Apostlenes gjerninger 21:40

Norsk King James

Og da han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen, og signaliserte med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da han ga ham tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da han ga tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga folket tegn med hånden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappene og ga folket tegn med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og nikket med hånden til folket. Og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk, og sa:

  • NT, oversatt fra gresk

    Da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og hevet hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så da han fikk tillatelse, stilte Paulus seg på trappene og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, snakket han til dem på hebraisk:

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Når han hadde gitt ham tillatelse, stod Paulus på trappene og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og gjorde et tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, begynte han å tale til dem på hebraisk og sa,

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og da han ga ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,

  • o3-mini KJV Norsk

    Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og vinket til folkemengden. Og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • gpt4.5-preview

    Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da kommandanten ga ham tillatelse, stilte Paulus seg opp på trappen og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When the commander had given him permission, Paul stood on the steps and gestured to the crowd with his hand. When there was a great silence, he addressed them in the Hebrew language, saying:

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Da han fikk lov, stod Paulus på trappen og gjorde tegn til folket om at de skulle være stille. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men der han havde tilstedt ham det, stod Paulus frem paa Trapperne og slog til Lyd med Haanden for Folket. Men der det var blevet meget stille, raabte han til dem i det ebraiske Sprog og sagde:

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew tongue, saying,

  • KJV 1769 norsk

    Når han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folkemengden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • KJV1611 – Modern English

    And when he had given him permission, Paul stood on the stairs, and motioned with his hand to the people. And when there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da han gav ham tillatelse, sto Paul opp på trappen, vinket til folket for å få ro. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk, og sa:

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappene, vinket med hånden til folket, og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk:

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da han hadde gitt ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folket med hånden. Da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappen og gjorde tegn til folket med hånden, og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew tongue, saying,

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    When he had geve him licece Paul stode on ye steppes and beckned with the honde vuto the people and ther was made a greate silence. And he spake vnto the in ye Ebrue tonge sayinge:

  • Coverdale Bible (1535)

    Whan he had geuen him lycence, Paul stode on the steppes, and beckened with the hande vnto the people. Now whan there was made a greate sylece, he spake vnto them in Hebrue, and sayde:

  • Geneva Bible (1560)

    And when he had giuen him licence, Paul stoode on the grieces, & beckened with the hand vnto the people: and when there was made great silence, hee spake vnto them in the Hebrewe tongue, saying,

  • Bishops' Bible (1568)

    And when he had geuen hym licence, Paul stoode on the stayres, & beckened with ye hande vnto the people: And whe there was made a great scilece, he spake vnto them in the Hebrue tongue, saying:

  • Authorized King James Version (1611)

    And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto [them] in the Hebrew tongue, saying,

  • Webster's Bible (1833)

    When he had given him permission, Paul, standing on the stairs, beckoned with his hand to the people. When there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And he having given him leave, Paul having stood upon the stairs, did beckon with the hand to the people, and there having been a great silence, he spake unto them in the Hebrew dialect, saying:

  • American Standard Version (1901)

    And when he had given him leave, Paul, standing on the stairs, beckoned with the hand unto the people; and when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew language, saying,

  • American Standard Version (1901)

    And when he had given him leave, Paul, standing on the stairs, beckoned with the hand unto the people; and when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew language, saying,

  • Bible in Basic English (1941)

    And when he let him do so, Paul, from the steps, made a sign with his hand to the people, and when they were all quiet, he said to them in the Hebrew language,

  • World English Bible (2000)

    When he had given him permission, Paul, standing on the stairs, beckoned with his hand to the people. When there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the commanding officer had given him permission, Paul stood on the steps and gestured to the people with his hand. When they had become silent, he addressed them in Aramaic,

