2 Samuel 6:22
Jeg vil enda være mer uverdig enn dette, og jeg vil spare på mine egne øyne; men blant de tjenestepikene du nevnte, skal jeg bli hedret.
Jeg vil enda være mer uverdig enn dette, og jeg vil spare på mine egne øyne; men blant de tjenestepikene du nevnte, skal jeg bli hedret.
Jeg vil gjøre meg enda mer liten enn dette, ja, jeg vil være ringe i mine egne øyne. Men hos de tjenestekvinnene du har snakket om, hos dem skal jeg bli holdt i ære.
Ja, jeg vil gjøre meg enda mer foraktelig enn dette og være lav i mine egne øyne. Men hos de tjenestekvinnene du talte om, hos dem skal jeg bli holdt i ære.
Jeg vil gjøre meg enda mer ringe enn dette og bli liten i mine egne øyne. Men hos de tjenestepikene du snakker om, hos dem skal jeg bli æret.
Jeg vil bli enda mer foraktelig enn dette og ydmyke meg selv enda mer i mine egne øyne. Men blant tjenestejentene du har snakket om, vil jeg bli æret.
Jeg vil enda mer gjøre meg liten og ydmyk i mine egne øyne. Men de tjenestepikene du taler om, med dem skal jeg bli æret.
Jeg vil ydmyke meg enda mer enn dette og se ned på meg selv. Men hos de kvinnene du snakket om, hos dem vil jeg bli æret.
«Jeg vil ydmyke meg enda mer enn dette og være ubetydelig i mine egne øyne. Men likevel vil jeg bli æret av de tjenerinner du nevner.»
Og enda mer vil jeg forakte meg selv og være lav i mine egne øyne, men blant tjenestepikene som du talte om, vil jeg bli ansett som æret.
Og jeg vil atferde meg enda mer uværdig og fremstå ydmyk i mine egne øyne; blant de tjenestekvinnene du nevnte, vil jeg til slutt få ære.
Og enda mer vil jeg forakte meg selv og være lav i mine egne øyne, men blant tjenestepikene som du talte om, vil jeg bli ansett som æret.
Jeg vil gjøre meg enda mer ubetydelig enn dette, og jeg vil bli ydmyk i mine egne øyne. Men blant de tjenestepikene du snakker om, vil jeg bli æret."
I will become even more undignified than this, and I will be humble in my own eyes. But by the servant girls you spoke of, I will be held in honor.'
Jeg vil bli enda nedrigere enn dette, ja, jeg vil være ringe i mine egne øyne. Men blant de slavinner du nevnte, blant dem skal jeg få ære.
Og jeg vil endnu blive ringere end saa, og være nedrig i mine Øine; og hos de Tjenestepiger, som du talede om, hos dem vil jeg blive æret.
And I will yet be more vile than thus, and will be base in mine own sight: and of the maidservants which thou hast spoken of, of them shall I be had in honour.
Jeg vil bli regnet enda lavere enn dette og ydmyke meg selv, men de tjenestepikene du snakket om, hos dem vil jeg bli høyt aktet.
And I will yet be more vile than this, and will be base in my own sight; and of the maidservants whom you have spoken of, by them shall I be held in honor.
Jeg vil enda mer fornedre meg, til og med til usselhet i mine egne øyne; men blant de tjenestepikene du har nevnt, skal jeg bli æret.
Og jeg vil bli enda mer fornedret enn dette og være liten i mine øyne, men hos de tjenestepikene du nevnte vil jeg bli æret."
Jeg vil ydmyke meg enda mer enn dette, og være liten i egne øyne; men blant tjenestepikene du snakker om, vil jeg bli æret.
Jeg vil gjøre enda merkeligere ting enn dette og gjøre meg selv enda mindre i dine øyne. Men hos de tjenestepikene du nevnte, vil jeg bli æret.
And I will be yet more vile{H7043} than this,{H2063} and will be base{H8217} in mine own sight:{H5869} but of the handmaids{H519} of whom thou hast spoken,{H559} of them shall I be had in honor.{H3513}
And I will yet be more vile{H7043}{(H8738)} than thus{H2063}, and will be base{H8217} in mine own sight{H5869}: and of the maidservants{H519} which thou hast spoken{H559}{(H8804)} of, of them shall I be had in honour{H3513}{(H8735)}.
and yet wyl I be vyler then so, and wyll be lowe in myne owne sighte: and with the maydens wherof thou hast spoken, wyll I be honoured.
And will yet be more vile then thus, and will be low in mine owne sight, and of the verie same maidseruants, which thou hast spoken of, shal I be had in honour.
And will yet be more vyle then so, and will be meeke in myne owne sight: and of the very same mayde seruauntes which thou hast spoken of, shall I be had in honour.
And I will yet be more vile than thus, and will be base in mine own sight: and of the maidservants which thou hast spoken of, of them shall I be had in honour.
I will be yet more vile than this, and will be base in my own sight: but of the handmaids of whom you have spoken, they shall honor me.
and I have been more vile than this, and have been low in mine eyes, and with the handmaids whom thou hast spoken of, with them I am honoured.'
And I will be yet more vile than this, and will be base in mine own sight: but of the handmaids of whom thou hast spoken, of them shall I be had in honor.
And I will be yet more vile than this, and will be base in mine own sight: but of the handmaids of whom thou hast spoken, of them shall I be had in honor.
And I will do even worse than this, and make myself even lower in your eyes: but the servant-girls of whom you were talking will give me honour.
I will be yet more vile than this, and will be base in my own sight. But of the handmaids of whom you have spoken, they shall honor me."
I am willing to shame and humiliate myself even more than this! But with the slave girls whom you mentioned let me be distinguished!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Deretter vendte David tilbake for å velsigne sitt hus. Michal, Sauls datter, gikk ut for å møte David og sa: Hvor herlig har ikke Israels konge vært i dag, da han opptrådte så lite verdig foran tjenestepikene blant sine tjenere!
21 David sa til Michal: Det var foran Herren som valgte meg fremfor din far og hele hans hus for å sette meg som hersker over Herrens folk, over Israel; derfor vil jeg spille for Herren.
30 Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa faktisk at huset ditt og huset til din far skulle gå foran meg for evig; men nå sier HERREN: La det være langt borte fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lett ansett.
21 Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, slik at hun kan bli et redskap for å fange ham, og filistrenes hånd kan ramme ham. Derfor sa Saul til David: 'Du skal i dag bli min svigersønn i den ene av de to.'
22 Saul befalte sine tjenere og sa: 'Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg: vær derfor kongens svigersønn.'
23 Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. Og David sa: 'Synes dere det er lett å være kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med lav anseelse?'
24 Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
16 Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
17 Og dette var en liten ting for deg, Gud; du har også talt om din tjener sin ett for lengre tid fremover og har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
18 Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.
8 Og han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle se på en slik død hund som meg?
16 Og da arken til Herren kom inn i Davids by, så Michal, Sauls datter, ut gjennom et vindu og så kong David hoppe og danse for Herren; og hun foraktet ham i sitt hjerte.
6 Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en skam for mennesker, og foraktet av folket.
8 Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette; men nå ber jeg deg, fjern din tjener sin skyld, for jeg har handlet tåpelig.
13 Og hva skal bli av min skam? Og du vil bli betraktet som en av de tåpelige i Israel. Nå ber jeg deg, tal til kongen; for han vil ikke hindre meg fra deg."
18 Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
19 Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om tilstanden til huset mitt for din tjener for en lang tid fremover. Og er dette menneskers måte, Herre Gud?
20 Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
8 Og jeg gav deg din herres hus og konene hans til deg, og gav deg huset til Israel og Juda; og dersom dette ikke var nok, ville jeg ha gitt deg enda flere ting.
17 Og Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone: vær bare tapper for meg og kjempe for Herrens kamper. Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men la filistrene ta ham.'
18 David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars hus i Israel, at jeg skulle bli svigersønn til kongen?'
30 Så sa han: Jeg har syndet; men ære meg nå jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og før Israel, og kom tilbake til meg så jeg kan tilbe Herren din Gud.
29 Og det skjedde, da HERRENs paktark kom til Davids by, at Michal, Sauls datter, som så ut av vinduet, så kong David danse og spille; og hun foraktet ham.
28 For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
23 Derfor fikk ikke Michal, Sauls datter, noe barn inntil sin dødsdag.
30 Da gikk filistrenes ledere ut; og etter at de var ute, opptrådte David klokere enn alle Sauls tjenere; så hans navn ble høyt respektert.
15 Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
16 For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
6 Derfor angrer jeg, og omvender meg i støv og aske.
26 Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg som det synes ham rett.
5 Hvis dere virkelig ønsker å heve dere over meg og påpeke min skam,
20 For din tjener vet at jeg har syndet; derfor, her er jeg kommet først denne dagen av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre kongen.
16 Ikke se på din tjenestekvinne som en ugudelig kvinnen; for av overfloden av min klage og sorg har jeg talt så langt.
24 Og, se, slik som ditt liv var veldig verdifullt i mine øyne i dag, la mitt liv være svært verdifullt i Herrens øyne, og la ham redde meg ut av all nød.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg vil ikke mer gjøre deg noe vondt, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag; se, jeg har vært en tåpe og har gått på vill veier.
19 Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
24 Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
15 Har jeg da begynt å spørre Gud for ham? Langt ifra meg: la ikke kongen legge skylden på sin tjener, eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken noe.
41 Og hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener for å vaske føttene til tjenestene til min herre.
8 For din tjener har avgitt et løfte mens jeg oppholdt meg i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
22 Slik og mer skal Gud gjøre med Davids fiender, dersom jeg lar noen av de som urinerer mot muren, bli igjen av alt som tilhører ham, ved morgenlyset.
24 Jeg var også rettferdig for ham, og har holdt meg fra min urett.
31 ... skal du likevel dytte meg ned i gjørma, og klærne mine vil være avskyelige for meg.
19 Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjenestegjøre for hans sønn? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i ditt nærvær.
12 For du gjorde dette i hemmelighet; men jeg vil gjøre dette offentlig for hele Israel og under solen.
8 Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?
2 Min sjel vil skryte av Herren; de ydmyke skal høre det og bli glade.
25 Min lovprisning skal være av deg i den store menigheten; jeg vil innfri mine løfter foran dem som frykter deg.
27 Se, derfor har jeg strukket ut min hånd mot deg, og har minsket din vanlige mat, og levert deg til viljen til dem som hater deg, filisterkvinnene, som skammer seg over din skamløse måte.