1 Samuelsbok 18:23
Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. Og David sa: 'Synes dere det er lett å være kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med lav anseelse?'
Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. Og David sa: 'Synes dere det er lett å være kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med lav anseelse?'
Sauls tjenere sa disse ordene til David. Da sa David: Synes dere det er en liten sak å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?
Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ringe mann.»
Sauls tjenere sa disse ordene til David. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ringe mann.»
Sauls tjenere sa dette til David, men David svarte: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ubetydelig mann.'
Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: "Er det som om det er en lett sak for dere å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann og lite ansett?"
Da Sauls tjenere sa disse ordene til David, svarte han: 'Er det en liten ting for dere å bli kongens svoger, siden jeg er en fattig og ubetydelig mann?'
Sauls tjenere talte slik i Davids ører. Men David svarte: "Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig og ubetydelig mann?"
Sauls tjenere talte disse ordene til David. David svarte: 'Virker det som en liten ting for dere å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?'
Da Sauls tjenere formidlet disse ordene til David, sa han: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med liten anseelse?'
Sauls tjenere talte disse ordene til David. David svarte: 'Virker det som en liten ting for dere å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?'
Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er lite å bli kongens svigersønn, etter som jeg er en fattig og ringe mann?»
They repeated these words to David. But David said, 'Do you think it is a small matter to become the king’s son-in-law? I’m only a poor man and little known.'
Sauls tjenere talte disse ord i Davids ører. David svarte: «Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig og uanselig mann?»
Og Sauls Tjenere talede disse Ord for Davids Øren, og David sagde: Er det ringe agtet for eders Øine at blive Kongens Svoger, eftersom jeg er en fattig og ringe Mand?
And Saul's servants spake those words in the ears of David. And David said, Seemeth it to you a light thing to be a king's son in law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
Sauls tjenere talte disse ordene til David, og David sa: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite verdsatt?
And Saul's servants spoke those words in David's ears. And David said, Does it seem to you a light thing to be a king's son-in-law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
Sauls tjenere gjentok disse ordene i Davids ører. David sa: Er det en liten sak for dere å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann, og lettet fra?
Når Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører, sa David: ‘Er det en liten ting for dere å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann, lite aktet?’
Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, ettersom jeg er en fattig mann og høyt lavt?
Sauls tjenere sa dette til David, og han svarte: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann uten stor ætt?
And Sauls seruauntes spake these wordes in the eares of Dauid. But Dauid saide: Thynke ye it but a small matter, to mary the kynges doughter? As for me, I am but a poore symple man.
And Sauls seruantes spake these wordes in the eares of Dauid; Dauid sayd, Seemeth it to you a light thing to be a Kings sonne in lawe, seeing that I am a poore man & of smal reputation?
And Sauls seruauntes spake those wordes in the eares of Dauid. And Dauid said: semeth it to you a light thing to be a kinges sonne in lawe? seeing that I am a poore man, and of smal reputation.
And Saul's servants spake those words in the ears of David. And David said, Seemeth it to you [a] light [thing] to be a king's son in law, seeing that I [am] a poor man, and lightly esteemed?
Saul's servants spoke those words in the ears of David. David said, Seems it to you a light thing to be the king's son-in-law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
And the servants of Saul speak in the ears of David these words, and David saith, `Is it a light thing in your eyes to be son-in-law to the king -- and I a poor man, and lightly esteemed?'
And Saul's servants spake those words in the ears of David. And David said, Seemeth it to you a light thing to be the king's son-in-law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
And Saul's servants spake those words in the ears of David. And David said, Seemeth it to you a light thing to be the king's son-in-law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
And Saul's servants said these things to David. And David said, Does it seem to you a small thing to be the king's son-in-law, seeing that I am a poor man, of no great name?
Saul's servants spoke those words in the ears of David. David said, "Does it seems to you a light thing to be the king's son-in-law, since I am a poor man, and lightly esteemed?"
So Saul’s servants spoke these words privately to David. David replied,“Is becoming the king’s son-in-law something insignificant to you? I’m just a poor and lightly-esteemed man!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone: vær bare tapper for meg og kjempe for Herrens kamper. Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men la filistrene ta ham.'
18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars hus i Israel, at jeg skulle bli svigersønn til kongen?'
19Det skjedde da Merab, Sauls datter, skulle vært gitt til David, at hun ble gitt til Adriel fra Meholah til kone.
