1 Samuelsbok 14:26

Norsk King James

Og når folket kom inn i skogen, var honningen dryppende; men ingen la hånd til munnen, for folket fryktet eden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 9:2 : 2 Alle ting skjer likt for alle: det er én hendelse for de rettferdige og for de onde; for de gode og de rene, og de urene; for ham som ofrer, og for ham som ikke ofrer: som den gode, er synderen; og han som sverger, er som han som frykter en ed.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    24Og folkets nød den dagen var stor; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på mine fiender." Så smakte ikke folket noe.

    25Og folket var i stor sorg den dagen; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på fiendene mine." Så smakte ikke folket noe.

  • 88%

    27Men Jonathan hørte ikke at faren hans hadde gitt folket en ed; derfor rakte han ut enden av staven som var i hånden hans, dyppet den i en honningkake og spiste av den; da ble øynene hans opplyst.

    28Da svarte en av folket og sa: "Faren din har pålagt folket en ed og sagt: Forbannet være den mannen som spiser noe mat i dag." Så var folket utmattet.

    29Da sa Jonathan: "Min far har bekymret landet. Se, jeg ber dere, hvordan har øynene mine blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av honningen?"

    30Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?

  • 43Da sa Saul til Jonathan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonathan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i hånden min, og se, jeg må dø."

  • 74%

    8Og etter en tid kom han tilbake for å ta henne, og han svingte for å se løvens kadaver; og, se, det var bier og honning i kadaveret.

    9Og han tok noe med hendene og spiste; så kom han til sin far og mor og ga dem, og de spiste; men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honning fra løvens kadaver.

  • 13Min sønn, spis honning, for det er godt; og honningkaken, som er søt for din smak.

  • 29Og honning, smør, sauer, og ost av kyr, til David og folket som var med ham, for å spise; for de sa: Folket er sultne, utmattede, og tørste i ørkenen.

  • 71%

    1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.

    2Og Saul var i den ytterste kanten av Gibea, under et granatepletre som står i Migron. Folket som var med ham, var omtrent seks hundre menn.

  • 70%

    11Og begge av dem viste seg for filistenes garnison. Filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de hadde skjult seg."

    12Mennene i utkikksposten svarte Jonathan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så vil vi vise dere noe spesifikt." Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem til Israels hender."

    13Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.

  • 22Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.

  • 18Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.

  • 68%

    8Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."

    9Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.

  • 16Har du funnet honning? Spis så mye som er nok for deg, ellers blir du mettet og kaster det opp.

  • 6Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til de uomskårne filisterne. Kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få."

  • 68%

    21Dessuten vendte også hebreerne som hadde vært med filisterne før dette, og som hadde gått opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, tilbake for å være med israelittene sammen med Saul og Jonathan.

    22Likewise all the men of Israel that had hid themselves in the mountains of Ephraim, when they heard that the Philistines fled, even they also followed hard after them in the battle.

  • 15Og det var rystelser i leiren, på markene, og blant alt folket. Utkikksposten og røverne skalv også, og jorden ristet. Det var en stor skjelving.

  • 7Og han tok et par okser, hogg dem i stykker, og sendte dem rundt til alle kystene i Israel ved budbringernes hånd og sa: "Den som ikke kommer ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Og frykten for Herren falt over folket, og de kom ut enstemmig.

  • 39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.

  • 15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville ikke føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, som er det mest herlige av alle land.

  • 27Og de sa til ham: Vi kom til landet som du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning; her er frukten.

  • 15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsigne ditt folk Israel, og det landet som du har gitt oss, slik du svor til våre fedre, et land som flyter med melk og honning.

  • 7Den mette sjelen bryr seg ikke om honning; men for den sultne sjelen er alt bittert søtt.

  • 67%

    8Hvis Herren gleder seg over oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.

    9Men gjør ikke opprør mot Herren; unngå frykt for folket i landet, for de er brød for oss. Deres beskyttelse er borte, og Herren er med oss; frykt dem ikke.»

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 16Og Jonatan, sønn av Saul, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell oss opp og se hvem som har forsvunnet fra oss." Og da de hadde talt opp, så de at Jonathan og hans assistent ikke var der.

  • 22Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 6Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

  • 45Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag."

  • 18Og mennene i byen sa til ham på den syvende dagen før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning? og hva er sterkere enn en løve? Og han sa til dem: Hvis dere ikke hadde pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet min gåte.

  • 5Og når Herren fører deg inn i Kanaanittenes land, som han lovet dine forfedre, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.

  • 22Og det skal skje at på grunn av overfloden av melk de gir, skal han spise smør; for smør og honning skal alle spise som er igjen i landet.

  • 35Og da hele folket kom for å få David til å spise kjøtt mens det ennå var dag, sverget David, og sa: Så må Gud gjøre med meg, og mer også, om jeg smaker brød, eller noe annet, til solen går ned.

  • 33Og mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.

  • 9Og han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.

  • 32Og folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser, og kalver, og slaktet dem der og da; og folket spiste dem med blodet.

  • 25Og de tok med seg frukt fra landet i hendene sine, og brakte det ned til oss, og fortalte oss at det var et godt land som Herren vår Gud gir oss.

  • 15Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»

  • 10De er mer verdt å begjære enn gull, ja, mer enn mye fint gull; de er søtere enn honning og honningkake.

  • 22Og har gitt dem dette landet, som du sverget til deres fedre å gi dem, et land som flyter med melk og honning;