Henviste vers

  • Apg 12:17 : 17 Men han gjorde tegn til dem med hånden om å være stille og forklarte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så dro han bort og gikk til et annet sted.
  • Joh 5:2 : 2 Nå er det i Jerusalem, ved saueporten, et basseng som på hebraisk kalles Bethesda, og som har fem søyler.
  • Apg 22:2 : 2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,
  • Apg 26:14 : 14 Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stikke deg mot piggene."
  • Apg 21:35 : 35 Og da han kom opp på trappen, skjedde det slik at han ble båret av soldatene på grunn av folkemassens vold.
  • Åp 9:11 : 11 Og de hadde en konge over seg, som er engelen av avgrunnen, hvis navn på hebraisk er Abaddon, men på gresk kalles han Apollyon.
  • Åp 16:16 : 16 Og han samlet dem sammen til et sted som på hebraisk heter Armageddon.
  • Joh 19:13 : 13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut, og satte seg ned på dommersetet på et sted som kalles Pavement, men på hebraisk Gabbata.
  • Joh 19:17 : 17 Og han bar sitt eget kors og gikk ut til stedet som kalles hodeskalleplassen, som på hebraisk kalles Golgata:
  • Joh 19:20 : 20 Denne innskriften leste mange av jødene; for stedet der Jesus ble korsfestet, var nær byen; og den var skrevet på hebraisk, gresk og latin.
  • Apg 6:1 : 1 Og i de dager, da antallet av disiplene vokste, oppstod det klager fra grekerne mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige omsorgen.
  • Apg 13:16 : 16 Da stod Paulus opp og gestikulerte med hånden og sa: Menn i Israel, og dere som frykter Gud, lytt til meg.
  • Apg 19:33 : 33 Og de dro Alexander ut av mengden, jødene satte ham frem. Og Alexander gjorde tegn med hånden og ville ha forsvart seg for folket.
  • 2 Kong 9:13 : 13 Da skyndte de seg og tok hver sin kappe, og la den under ham på toppen av trappen, og blåste i trompeter og sa: "Jehu er konge!"
  • Luk 23:38 : 38 Og en inskripsjon ble også skrevet over ham med greske bokstaver, latinske bokstaver og hebraiske bokstaver: DETTE ER JØDENES KONGE.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.

    2Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,

  • 39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.

  • 78%

    15Og etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogelederne til dem og sa: Mennesker, brødre, har dere noen formaning til folket, så si frem.

    16Da stod Paulus opp og gestikulerte med hånden og sa: Menn i Israel, og dere som frykter Gud, lytt til meg.

    17Israels folks Gud utvalgte våre fedre og hevet folket mens de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy hånd førte han dem ut derfra.

  • 73%

    36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham.

    37Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?

  • 72%

    27Og da de syv dagene nesten var gått, kom jødene fra Asia, og da de så ham i tempelet, rørte de opp hele folket, og la hender på ham,

    28og ropte: Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, loven, og dette stedet; han har også ført grekere inn i tempelet og dermed urent for dette hellige stedet.

    29For de hadde før sett sammen med ham i byen Trophimus, en efesier, som de antok at Paulus hadde ført inn i tempelet.

    30Og hele byen ble opprørt, og folket samlet seg; og de tok Paulus og dro ham ut av tempelet; og umiddelbart ble dørene stengt.

    31Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.

    33Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.

    34Og noen ropte en ting, og noen en annen, blant mengden; og da han ikke kunne se klarheten i forvirringen på grunn av tumulten, befalte han at Paul skulle bli ført inn i festningen.

  • 71%

    18Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.

    19Da tok hærføreren ham ved hånden og gikk med ham til side privat, og spurte ham: Hva er det du har å fortelle meg?

    20Og han sa: Jødene har avtalt å be deg om at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer presis informasjon om ham.

  • 71%

    19Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.

    20Og da de hørte dette, herliggjorde de Herren, og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusen jøder det er som tror; og de er alle ivrige etter loven.

  • 17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."

  • 70%

    9Han hørte Paulus tale; han så på ham og innså at han hadde tro til å bli helbredet.

    10sa han med høy stemme: Stå opp på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.

  • 1Da sa Agrippa til Paulus: "Du kan snakke." Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.

  • 12Da ble alle stille og lyttet til Barnabas og Paulus som forklarte hvilke mirakler og tegn Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.

  • 10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.

  • 18Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.

  • 33Og de dro Alexander ut av mengden, jødene satte ham frem. Og Alexander gjorde tegn med hånden og ville ha forsvart seg for folket.

  • 1Og etter at opprøret var stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem, og dro til Makedonia.

  • 68%

    9Og det oppstod et stort rop; og de skriftlærde som var av fariseernes parti, sto opp og stridte og sa: Vi finner ingen vondskap på denne mannen: men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.

    10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.

  • 30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.

  • 36Og da han hadde sagt dette, kneelte han ned og ba med dem alle.

  • 67%

    21Og han sa til meg: Dra bort, for jeg vil sende deg langt herfra til hedningene.

    22Og de ga ham oppmerksomhet, og hevet så sine stemmer og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for det er ikke passende at han skal leve.

    23Og mens de ropte og kastet av seg klærne sine, og kastet støv opp i luften,

  • 41Og da han hadde sagt dette, sendte han forsamlingen bort.

  • 30Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.

  • 15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.

  • 21For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.

  • 6Men da de motsatte seg ham og talte hånlig, ristet han av seg klærne og sa til dem: 'Deres blod er på deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.'

  • 12Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.

  • 22Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet: for han signaliserte til dem, og forble stum.

  • 14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:

  • 2Og etter at han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Siden vi gjennom deg nyter stor fred, og at mange verdige gjerninger blir gjort for denne nasjonen takket være deg,

  • 23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.

  • 4Og de som stod ved ham sa: Ser du slik til Guds yppersteprest?