2 Korinterbrev 7:12
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, eller for ham som led urett, men for at vår omsorg for dere i Guds nærvær skulle framstå for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, eller for ham som led urett, men for at vår omsorg for dere i Guds nærvær skulle framstå for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.
Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
Derfor, da jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den skyld den som begikk urett, eller for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Gud skulle tydeliggjøres.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
So even though I wrote to you, it was not for the sake of the one who did the wrong or for the sake of the one who was wronged, but to reveal to you, in the sight of God, your earnestness on our behalf.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, eller for den som led urett, men for å åpenbare for dere ivrigheten vår for dere for Guds åsyn.
Derfor, naar jeg og skrev eder til, saa var det ikke for dens Skyld, som gjorde Uret, ikke heller for dens Skyld, som led Uret, men paa det at vor Iver for eder skulde blive aabenbar hos eder for Guds Aasyn.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Derfor, da jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den som hadde gjort urett, eller for den som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skulle bli åpenbar for dere.
Therefore, though I wrote to you, I did not do it for the sake of him who had done the wrong, nor for the sake of him who suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear to you.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
Om jeg så skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbart for dere for Guds åsyn.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
Så selv om jeg sendte dere et brev, var det ikke bare for den mannen som gjorde urett, eller for den som det ble gjort urett mot, men for at deres sanne omsorg for oss skulle bli klar for Gud.
Wherfore though I wrote vnto you I did it not for his cause that did hurte nether for his cause that was hurte: but that oure good mynde whych we have towarde you in the sight of god myght appere vnto you.
Wherfore though I wrote vnto you, yet is it not done for his cause that dyd hurte, nether for his cause that was hurte, but that youre diligence (which ye haue for vs in the sighte of God) mighte be manifest wt you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I did not it for his cause that had done the wrong, neither for his cause that had the iniurie, but that our care toward you in the sight of God might appeare vnto you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I dyd it not for his cause that had done the hurt, neither for his cause that was hurt: but that your good minde to vswarde myght appeare among you in the syght of God.
¶ Wherefore, though I wrote unto you, [I did it] not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
If, then, I also wrote to you -- not for his cause who did wrong, nor for his cause who did suffer wrong, but for our diligence in your behalf being manifested unto you before God --
So although I wrote unto you, I `wrote' not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So although I wrote unto you, I [wrote] not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So though I sent you a letter, it was not only because of the man who did the wrong, or because of him to whom the wrong was done, but so that your true care for us might be made clear in the eyes of God.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
So then, even though I wrote to you, it was not on account of the one who did wrong, or on account of the one who was wronged, but to reveal to you your eagerness on our behalf before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Se nå, dette samme, at dere sorget på en guddommelig måte, hva iver det fremkalte i dere, hva renhet, hva indignasjon, hva frykt, hva ivrig ønske, hva iver, hva gjengjeld! I alle ting har dere vist dere klare i denne saken.
13For hva er dere dårligere enn andre menigheter, unntatt at jeg ikke har vært en belastning for dere? Tilgi meg denne feilen.
14Se, for tredje gang er jeg klar til å komme til dere; og jeg vil ikke være en belastning for dere: for jeg søker ikke det som tilhører dere, men dere: for barna skal ikke samle opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
7Og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han fikk fra dere, da han fortalte oss om deres sterke ønsker, deres sorg; slik at jeg gledet meg enda mer.
8For selv om jeg gjorde dere triste med et brev, angrer jeg ikke på det; selv om jeg først gjorde det, merker jeg at brevet har gjort dere triste, om enn bare for en tid.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi dere sorget på en guddommelig måte: for dere ble triste til omvendelse, slik at dere ikke fikk skade av oss.
2For hvis jeg gjør dere triste, hvem kan da glede meg, annet enn den som er trist for min skyld?
3Og jeg skrev dette til dere for ikke å få sorg fra dem jeg burde glede meg over; jeg har tillit til dere alle, at min glede også er deres glede.
4For med mye affliction og tårer skrev jeg til dere; ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skulle forstå den kjærligheten jeg har for dere.
5Men dersom noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg trist, bare delvis, for ikke å påføre dere unødvendig byrde.
13Derfor ble vi trøstet ved deres trøst: ja, og vi gledet oss enda mer over gleden til Titus, fordi hans ånd ble fornyet av dere alle.
