Apostlenes gjerninger 23:1
Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."
Paul så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd i en god samvittighet for Gud inntil i dag."
Paulus så rett på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud fram til denne dag.
Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.
Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.
Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så intenst på rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Gazing intently at the council, Paul said, 'Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God up to this day.'
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
Da saae Paulus stivt paa Raadet og sagde: I Mænd, Brødre! jeg haver med al god Samvittighed vandret for Gud indtil denne Dag.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paul, earnestly looking at the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."
Paulus så nøye på Rådet og sa: 'Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud til denne dag.'
Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
Paul behelde the counsell and sayde: men and brethre I have lived in all good coscience before God vntill this daye.
Paul behelde the councell, and sayde: Ye men and brethren, I haue lyued with all good conscience before God vnto this daye:
And Paul behelde earnestly the Councill, and sayde, Men and brethren, I haue in all good conscience serued God vntill this day.
And Paul earnestlie beholdyng the counsell, saide: Men & brethren, I haue lyued in al good conscience before God vntyll this day.
¶ And Paul, earnestly beholding the council, said, Men [and] brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
And Paul having earnestly beheld the sanhedrim, said, `Men, brethren, I in all good conscience have lived to God unto this day;'
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking fixedly at the Sanhedrin, said, My brothers, my life has been upright before God till this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
Paul looked directly at the council and said,“Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God to this day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19De burde være her foran deg og anklage meg, hvis de har noe imot meg.
20Eller la disse her si, om de har funnet urett i meg, mens jeg stod foran rådet,
21med unntak av dette at jeg ropte midt i dem: "Når det gjelder oppstandelsen av de døde, er jeg i dag blitt spurt om dette av dere."
16Og i dette arbeider jeg med meg selv, for alltid å ha en samvittighet feilfri både mot Gud og mennesker.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, samvittigheten min vitner også om meg i Den Hellige Ånd,
10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.
11For at du skal forstå, det er bare tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe."
1Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
18Be for oss: for vi stoler på at vi har en god samvittighet, og ønsker å leve ærlig i alt.
8Mens han forsvaret seg, sa han: 'Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot templet, eller mot Caesar.'
2Og ypperstepresten Ananias befalte dem som stod ved ham å slå ham på munnen.
3Da sa Paulus til ham, Gud skal slå deg, du hvitkalkede mur: for sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?
4Og de som stod ved ham sa: Ser du slik til Guds yppersteprest?
5Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest: for det står skrevet: Du skal ikke tale vondt om din folks ledere.
6Men da Paulus innså at den ene delen var saddukeer og den andre fariseer, ropte han ut i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer: for håpet om oppstandelsen av de døde blir jeg nå stilt for retten.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
10Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'
11Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den veien som de kaller kjetteri, tilber jeg Gud, min fars Gud, og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
4Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.
5De som kjenner meg fra begynnelsen kan vitne om at jeg levde som fariseer i den mest strenge sekten av vår tro.
15Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.
1Da sa Agrippa til Paulus: "Du kan snakke." Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
2Jeg tenker på meg selv med glede, kong Agrippa, fordi jeg i dag skal svare på alt jeg er anklaget for av jødene.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
16Og til dem svarte jeg: 'Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden, før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt, og får lov til å forsvare seg mot de anklagene som er rettet mot ham.'
17Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.
18Da anklagerne sto frem, fremførte de ikke de anklagene jeg hadde forventet.
23Videre kaller jeg Gud til vitne på min sjel, at for å skåne dere, kom jeg ikke ennå til Korint.
22Når jeg derfor har fått hjelp fra Gud, fortsetter jeg inntil denne dag, og vitner for både små og store, uten å si noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle komme:
12Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
26Derfor vitner jeg for dere i dag, at jeg er ren for blodet av alle mennesker.
27For jeg har ikke unnlatt å erklære for dere hele Guds råd.
15Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
29Og Paulus sa: "Jeg ville til Gud, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, var både nesten og helt som jeg er, unntatt disse lenkene."
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.
9Og det oppstod et stort rop; og de skriftlærde som var av fariseernes parti, sto opp og stridte og sa: Vi finner ingen vondskap på denne mannen: men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
25Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.
9Da Saul (som også kalles Paulus), fylt med Den Hellige Ånd, rettet blikket mot ham,
18Da de kom til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg har vært med dere siden første dag jeg kom til Asia, i alle tider.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
20Og da blodet fra din martyr Stefan ble utøst, sto jeg også der og samtykket til hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
19Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.
3Jeg er en jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel og undervist etter lovens perfekte måte. Jeg var ivrig etter Gud, slik som dere alle er i dag.
12For vår glede er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og gudsfrykt, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har hatt vår ferd i verden, og enda mer overfor dere.
13For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg forfulgte Guds menighet uten mål og mening og herjet den:
13Kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
20Og han sa: Jødene har avtalt å be deg om at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer presis informasjon om ham.