Apostlenes gjerninger 27:25
Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.
Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.
Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.
Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn; for jeg tror på Gud at det skal skje på den måten som det er blitt sagt til meg.
Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg
Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.
Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.
Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.
Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.
So take courage, men, because I believe God that it will be just as I was told.
Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå nettopp som det er blitt sagt til meg.
Derfor, I Mænd! værer ved et godt Mod; thi jeg troer Gud, at det skal saaledes vorde, ligesom mig er sagt.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even as it was told me.
Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.
Therefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it will be just as it was told to me.
Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud, at det vil bli slik som det er sagt til meg.
Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.
Wherfore Syrs be of good chere: for I beleve God that so it shalbe even as it was tolde me.
Wherfore syrs be of good cheare: for I beleue God, yt it shal come so to passe, as it was tolde me.
Wherefore, sirs, be of good courage: for I beleeue God, that it shall be so as it hath bene tolde me.
Wherfore syrs be of good cheare: for I beleue God, that it shalbe euen as it was tolde me.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even as it was told me.
Therefore, sirs, cheer up! For I believe God, that it will be just as it has been spoken to me.
wherefore be of good cheer, men! for I believe God, that so it shall be, even as it hath been spoken to me,
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even so as it hath been spoken unto me.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even so as it hath been spoken unto me.
And so, O men, be of good heart, for I have faith in God that it will be as he said to me.
Therefore, sirs, cheer up! For I believe God, that it will be just as it has been spoken to me.
Therefore keep up your courage, men, for I have faith in God that it will be just as I have been told.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.
18Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
19Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.
21Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'
22Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.
23For denne natt stod Guds engel ved min side, han som jeg tilhører, og som jeg tjener,
24Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
26Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.
27Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;
11Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
9Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
10Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.'
11Likevel trodde senturionen mer på skipets styrmann og eieren enn på det som ble sagt av Paul.
12Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest.
13Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.
11Men vi tror at gjennom Herren Jesus Kristi nåde skal vi bli frelst som dem.
11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
36Da ble de alle glade, og de tok også noe å spise.
37Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.
29Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.
30Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
31Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
6Men de så på ham, ventet på at han skulle svulme opp eller falle døende om; men etter en lang stund, da de så at han ikke hadde fått noen skade, ombestemte de seg og sa at han var en gud.
40Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.
41Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.
43Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:
44Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
11Derfor, enten det er jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.
25Og med denne tilliten vet jeg at jeg skal fortsette sammen med dere alle for deres fremgang og glede i troen;
27Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
50For de så ham alle sammen, og blei redde. Og straks talte han med dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde.
16Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.
13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
14Og da han ikke lot seg overtale, ga vi etter, og sa: Herre, la din vilje skje.
29Og Paulus sa: "Jeg ville til Gud, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, var både nesten og helt som jeg er, unntatt disse lenkene."
15Da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss så langt som til Appii Forum og de tre vertshus; da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.
6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;
13Vi har den samme troens ånd, i tråd med det som er skrevet: «Jeg trodde, og derfor talte jeg»; så tror vi også, og derfor taler vi.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet av deres tro i all vår trengsel og nød:
10Da han hadde sett visjonen, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sikkert forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den veien som de kaller kjetteri, tilber jeg Gud, min fars Gud, og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
22Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
1Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
13Og vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, da vi planla å ta Paulus om bord, for han hadde bestemt seg for å gå til fots.