20Og Michal, Sauls datter, elsket David; og de sa det til Saul, og det gledet ham.
21Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, slik at hun kan bli et redskap for å fange ham, og filistrenes hånd kan ramme ham. Derfor sa Saul til David: 'Du skal i dag bli min svigersønn i den ene av de to.'
22Saul befalte sine tjenere og sa: 'Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg: vær derfor kongens svigersønn.'
24Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
26Da tjenestene fortalte David disse ordene, gledet det David å bli kongens svigersønn; og dagene hadde ikke gått ut.
27Derfor reiste David seg og dro, han og hans menn, og drepte to hundre filister; og David bragte deres forhud og ga dem som bevis til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham Michal, sin datter, til hustru.
28Og Saul så at Herren var med David, og at Michal, Sauls datter, elsket ham.
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
14Da svarte Ahimelek kongen, og sa: 'Og hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er svigersønn til kongen, og alltid gjør dine befalinger, og er ærverdig i ditt hus?'
15Har jeg da begynt å spørre Gud for ham? Langt ifra meg: la ikke kongen legge skylden på sin tjener, eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken noe.
58Og Saul sa til ham: 'Hvis sønn er du, unge mann?' Og David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.'
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
5David gikk ut overalt hvor Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt; Saul satte ham over hærens menn, og han ble godt likt av hele folket, så vel som av Sauls tjenere.
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
32Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
25Mennene i Israel sa: 'Har dere sett denne mannen som har kommet ut? Han er her for å utfordre Israel! Den mannen som dreper ham, vil kongen belønne med store rikdommer, gi ham sin datter, og gjøre hans fars hus fritt i Israel.'
17Og dette var en liten ting for deg, Gud; du har også talt om din tjener sin ett for lengre tid fremover og har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.
8Saul ble veldig sint, og dette plaget ham; han sa: 'De har tilskrevet David ti tusen, men meg bare tusen. Hva mer kan han få enn kongeriket?'
30Da gikk filistrenes ledere ut; og etter at de var ute, opptrådte David klokere enn alle Sauls tjenere; så hans navn ble høyt respektert.
10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
11Vil mennene i Keilah overgi meg i hans hånd? Kommer Saul ned slik som din tjener har hørt? O HERRE Gud av Israel, jeg ber deg, si til din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
7sa Saul til sine tjenere som sto omkring ham: 'Hør nå, dere benjamitter; vil sønnen til Jesse gi dere hver og en åker og vinmarker, og gjøre dere alle til kaptener over tusener og hundre?'
8Dere har konspirert mot meg, og ingen av dere forteller meg at min sønn har inngått en pakt med sønnen til Jesse, og ingen viser medfølelse for meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener mot meg, så han ligger i bakhold, som i dag?
55Og da Saul så David gå frem mot filisteren, sa han til Abner, hærens kaptein: 'Abner, hvis sønn er denne unge mannen?' Og Abner sa: 'Så sant ditt liv, o konge, jeg vet det ikke.'
56Og kongen sa: 'Se etter hvis sønn denne unge mannen er.'
21Og Saul svarte og sa: "Er ikke jeg en benjamitt, av den minste av Israels stammer? Og min familie er den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du så til meg?"
16Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.
18Da svarte en av tjenerne og sa: Se, jeg har sett en sønn av Isjai fra Betlehem, som er dyktig til å spille, en tapper og stridsmann, klok i saker, en vakker person, og Herren er med ham.
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
22Jeg vil enda være mer uverdig enn dette, og jeg vil spare på mine egne øyne; men blant de tjenestepikene du nevnte, skal jeg bli hedret.
3Da spurte filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akish svarte dem: Er ikke dette David, Sauls tjener, kongen av Israel, som har vært med meg i mange år? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg.
4Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.
27Og han har snakket dårlig om din tjener til min herre kongen; men min herre kongen er som en Guds engel: derfor gjør hva som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
22Og Saul sendte til Isjai og sa: La David komme og stå foran meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
11Tjenestene til Akish sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Har ikke folk sunget om ham i dansene og sagt: 'Saul har drept sine tusen, men David sine ti tusen'?»
27Er dette noe min herre kongen har gjort, men ikke informert din tjener om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
10Og Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Jesse sin sønn? Det er mange tjenere i dag som svikter sine herrer.
1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
22Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.
8Og han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle se på en slik død hund som meg?
8Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?