14For hvis jeg har rost dere til ham, føler jeg meg ikke flau; men som vi talte alt til dere i sannhet, slik er vår ros, som jeg gjorde for Titus, sannhet.
15Og hans følelser for dere er enda sterkere, mens han husker deres lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og beven.
16Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.
2Ta imot oss; vi har ikke gjort noe galt mot noen, vi har ikke korrumpert noen, vi har ikke bedratt noen.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere; som jeg har sagt før, dere er i hjertet mitt for å dele liv og død med dere.
4Stor er min frimodighet overfor dere, jeg er veldig glad i dere: jeg er fylt med trøst, jeg er utrolig glad i all vår trengsel.
7Derfor bør dere i stedet tilgi ham og støtte ham, så han ikke blir overveldet av sorg.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte kjærligheten deres til ham.
9For jeg skrev også for å vite deres lydighetsbevis i alt.
10For de dere tilgir, tilgir jeg også; for hvis jeg tilgav noe, tilgav jeg det for deres skyld i Kristus.
17Fikk jeg noe ut av dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
18Jeg ønsket Titus, og med ham sendte jeg en bror. Fikk Titus noe ut av dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Vandret vi ikke i de samme stegene?
19Igjen, tror dere at vi unnskylder oss? Vi taler foran Gud i Kristus: men vi gjør alt dette, for å bygge dere opp, kjære venner.
12For vi fremmer ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere anledning til å rose oss, så dere kan ha noe å svare dem som skryter av det ytre, og ikke av hjertet.
7For vi har stor glede og trøst i kjærligheten din, fordi de hellige blir oppfrisket av deg, bror.
8Derfor, selv om jeg kunne være direkte i Kristus for å beordre deg det som er riktig,
10Derfor skriver jeg disse tingene mens jeg er fraværende, for å unngå å måtte være hard når jeg er til stede, i henhold til den makt som Herren har gitt meg til oppbyggelse, og ikke til ødeleggelse.
12For vår glede er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og gudsfrykt, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har hatt vår ferd i verden, og enda mer overfor dere.
13Jeg mener ikke at andre skal ha lettelse for andre med en byrde for dere:
7Har jeg begått en fornærmelse ved å sette meg selv lavere, så dere kan bli hevet opp, fordi jeg har forkynt dere Guds evangelium gratis?
11Hvorfor? fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette med, for jeg vil hindre dem som ønsker anledninger, så hvor de er stolte, skal de bli funnet som vi.
8For selv om jeg skulle rose meg noe mer av vår autoritet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til deres ødeleggelse, skammer jeg meg ikke.
9For at jeg ikke skal fremstå som om jeg vil skremme dere med brev.
20Og vi unngår dette, så ingen skal bebreide oss for denne overfloden vi forvalter.
21Vi sørger for ære saker, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet av deres tro i all vår trengsel og nød:
24Derfor, vis dem, og for menighetene, beviset på deres kjærlighet, og vårt skryt av dere.
18Hvis han har gjort deg urett, eller skylder deg noe, vennligst legg det på min konto;
7Nå er det en alvorlig feil blant dere, fordi dere går til retten med hverandre. Hvorfor tar dere ikke imot urett? Hvorfor lar dere ikke være å bli svindlet?
10Jeg har tillit til dere gjennom Herren, at dere ikke vil ha en annen mening; men han som forstyrrer dere, skal få sin dom.
23Videre kaller jeg Gud til vitne på min sjel, at for å skåne dere, kom jeg ikke ennå til Korint.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det unødvendig for meg å skrive til dere om dette.
7Nå ber jeg Gud om at dere ikke gjør noe ondt; ikke for at vi skal se godkjente ut, men for at dere skal gjøre det som er troverdig, selv om vi fremstår som forkastede.
8Jeg snakker ikke som om det var et påbud, men som en respons til andres iver, for å vise ektheten av deres kjærlighet.
7Det er riktig for meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvaret av evangeliet, er dere alle delaktige i min nåde.
10Men jeg gledet meg stort i Herren, at nå, endelig, har dere vist omsorg for meg igjen; dere har vært bekymret, men dere manglet anledning.
9Ikke fordi vi ikke har makt, men for å gjøre oss selv til et eksempel for dere å følge.
16Men takk være Gud, som har lagt sterk omsorg i hjertet til Titus for dere.