2 Kongebok 19:26
Derfor var innbyggerne der av liten styrke; de var forferdet og forvirret; de var som gresset på marken, og som det grønne urtet, som gresset på takene, og som kornet som blir skadet før det vokser opp.
Derfor var innbyggerne der av liten styrke; de var forferdet og forvirret; de var som gresset på marken, og som det grønne urtet, som gresset på takene, og som kornet som blir skadet før det vokser opp.
Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.
Deres innbyggere, kraftløse, har vært skrekkslagne og skamfulle. De var som gresset på marken og som grønne urter, som gresset på hustakene, som visner før kornstengelen.
Deres innbyggere hadde liten styrke, de ble nedbøyd og forvirret, de var som gresset på marken og som den grønne urten, som gresset på hustakene og som tørket korn før det vokste opp.
Beboerne der var maktesløse, skremte og skamfulle. De var som gresset på marken, grønne urter, høy på taket, korn svidd av før det vokste.
«Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme, de ble som gress på marken, som grønne vekster, som gress på hustak hvor vinden tørker det bort.»
«Derfor har deres innbyggere liten kraft; de er motløse og forvirret, som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på takene, visnet før det blir voksende.»
Derfor var deres folk svake; de ble forferdet og forvirret – som engress, som friskt grønt urt, som gress på hustakene, og som korn som er knust før det hadde begynt å spire.
«Derfor har deres innbyggere liten kraft; de er motløse og forvirret, som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på takene, visnet før det blir voksende.»
Deres innbyggere ble maktesløse, de ble skremt og ydmyket, de ble som gress på marken, som grønt gress, som gress på takene som svis bort før det vokser opp.
Their inhabitants were powerless; they were dismayed and confounded. They were like plants of the field, tender grass, vegetation sprouting on the roofs, scorched before it can grow.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og skammet seg. De ble som gress på marken, som ømme skudd av grønt, som gress på hustak og avsvidd korn før det vokser opp.
Og de, som boe deri, bleve afmægtige, vare knuste og beskjæmmede; de bleve som Græs paa Marken og som de grønne Urter, som Hø paa Tagene og som Korn, der visner, før det staaer (i Ax).
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Derfor har deres innbyggere liten styrke, de er redde og forvirrede; de er som gresset på marken, som den grønne urteveksten, som gress på hustakene, brent før det vokser.
Therefore their inhabitants were of little power, they were dismayed and confounded; they were like the grass of the field, and like the green herb, like the grass on the housetops, and like grain blighted before it is grown up.
Derfor hadde deres innbyggere liten makt, de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, og som korn som er brent av før det er grodd opp.
'Deres innbyggere, med svake hender, skjelver, er forvirret og lik gryende planter, som spirer av bakken, grønt gress, hagegress, som er tørket av vinden før det vokser opp.'
Derfor hadde deres innbyggere liten makt, de ble forskrekket og skammet seg; de var som gresset på marken, og som den grønne urten, som gresset på hustakene og som kornet som har visnet før det vokser opp.
Deres innbyggere var ribbet for krefter, de ble forfærdet og skamfulle; de var som gress på marken, som grønt gress, som gress på hustak, visnet før det vokser.
Therefore their inhabitants{H3427} were of small{H7116} power,{H3027} they were dismayed{H2865} and confounded;{H954} they were as the grass{H6212} of the field,{H7704} and as the green{H3419} herb,{H1877} as the grass{H2682} on the housetops,{H1406} and as grain blasted{H7711} before{H6440} it is grown up.{H7054}
Therefore their inhabitants{H3427}{(H8802)} were of small{H7116} power{H3027}, they were dismayed{H2865}{(H8804)} and confounded{H954}{(H8799)}; they were as the grass{H6212} of the field{H7704}, and as the green{H3419} herb{H1877}, as the grass{H2682} on the housetops{H1406}, and as corn blasted{H7711} before{H6440} it be grown up{H7054}.
& they that dwell therin, shal be faynte, and fearfull and a shamed, and shal be as the grasse vpon the felde, and as ye grene herbe and hay vpon the house toppes, that wythereth afore it be growne vp.
Whose inhabitants haue small power, and are afraid, & confounded: they are like the grasse of the field, and greene herbe, or grasse on ye house toppes, or as corne blasted before it be growen.
And the inhabiters of them shalbe of litle power, and faynt hearted, and confounded, and shalbe lyke the grasse of the field, or greene hearbe, or as the hay on the toppes of the houses, or as the corne that is vnripe & smitten with blasting.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were [as] the grass of the field, and [as] the green herb, [as] the grass on the housetops, and [as corn] blasted before it be grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blasted before it is grown up.
And their inhabitants `are' feeble-handed, They were broken down, and are dried up, They have been the herb of the field, And the greenness of the tender grass, Grass of the roofs, And blasted corn -- before it hath risen up!
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blasted before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blasted before it is grown up.
This is why their townsmen had no power, they were broken and put to shame; they were like the grass of the field and the green plant, like grass on the house-tops.
Therefore their inhabitants were of small power. They were dismayed and confounded. They were like the grass of the field, and like the green herb, like the grass on the housetops, and like grain blasted before it has grown up.
Their residents are powerless, they are terrified and ashamed. They are as short-lived as plants in the field, or green vegetation. They are as short-lived as grass on the rooftops when it is scorched by the east wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Har du ikke hørt lenge hvordan jeg har gjort dette, og fra gammel tid har planlagt det? Nå har jeg fått det til å skje, for at du skal bli ødelagt og til ruinhauger.
27 Derfor var innbyggerne deres maktesløse; de ble forferdet og forvirret, som gresset på marken, det grønne urtet, og som gresset på takene, som kornet som visner før det vokser.
6 La dem være som gresset på takene, som visner før det får vokse opp.
17 Frøene råtner under jorden, kornmagasinene ligger øde, låvene er ødelagt; for kornet har visnet.
18 Hvordan stønner dyrene! Storfe er fortvilet, fordi de ikke har beite; ja, sauflokkene er blitt ødelagt.
2 For de vil snart bli rykket opp som gresset, og visne som det grønne urtet.
24 Ja, de skal ikke bli plantet; ja, de skal ikke bli sådd; ja, deres avkom skal ikke ta rot i jorden; og han skal også blåse på dem, og de skal visne, og stormen skal ta dem bort som agner.
7 Gresset visner, blomsten falmer; for Herrens ånd blåser på dem: forvisso, folket er gress.
16 For å gjøre deres land øde, og til en evig vanære; enhver som går forbi, vil bli forbauset og riste på hodet.
11 Skam dere, å dere bønder; klag, å dere vinplukkere, over hvete og bygg; fordi innhøstingen har gått tapt.
25 Har du ikke hørt for lenge siden hvordan jeg har gjort dette, og fra gamle dager at jeg har formet det? Nå har jeg fått det til å skje, at du skal gjøre de befestede byene til ruinhauger.
6 For vannene i Nimrim har blitt øde; gresset er visnet, det finnes ikke noe grønt igjen.
24 De er opphøyet en kort stund, men forsvinner og blir ydmyket; de fjernes som alle andre, og kuttes av som kornaks.
19 Når det hagler, og det faller ned på skogen; og byen skal være i lavlandet.
24 Derfor, som ilden fortærer avskjæret, så skal deres rot bli som forråtnelse, og deres blomstring skal sveve bort; fordi de har forkastet Herrens lov, og foraktet ordet fra den Hellige av Israel.
37 Og de fredelige boligene er revet ned på grunn av Herrens harde vrede.
29 For de skal bli skamfulle over eiketrærne dere har begjært, og dere skal bli til sjenanse for hagene dere har valgt.
30 For dere skal bli som et eiketre hvis blader visner, og som en hage uten tilgang på vann.
6 Jeg har kuttet av nasjonene; tårnene deres er ødelagt; jeg har gjort gatene til øde, så ingen passerer; byene deres er blitt ødelagt, så det ikke finnes en eneste innbygger.
18 De er som halm for vinden, og som kaf som stormen blåser bort.
12 Mens det fortsatt er grønt og ikke er kuttet, visner det før andre urter.
17 Dine ledere er som gresshopper, og dine fyrster som de store gresshoppene, som leirer blant buskene på kalde dager, men når solen stiger, flykter de bort, og deres plass er ukjent.
19 Hvordan blir de brakt til ødeleggelse, som et lyn! De blir fullstendig omfavnet av terror.
10 Likevel skal den befestede byen stå forlatt, og boligene være øde, som en ødemark; der skal kalven beite, og der skal han ligge ned og fortære greinene.
12 Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned på bakken, og østvinden tørket opp frukten hennes; hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
26 Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken, og alle byene der ble ødelagt ved Herrens nærvær, og på grunn av hans sterke vrede.
12 Og folket skal være som brennende kalk; som torner i ild, skal de brenne.
3 Derfor skal de bli som skyen om morgenen, som tidlig dugg som svinner bort, som halm som drives bort av vinden, og som røyken som stiger opp fra peisen.
7 Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
36 Og på dem som er igjen av dere vil jeg sende en svakhet i hjertet deres i fiendens land; og lyden av et ristende blad skal jage dem; de skal flykte som om de flykter for sverdet, og de skal falle når ingen forfølger.
37 Og de skal falle en over den andre, som for et sverd, når ingen forfølger; og dere skal ikke ha styrke til å stå foran fiendene deres.
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, som de forlot, der skal det være øde.
12 Derfor skal Zion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli som ruiner, og fjellet til huset skal bli som høydene i skogen.
23 De skal hogge ned hennes skog, sier Herren, selv om den ikke kan bli undersøkt; for de er mer enn gresshoppa, og er talløse.
1 Slik har Herren Gud vist meg; og se, han dannet gresshopper i begynnelsen av den sene veksten; og, se, det var den sene veksten etter kongens slått.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og urtene i markene visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene utryddes; fordi de sier: 'Han vil ikke se vår skjebne.'
8 Og jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til et objekt for hissing; enhver som passerer forbi, skal bli forbauset og hyle mot all dens plager.
18 Og den skal fortære herligheten av hans skog og hans fruktbare marker; både kropp og sjel: de skal være som når en standardbærer svimer.
12 Og Herren har fjernet menneskene langt bort, og det vil være et stort frafall.
9 Jorden sørger og visner; Libanon er skammet og hogd ned; Sjaron er som en ørken; og Basan og Karmel gir ikke lenger frukt.
5 Videre skal mengden av dine fremmede være som støv, og flokken av de fryktede skal være som halm som blåser bort; ja, det skal skje plutselig.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes frukt på vinrankene; olivenhøsten vil svikte, og åkeren vil ikke gi noen avlinger; flokken vil skilles fra folden, og det vil ikke være storfe i stallene.
13 Derfor skal deres eiendom bli bytte, og husene deres en ødemark: de skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vintrær, men ikke drikke vinen derfra.
4 Jorden sørger, og visner; verden lider, og visner; de stolte folkemassene lider.
15 Der skal ilden fortære deg; sverdet skal hugge deg ned og fortære deg som en larve; bli mange som gresshopper.
16 Den er brent med ild, den er kappet ned: de går til grunne ved din irettesettelse.
11 På den dagen skal du la planten vokse; om morgenen skal du la frøene trives; men høsten skal bli en haug på en dag med sorg.
16 Det vil være en håndfull korn på jorden på toppen av fjellet; frukten derfra skal ristes som Libanon; og de i byen skal blomstre som gresset på jorden.
4 Og den strålende skjønnheten på hodet til den fete dalen skal bli en visnende blomst, som frukten som haster før sommeren; når man ser på den, blir den tatt før den er moden.
6 Om morgenen vokser det opp; om kvelden blir det hogd ned og visner.