1 Samuelsbok 14:27

Norsk King James

Men Jonathan hørte ikke at faren hans hadde gitt folket en ed; derfor rakte han ut enden av staven som var i hånden hans, dyppet den i en honningkake og spiste av den; da ble øynene hans opplyst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde lagt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, stakk den i en honningkake, førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jonatan hadde ikke hørt at faren hans hadde stilt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen. Da ble øynene hans klare.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde latt folket sverge. Han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men Jonatan hadde ikke hørt faren sin sverge med folket, så han rakte ut enden av staven som var i hånden hans og dyppet den i en bikake og førte hånden til munnen, og øynene lyste opp.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket avlegge eden. Han strakte staven sin inn i honningen og spiste, og straks ble hans øyne klare.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jonatan hadde imidlertid ikke hørt at hans far hadde satt folket under eden. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden og dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen, og øynene hans kviknet opp.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men Jonatan hadde ikke hørt sin far gi folket edens ordre. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og la hånden i munnen sin. Da klarte han seg bedre.

  • o3-mini KJV Norsk

    Men Jonathan hørte ikke da faren hans påla folket eden, og derfor tok han enden av staven han bar, dyppe den i en bikake, og rakte hånden til munnen; og øynene hans ble straks opplyst.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Men Jonatan hadde ikke hørt sin far gi folket edens ordre. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og la hånden i munnen sin. Da klarte han seg bedre.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Jonathan, however, had not heard his father make the people swear the oath. So he reached out the tip of the staff in his hand, dipped it into the honeycomb, and raised it to his mouth. His eyes then brightened.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men Jonatan hadde ikke hørt sin far legge folket under ed, derfor rakte han frem den ende av staven som var i hans hånd og dyppet den i honningens kake. Han rakte hånden til munnen, og hans øyne lyste opp.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Jonathan havde ikke hørt det, der hans Fader besvoer Folket, og udrakte det Yderste af Kjeppen, som han havde i sin Haand, og dyppede den i en Honningkage; og han vendte sin Haand til sin Mund, og hans Øine saae klart.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that was in his hand, and dipped it in an honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • KJV 1769 norsk

    Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket sverge en ed, så han rakte ut staven han hadde i hånden og dyppet den i et bihonning, førte hånden til munnen, og øynene hans ble lyse.

  • KJV1611 – Modern English

    But Jonathan had not heard when his father charged the people with the oath, so he put out the end of the rod that was in his hand and dipped it in a honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes brightened.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Men Jonatan hadde ikke hørt når faren hans tok folket under ed; derfor rakte han frem enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men Jonatan hadde ikke hørt sin far ta eden av folket, og han strakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i vokskaka og tok hånden til munnen, og hans øyne ble skarpe.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far la folket under eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden sin og dyppet den i honningkaken, og hans øyne ble lysere.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Men Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde pålagt folket eden. Han rakte ut staven i hånden, dyppet spissen i honningkakene og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans opp.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • King James Version with Strong's Numbers

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that was in his hand, and dipped it in an honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • Coverdale Bible (1535)

    As for Ionathas he had not herde, that his father had charged the people, and he put forth his staff that he had in his hande, and dypped the ende of it in ye hony combe, and turned his hande to his mouth, and his eyes were lighted.

  • Geneva Bible (1560)

    But Ionathan heard not when his father charged the people with the othe: wherefore he put foorth the ende of the rod that was in his hand, and dipt it in an hony combe, and put his hand to his mouth, and his eyes receiued sight.

  • Bishops' Bible (1568)

    But Ionathan hearde not whe his father charged the people with the oth, wherfore he put foorth the ende of the rod that was in his hand, and dipt it in an honie combe, & put his hande to his mouth, and his eyes receaued sight.

  • Authorized King James Version (1611)

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that [was] in his hand, and dipped it in an honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • Webster's Bible (1833)

    But Jonathan didn't hear when his father charged the people with the oath: therefore he put forth the end of the rod who was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And Jonathan hath not heard of his father's adjuring the people, and putteth forth the end of the rod, which `is' in his hand, and dippeth it in the honeycomb, and bringeth back his hand unto his mouth -- and his eyes see!

  • American Standard Version (1901)

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • American Standard Version (1901)

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • Bible in Basic English (1941)

    But Jonathan, having no knowledge of the oath his father had put on the people, stretching out the rod which was in his hand, put the end of it in the honey, and put it to his mouth; then his eyes were made bright.

