2 Samuel 23:15
Og David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg vann fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg vann fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten!
David ble fylt av lengsel og sa: Hvem vil gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?
David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet etter og sa: 'Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem ved porten?'
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten?
David fikk da lyst på vann og sa: «Hvem vil gi meg noe vann fra brønnen ved Betlehems port?"
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David bar et sterkt ønske i sitt hjerte og sa: «Å, om jeg bare kunne få drikke av vannet i Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet etter vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved porten til Betlehem?»
David longed for water and said, 'Oh, that someone would give me water to drink from the well near the gate of Bethlehem!'
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehem, som er ved porten?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
Og David lengtet, og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that one would give me a drink of the water from the well of Bethlehem, which is by the gate!
David lengtet og sa: «Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved porten?
David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
And David{H1732} longed,{H183} and said,{H559} Oh that one would give me water{H4325} to drink{H8248} of the well{H953} of Beth-lehem,{H1035} which is by the gate!{H8179}
And David{H1732} longed{H183}{(H8691)}, and said{H559}{(H8799)}, Oh that one would give me drink{H8248}{(H8686)} of the water{H4325} of the well{H953} of Bethlehem{H1035}, which is by the gate{H8179}!
And Dauid was desyrous, and sayde: Wolde God yt some man wolde fetch me a drynke of water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate.
And Dauid longed, & saide: Oh that I had of the water that is in the wel by the gate of Bethlehem for to drynke.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which [is] by the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth and saith, `Who doth give me a drink of the water of the well of Beth-Lehem, which `is' by the gate?'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of water from the water-hole of Beth-lehem, by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og David var da i festningen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
17 Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
18 Og de tre brøt gjennom filistenes leir, og hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og tok det med seg og bragte det til David; men David ville ikke drikke av det, men hellte det ut for Herren.
19 Og han sa: Gud forby at jeg gjør dette: Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som har risikert livene sine? For med faren for sine liv bragte de det. Derfor ville han ikke drikke av det. Dette gjorde de tre mektigste.
16 Og de tre mektige mennene brøt gjennom filisternes leir, og hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og brakte det til David; men han ville ikke drikke av det, men helte det ut for Herren.
17 Og han sa, Det ville være en skam for meg, Herre, å gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.
14 Og David var da i en festning, og filisternes garnison var da i Betlehem.
11 Og de fant en egyptisk mann i marken, og førte ham til David, og ga ham brød, og han spiste; og de lot ham drikke vann;
12 Og de ga ham et stykke av en kake med fiken, og to klaser med rosiner: og da han hadde spist, kom ånden hans tilbake til ham; for han hadde ikke spist brød eller drukket vann i tre dager og tre netter.
18 Og han var veldig tørst, og kalte på Herren og sa: Du har gitt denne store frelsen i din tjeneres hånd; og nå skal jeg dø av tørste og falle i hendene på de uomskårne?
19 Men Gud åpnet et hulrom i kjeven, og der kom det vann ut; og da han hadde drukket, kom ånden hans tilbake, og han ble frisk: derfor kalte han navnet derav Enhakkore, som er i Lehi inntil denne dag.
25 Jeg har gravd og drukket vann; med sålen av føttene mine har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
17 Og tjeneren løp for å møte henne og sa, La meg få litt vann fra din krukke.
18 Og hun sa, Drikk, min herre: og hun skyndte seg, og senket krukken sin på hånden, og ga ham å drikke.
43 Se, jeg står ved brønnen med vann; og det skal skje, når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne, Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke;
1 Så kom det bud til David og sa: Se, filisterne kjemper mot Keilah, og de røver kornlagerne.
2 Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
3 Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
4 Da spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Stå opp, dra ned til Keilah; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
16 Og derfra gikk de til Beer, brønnen som Herren sa til Moses: "Saml folket, så vil jeg gi dem vann."
17 Da sang Israel denne sangen: "Kilde, spring opp; syng til den:
21 Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut av klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
19 Og han sa til henne: "Gi meg, jeg ber deg, litt vann å drikke; for jeg er tørst." Og hun åpnet en melkekartong, ga ham å drikke og dekket ham til.
11 Herren forby at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede; men ta nå spydet som ligger ved hodet hans, og krukken med vann, og la oss dra av sted.
12 Så tok David spydet og krukken med vann fra Sauls hode, og de gikk unna; ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de var alle sovnet av en dyp søvn fra Herren.
15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke fra dype kilder.
21 Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
15 Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
35 Og da hele folket kom for å få David til å spise kjøtt mens det ennå var dag, sverget David, og sa: Så må Gud gjøre med meg, og mer også, om jeg smaker brød, eller noe annet, til solen går ned.
15 Drikk vann fra din egen brønn;
24 Jeg har gravd og drukket fra fremmede kilder, og med sålen på føttene har jeg tørket ut alle elvene i beleirede steder.
10 Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
21 Etter at de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og gikk og fortalte kong David, og sa til ham: Stå opp og krysse vannet raskt; for slik har Ahitofel rådlagt mot deg.
45 Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
6 Jeg strekker ut hendene mine til deg: min sjel tørster etter deg, som en tørstende jord. Sela.
29 Og honning, smør, sauer, og ost av kyr, til David og folket som var med ham, for å spise; for de sa: Folket er sultne, utmattede, og tørste i ørkenen.
15 Kvinnen sa til ham, Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke tørster og ikke trenger å komme hit for å hente.
7 Og David bodde i slottet; derfor kalte de den Davids by.
1 Å Gud, du er min Gud; tidlig vil jeg søke deg: sjelen min tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et tørt og ørkenland, hvor det ikke finnes vann;
12 Da sa David: Vil mennene i Keilah overgi meg og mennene mine til Saul? Og Herren sa: De vil overgi deg.
1 Som hjorten lengter etter vannkildene, slik lengter min sjel etter deg, O Gud.
2 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud: når skal jeg komme og tre frem for Gud?
15 Min styrke er tørket ut som leire; tungen klistrer seg til kjeven, og du har ført meg ned i støvet.
25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte fram smør i et passende fat.
9 Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
14 Og kongen og alt folket som var med ham, kom slitne, og de hvilte seg der.
3 Åh, hvis jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! Slik at jeg kunne komme helt til hans trone!
21 Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
7 Og Saul fikk vite at David var kommet til Keilah. Og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd; for han er fanget, fordi han har gått inn i en by med porter og låser.
13 Se, jeg står her ved brønnen med vann; og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann: