Apostlenes gjerninger 22:27

Norsk King James

Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    24Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.

    25Og da de bandt ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og uten dom?

    26Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.

  • 85%

    28Og den øverste offiseren svarte: Med en stor sum fikk jeg friheten. Og Paulus sa: Men jeg ble født fri.

    29Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.

    30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.

  • 37Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?

  • 77%

    17Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham.

    18Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.

    19Da tok hærføreren ham ved hånden og gikk med ham til side privat, og spurte ham: Hva er det du har å fortelle meg?

  • 76%

    31Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.

    33Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.

    34Og noen ropte en ting, og noen en annen, blant mengden; og da han ikke kunne se klarheten i forvirringen på grunn av tumulten, befalte han at Paul skulle bli ført inn i festningen.

  • 72%

    16Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.

    17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."

    18Som de hadde undersøkt meg, ville de ha latt meg gå, for det fantes ingen grunn for dødsstraff mot meg.

  • 22Så lot hærføreren den unge mannen dra, og befalte ham: Pass på at du ikke forteller noen om det du har vist meg.

  • 39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.

  • 27Denne mannen ble tatt av jødene, og skulle ha blitt drept av dem: så kom jeg med en hær, og reddet ham, idet jeg forstod at han var romer.

  • 71%

    10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.

    11Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.

  • 10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.

  • 71%

    22Og da Felix hørte disse tingene, idet han hadde bedre forståelse av denne veien, avviste han dem og sa: "Når Lysias, den øverste kaptein, kommer ned, vil jeg forstå sakens innhold."

    23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.

  • 70%

    10Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'

    11For hvis jeg har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke for døden, men hvis de ikke har bevis for anklagene mot meg, kan ingen levere meg til dem. Jeg appellerer til Caesar.

    12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: 'Har du appellert til Cesar? Til Cesar skal du gå.'

  • 8Mens han forsvaret seg, sa han: 'Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot templet, eller mot Caesar.'

  • 70%

    36Og fangevokteren sa disse ordene til Paulus: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra av sted, og gå i fred.

    37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.

    38Og sergeantene rapporterte disse ordene til magistratene; og de fryktet, da de hørte at de var romere.

  • 11Og Jesus sto foran guvernøren, og guvernøren spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Og Jesus sa til ham: 'Du sier det.'

  • 69%

    15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.

    16Og til dem svarte jeg: 'Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden, før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt, og får lov til å forsvare seg mot de anklagene som er rettet mot ham.'

    17Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.

  • 1Da sa Agrippa til Paulus: "Du kan snakke." Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.

  • 24Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

  • 34Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Og da han forstod at han var fra Kilikia;

  • 3Og Pilatus spurte ham og sa: Er du jødenes konge? Og han svarte ham og sa: Du sier det.

  • 7Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,

  • 1Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.

  • 68%

    30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.

    31Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.

  • 2Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Og han svarte: Du sier det.

  • 15Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus som du forfølger."

  • 8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

  • 32Da sa Agrippa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde anket."

  • 20Siden jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra opp til Jerusalem for å bli dømt over disse sakene.