  • World English Bible (2000)

    But Jonathan didn't hear when his father commanded the people with the oath: therefore he put forth the end of the rod who was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But Jonathan had not heard about the oath his father had made the army take. He extended the end of his staff that was in his hand and dipped it in the honeycomb. When he ate it, his eyes gleamed.

Henviste vers

  • 1 Sam 30:12 : 12 Og de ga ham et stykke av en kake med fiken, og to klaser med rosiner: og da han hadde spist, kom ånden hans tilbake til ham; for han hadde ikke spist brød eller drukket vann i tre dager og tre netter.
  • 1 Sam 14:29 : 29 Da sa Jonathan: "Min far har bekymret landet. Se, jeg ber dere, hvordan har øynene mine blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av honningen?"
  • 1 Sam 14:43 : 43 Da sa Saul til Jonathan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonathan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i hånden min, og se, jeg må dø."
  • Ordsp 25:26 : 26 En rettferdig mann som faller ned foran de onde, er som en kilde i uro, og en uren kilde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    28Da svarte en av folket og sa: "Faren din har pålagt folket en ed og sagt: Forbannet være den mannen som spiser noe mat i dag." Så var folket utmattet.

    29Da sa Jonathan: "Min far har bekymret landet. Se, jeg ber dere, hvordan har øynene mine blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av honningen?"

    30Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?

  • 88%

    25Og folket var i stor sorg den dagen; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på fiendene mine." Så smakte ikke folket noe.

    26Og når folket kom inn i skogen, var honningen dryppende; men ingen la hånd til munnen, for folket fryktet eden.

  • 82%

    43Da sa Saul til Jonathan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonathan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i hånden min, og se, jeg må dø."

    44Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."

    45Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag."

  • 1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.

  • 75%

    8Og etter en tid kom han tilbake for å ta henne, og han svingte for å se løvens kadaver; og, se, det var bier og honning i kadaveret.

    9Og han tok noe med hendene og spiste; så kom han til sin far og mor og ga dem, og de spiste; men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honning fra løvens kadaver.

  • 74%

    11Og begge av dem viste seg for filistenes garnison. Filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de hadde skjult seg."

    12Mennene i utkikksposten svarte Jonathan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så vil vi vise dere noe spesifikt." Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem til Israels hender."

    13Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.

  • 72%

    6Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til de uomskårne filisterne. Kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få."

    7Og hans våpenbærer svarte ham: "Gjør alt som er i hjertet ditt; vend deg, jeg følger deg i alt du ønsker å gjøre."

    8Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."

  • 13Min sønn, spis honning, for det er godt; og honningkaken, som er søt for din smak.

  • 72%

    37Og da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten og sa: Er ikke pilen forbi deg?

    38Og Jonatan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, ikke stans. Og gutten samlet pilene, og kom til sin mester.

    39Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.

    40Og Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.

  • 71%

    9Og Jonathan sa: Det skal ikke skje deg; for hvis jeg visste med sikkerhet at noe ondt var bestemt av min far mot deg, ville jeg ikke ha sagt det til deg?

    10Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?

    11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.

    12Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,

    13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 71%

    3Og Ahiah, sønn av Ahitub, broren til Ikabod, sønn av Finehas, sønn av Eli, presten for Herren i Shiloh, hadde på seg en efod. Folket visste ikke at Jonathan hadde dratt.

    4Og mellom passasjene der Jonathan ønsket å krysse over til filisternes garnison, var det to bratte klipper, en på hver side. Den ene het Bozez, og den andre Seneh.

  • 22Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.

  • 71%

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.

    35Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.

  • 71%

    16Og Jonatan, sønn av Saul, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

    17Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.

    18Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.

  • 29Og honning, smør, sauer, og ost av kyr, til David og folket som var med ham, for å spise; for de sa: Folket er sultne, utmattede, og tørste i ørkenen.

  • 70%

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."

    3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.

    4Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell oss opp og se hvem som har forsvunnet fra oss." Og da de hadde talt opp, så de at Jonathan og hans assistent ikke var der.

  • 22Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 3Og Jonathan beseiret filisternes garnison i Geba, noe som raskt ble kjent. Saul blåste i trompeten over hele landet og ropte: La hebreerne høre!

  • 21Dessuten vendte også hebreerne som hadde vært med filisterne før dette, og som hadde gått opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, tilbake for å være med israelittene sammen med Saul og Jonathan.

  • 69%

    6Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

    7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.

  • 39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.

  • 1Det skjedde, da han hadde talt ferdig til Saul, at sjelen til Jonathan ble bundet til sjelen til David, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

  • 2Og han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe stort eller smått, uten at han viser meg det. Hvorfor skulle min far skjule noe for meg? Det er ikke så.

  • 32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?

  • 4Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.