1 Samuelsbok 20:37
Og da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten og sa: Er ikke pilen forbi deg?
Og da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten og sa: Er ikke pilen forbi deg?
Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?
Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten: «Er ikke pilen lenger borte, der borte?»
Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
Når gutten kom til stedet hvor Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'
Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan til gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
Da gutten kom til stedet hvor pilen lå, ropte Jonathan til ham: Er ikke pilen foran deg?
Gutten nådde stedet der pilen hadde falt, og Jonatan ropte etter ham: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'.
Da gutten kom til stedet hvor pilen var, ropte Jonatan etter ham: Er ikke pilen bortenfor deg?
Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter ham: «Er ikke pilen forbi deg?»
Da gutten kom til stedet hvor pilen var, ropte Jonatan etter ham: Er ikke pilen bortenfor deg?
Da gutten kom til stedet hvor pilen var, som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten: 'Er ikke pilen lenger fremme?'
When the boy came to the place where Jonathan's arrow had fallen, Jonathan called out after him, 'Isn’t the arrow beyond you?'
Da gutten kom til det stedet hvor pilen hadde falt, ropte Jonathan etter ham: Er ikke pilen foran deg?
Og der Drengen kom til det Sted, (hvor) Pilen (laae), som Jonathan skjød ud, da raabte Jonathan efter Drengen og sagde: Er ikke Pilen foran dig og bedre frem?
And when the lad was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, Is not the arrow beyond thee?
Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt var, ropte Jonatan etter gutten og sa: "Er ikke pilen lenger framme?"
And when the lad came to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, Is not the arrow beyond you?
Når gutten kom til stedet der pilen Jonathan hadde skutt lå, ropte Jonathan etter gutten og sa: "Er ikke pilen bortenfor deg?"
Da gutten kom til stedet hvor Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter gutten: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
Da gutten kom til stedet der pilen lå som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?
Da gutten kom til stedet der pilen lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er pilen ikke bortenfor deg?
And whan the boy came to the place whither Ionathas had shot ye arowe, Ionathas cryed after him, and sayde: The arowe lyeth yonderwarde before the.
And when the boy was come to the place where the arrowe was that Ionathan had shot, Ionathan cryed after the boy, and sayde, Is not the arrowe beyond thee?
And when the lad was come to the place whyther Ionathan had shot the arrowe, Ionathan cryed after the lad, & sayd: Is not the arrowe beyond there?
And when the lad was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, [Is] not the arrow beyond thee?
When the boy was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the boy, and said, Isn't the arrow beyond you?
And the youth cometh unto the place of the arrow which Jonathan hath shot, and Jonathan calleth after the youth, and saith, `Is not the arrow beyond thee?'
And when the lad was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, Is not the arrow beyond thee?
And when the lad was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, Is not the arrow beyond thee?
And when the boy came to the place where the arrow was, Jonathan, crying out after the boy, said, Has it not gone past you?
When the boy was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the boy, and said, "Isn't the arrow beyond you?"
When the servant came to the place where Jonathan had shot the arrow, Jonathan called out to the servant,“Isn’t the arrow further beyond you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.
36Og han sa til gutten: Løp, finn nå pilene som jeg skyter. Og mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.
38Og Jonatan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, ikke stans. Og gutten samlet pilene, og kom til sin mester.
39Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.
40Og Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
41Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.
42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.
19Og når du har vært borte i tre dager, skal du dra raskt ned, komme til stedet hvor du gjemte deg da det skjedde, og bli ved steinen Ezel.
20Og jeg vil skyte tre piler på siden av den, som om jeg skjøt mot et mål.
21Og se, jeg vil sende en gutt og si: Gå, se hvor pilene er. Hvis jeg tydelig sier til gutten: Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem; så kom du, for alt er fred for deg, og ingen skade; så sant Herren lever.
22Men hvis jeg sier slik til gutten: Se, pilene er bak deg; gå; for Herren har sendt deg bort.
8Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?
9Og Jonathan sa: Det skal ikke skje deg; for hvis jeg visste med sikkerhet at noe ondt var bestemt av min far mot deg, ville jeg ikke ha sagt det til deg?
10Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?
11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
12Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,
13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.
1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?
33Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.
12Mennene i utkikksposten svarte Jonathan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så vil vi vise dere noe spesifikt." Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem til Israels hender."
13Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell oss opp og se hvem som har forsvunnet fra oss." Og da de hadde talt opp, så de at Jonathan og hans assistent ikke var der.
3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.
22Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
6Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til de uomskårne filisterne. Kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få."
7Og hans våpenbærer svarte ham: "Gjør alt som er i hjertet ditt; vend deg, jeg følger deg i alt du ønsker å gjøre."
8Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
27Men Jonathan hørte ikke at faren hans hadde gitt folket en ed; derfor rakte han ut enden av staven som var i hånden hans, dyppet den i en honningkake og spiste av den; da ble øynene hans opplyst.
1Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?
2Og han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe stort eller smått, uten at han viser meg det. Hvorfor skulle min far skjule noe for meg? Det er ikke så.
3Og David sverget videre og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne; derfor sier han: La ikke Jonathan få vite om dette, så han ikke blir bedrøvet. Men, så sant Herren lever og så sant ditt liv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.
4Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.
28Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:
25Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.
2Filisterne jaget etter Saul og hans sønner, og de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, sønnene til Saul.
3Slaget var hardt mot Saul, og bueskytterne traff ham, og han ble såret av dem.
15Og Elisha sa til ham: "Ta bue og piler." Og han tok bue og piler.
6Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi fjellet Gilboa, og der så jeg Saul som lente seg mot spydet sitt, mens stridsvognene og rytterne fulgte tett etter ham.
39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.
42Og Saul sa: "Trekk lodd mellom meg og Jonathan, min sønn." Og Jonathan ble trukket.
43Da sa Saul til Jonathan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonathan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i hånden min, og se, jeg må dø."
44Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og filisterne drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
3Slaget ble hardt for Saul, og bueskytterne traff ham; han ble hardt såret.
6Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
1Det skjedde, da han hadde talt ferdig til Saul, at sjelen til Jonathan ble bundet til sjelen til David, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.