg kjente en mann i Kristus for over fjorten år siden, (om han var i kroppen eller ute av kroppen, vet jeg ikke; Gud vet;) en slik mann ble tatt opp til den tredje himmelen.
3Og jeg kjenner en slik mann, (om han var i kroppen eller ute av kroppen, vet jeg ikke; Gud vet det;)
9Men som skrevet står: Øye har ikke sett, og øre har ikke hørt, og ingen har fått kjennskap til de tingene som Gud har forberedt for dem som elsker ham.
10Men Gud har åpenbart dem for oss ved sin Ånd: for Ånden gransker alle ting, ja, de dype tingene i Gud.
11For hva mennesket vet om ting, annet enn ånden i mennesket? På samme måte kjenner ingen Guds ting, uten Guds Ånd.
5Derfor skal dere ikke dømme noe før tiden, inntil Herren kommer. Han skal bringe frem de skjulte tingene i mørket og åpenbare hjertehemmeligheter; da skal hver mann få ros fra Gud.
18Mens vi ikke ser på det synlige, men på det usynlige; for det synlige er midlertidig, men det usynlige er evig.
25Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynte Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
6Men selv om jeg er ikke så formell i talen, så er jeg ikke mindre i kunnskap; vi har blitt tydelige blant dere i alle ting.
14Idet jeg vet at jeg snart må legge av meg denne kroppen, akkurat som vår Herre Jesus Kristus har vist meg.
20Brødre, vær ikke barn i forståelsen; men i ondskap, vær som barn, men i forståelsen, vær som menn.
6For Gud, som befalte at lyset skulle skinne ut av mørket, har latt det skinne i våre hjerter for å gi lyset av kunnskapen om Guds herlighet i ansiktet til Jesus Kristus.
15La oss derfor ha denne holdningen: og hvis dere på noen måte er uenige, vil Gud åpenbare dette for dere.
17Her kan vår kjærlighet bli fullført, så vi kan ha mot på dommens dag; for slik han er, er også vi i denne verden.
9Som ukjente, men dog kjente; som døende, og se, vi lever; som blitt slått, men ikke drepte;
7For vi vandrer i tro, ikke etter syn.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser eller kjenner; og jeg stoler på at dere vil anerkjenne det fullt ut;
14Som dere også delvis har anerkjent oss, at vi er deres glede, slik dere også er vår på Herrens Jesu dag.
20På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.
12Ingen har noen gang sett Gud. Hvis vi elsker hverandre, bor Gud i oss, og hans kjærlighet er fullført i oss.
12Siden vi nå har slik håp, snakker vi med stor klarhet.
13Og ikke på samme måte som Moses, som la et slør over ansiktet, så Israels barn ikke kunne se til slutten av det som ble fjernet.
2Det dere vet, vet også jeg: Jeg er ikke mindreverdig i forhold til dere.
51Se, jeg viser dere et mysterium: Vi skal ikke alle sove, men vi skal alle bli forvandlet,
52I et øyeblikk, i et blunk, ved den siste trompeten: for trompeten skal lyde, og de døde skal oppreises uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
25Dette har jeg talt til dere i bilder; men tiden kommer, da jeg ikke mer skal tale til dere i bilder, men jeg skal åpenbare dere tydelig om Faderen.
12Natten er langt ute, dagen er nær; la oss derfor kaste av oss mørkets gjerninger og ta på oss lysets rustning.
19Og dermed vet vi at vi er av sannheten, og skal stille våre hjerter for ham.
49Og slik som vi har båret bildet av den jordiske, skal vi også bære bildet av den himmelske.
16For hvem har kjent Herrens sinn, slik at han kan korrigere ham? Men vi har Kristi sinn.
7Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, vet du ikke nå, men du skal forstå det senere.
9For vi gleder oss når vi er svake, og dere er sterke: og dette ønsker vi også, deres fullkommenhet.
17At Gud, vår Herre Jesus Kristus, herlighets Far, må gi dere visdom og åpenbaring i kunnskapen om ham:
4Slik at når dere leser, kan dere forstå min kunnskap om Kristus-mysteriet)
16Likevel, når hjertet vender seg til Herren, vil sløret bli fjernet.
16En liten stund, så ser dere meg ikke lenger; og igjen, en liten stund, så skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.