1 Kongebok 22:21
Og det kom en ånd som sto foran Herren og sa: "Jeg vil overbevise ham."
Og det kom en ånd som sto foran Herren og sa: "Jeg vil overbevise ham."
Da kom en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg vil forlede ham.
«Da kom det en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?»
Da kom en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: 'Jeg skal forføre ham.' Herren spurte ham: 'Hvordan?'
Da kom en ånd fram og sto for Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
Da kom en ånd frem, stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil overtale ham. Herren spurte: Hvordan?
Da gikk ånden frem og sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte: Med hva?
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: «Jeg vil overtale ham.»
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Da kom en ånd fram og sto for Herrens ansikt og sa: ‘Jeg skal lure ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Finally, a spirit came forward, stood before the LORD, and said, ‘I will entice him.’
Til slutt trådte en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal lokke ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Da gik en Aand ud og stod for Herrens Ansigt og sagde: Jeg, jeg vil overtale ham; og Herren sagde til ham: Hvormed?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
And there came forth a spirit, and stood before the Lord, and said, I will persuade him.
Da trådte en ånd frem og stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil lokke ham.
Da kom en ånd fram, sto for Herrens ansikt og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til ham: Hvordan?
Så kom en ånd fram, sto foran Jehova og sa: "Jeg vil forføre ham."
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: Jeg skal lokke ham.
And there came forth{H3318} a spirit,{H7307} and stood{H5975} before{H6440} Jehovah,{H3068} and said,{H559} I will entice{H6601} him.
And there came forth{H3318}{(H8799)} a spirit{H7307}, and stood{H5975}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, I will persuade{H6601}{(H8762)} him.
Then wete there forth a sprete, & stode before the LORDE, and sayde: I wyl disceaue him.
Then there came forth a spirit, & stoode before the Lord, and sayd, I wil entise him; the Lord sayd vnto him, Wherewith?
And there came foorth a certayne spirite, and stoode before the Lorde, and sayde: I will persuade him. And the Lorde sayde vnto him: Wherwith?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
There came forth a spirit, and stood before Yahweh, and said, I will entice him.
`And the spirit goeth out, and standeth before Jehovah, and saith, I -- I do entice him; and Jehovah saith unto him, By what?
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
Then a spirit came forward and took his place before the Lord and said, I will get him to do it by a trick.
A spirit came out and stood before Yahweh, and said, 'I will entice him.'
Then a spirit stepped forward and stood before the LORD. He said,‘I will deceive him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt for meg, men ondt?»
18 Igjen sa han: «Derfor, lytt til Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, med hele himmelens hær stående ved hans høyre og venstre hånd.»
19 Herren sa: «Hvem skal lokke Ahab, kongen av Israel, slik at han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, og en annen sa slik.
20 Da kom det en ånd ut og stod foran Herren og sa: «Jeg vil lokke ham.» Herren spurte: «Hvordan vil du gjøre det?»
21 Og han sa: «Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.» Herren sa: «Du skal lokke ham, og med sikkerhet lykkes; gå ut og gjør så.»
22 Nå er det slik at Herren har sendt en løgnens ånd i munnen på disse profetene, og Herren har talt mot deg.
23 Da kom Sedeqiah, sønn av Kenaana, nærmere, slo Mikaiah på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
22 Og Herren sa til ham: "Hvordan?" Og han svarte: "Jeg vil gå ut og bli en løgnaktig ånd i munnene på alle hans profeter." Herren sa: "Du skal overbevise ham, og du skal også seire; gå ut og gjør så!"
23 Derfor, se, Herren har sendt en løgnaktig ånd i munnene på alle disse profetene, og Herren har uttalt noe ondt om deg."
24 Men Sedekia, sønn av Kenaanah, trådte frem, og slo Mikaja på kinnet, og sa: "Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?"
18 Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ville ikke profetere noe godt om meg, men bare ondt?"
19 Og han sa: "Hør derfor ordet fra Herren: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved ham på hans høyre og på venstre side."
20 Og Herren sa: "Hvem skal overbevise Ahab, så han kan gå opp og falle i Ramot-Gilead?" Og en sa på denne måten, og en annen sa på den måten.
13 Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.
14 Og Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Slik sier HERREN: Selv ved de unge mennene fra prinsene av provinsene. Da sa han: Hvem skal lede slaget? Og han svarte: Du.
5 Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
6 Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: "Skal jeg gå mot Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?" Og de svarte: "Gå opp, for Herren skal gi det i din hånd."
7 Og Josjafat sa: "Finnes det ikke en profet fra Herren til, så vi kan spørre ham?"
1 Og Satan reiste seg mot Israel og provoserte David til å telle Israel.
7 Da sa Herren til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren og sa: Jeg har reist omkring på jorden, og vandret opp og ned i den.
1 Igjen var det en dag da Guds sønner kom for å møte Herren, og Satan kom også blant dem for å stå frem for Herren.
2 Og Herren sa til Satan: Hvor har du vært? Og Satan svarte Herren og sa: Jeg har vandret frem og tilbake på jorden.
15 Så kom han til kongen. Og kongen sa til ham: "Mikaja, skal vi gå opp mot Ramot-Gilead til strid, eller skal vi avstå?" Han svarte: "Gå, og vær vel fremme, for Herren skal gi det i din hånd."
16 Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger skal jeg påby deg at du ikke skal fortelle meg annet enn det som er sant i Herrens navn?"
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elias er her.
12 Det vil skje, så snart jeg har gått fra deg, at Herrens ånd vil bære deg dit jeg ikke vet; når jeg kommer og forteller Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra jeg var ung.
28 Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
12 Og alle profetene profeterte på den måten og sa: "Gå opp til Ramot-Gilead, og lykkes, for Herren skal overgi det i kongens hånd."
13 Og budbringeren som var sendt for å kalle på Mikaja, sa til ham: "Se nå, profetenes ord sier det beste for kongen med én stemme; du må tale det som er godt, jeg ber deg."
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
17 Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
2 Etter noen år dro han til Ahab i Samaria. Ahab slaktet mange sauer og okser for ham og folket som var med ham, og overtalte ham til å dra opp til Ramot i Gilead i stor mengde.
3 Ahab, Israels konge, sa til Jehosjafat: «Vil du være med meg til Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som deg, og folket mitt er som ditt folk; vi skal kjempe sammen.»
4 Og Jehosjafat sa til kongen av Israel: «Jeg ber deg, spør om hva Herren sier i dag.»
5 Derfor samlet Israels konge fire hundre profeter og spurte dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp; for Gud skal gi dette til kongen.»
1 Det skjedde etter disse tingene at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Han svarte: Her er jeg.
10 Og Herren talte gjennom sine tjenere, profetene, og sa:
12 Budbringeren som gikk for å hente Mikaiah, sa til ham: «Se, profetene sier enstemmig noe godt for kongen; la derfor ditt ord være som deres, og si noe godt.»
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mikaiah, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes; de vil bli overgitt til deres hender.»
15 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger må jeg be deg om å si sannheten til meg i Herrens navn?»
15 Og Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
12 Gå derfor, og jeg vil være med deg når du skal tale og lære deg hva du skal si.
1 Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda, og tal der dette ordet.
6 Og Herrens Ånd skal komme over deg, og du skal profetere sammen med dem, og du skal bli forvandlet til en ny mann.
2 Og Herrens ord kom til meg og sa,
11 Hvis en løgner sier: Jeg vil profetere til deg og lokke deg med vin og sterk drikke; da vil han bli profet for dette folket.
11 Det er en som har kommet ut fra deg, som tenker ondskap mot Herren, en ond rådgiver.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa: