Apostlenes gjerninger 6:15
Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt lyste som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, festet blikket stivt på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, idet de stirret fast på ham, så at hans ansikt lignet det til et engleansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet så intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who were sitting in the council looked intently at him and saw that his face was like the face of an angel.
Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
Og da alle de, som sadde i Raadet, stirrede paa ham, saae de hans Ansigt som en Engels Ansigt.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his fe as it had been the fe of an angel.
Alle som satt i rådet så konstant på ham, og la merke til at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who sat in the council, looking intently at him, saw his face as the face of an angel.
Alle som satt i rådet stirret på ham og så at ansiktet hans så ut som ansiktet til en engel.
Da de så ham, var alle i rådet oppmerksomme på hans ansikt, som så ut som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, rettet blikket mot ham, så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet, betraktet ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
And all that sate in ye counsell loked stedfastly on him and sawe his face as it had bene the face of an angell.
And all they that sat in the councell, loked vpo him and sawe his face as the face of an angell.
And as all that sate in the Councill, looked stedfastly on him, they saw his face as it had bene the face of an Angel.
And all that sate in the counsell, loking stedfastly on him, saw his face as it had ben the face of an angell.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
and gazing at him, all those sitting in the sanhedrim saw his face as it were the face of a messenger.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all those who were in the Sanhedrin, looking at him, saw that his face was like the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
All who were sitting in the council looked intently at Stephen and saw his face was like the face of an angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Da de hørte disse tingene, ble de pinte i hjertet, og de knasset tennene mot ham.
55Men han, fylt med Den Hellige Ånd, så fast opp til himmelen, og så Guds herlighet, og Jesus stående på Guds høyre hånd,
56og sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen står på Guds høyre side.
57Da ropte de med høy røst, stappet ørene igjen, og stormet frem mot ham.
12Og de opprørte folket, de eldste og skriftlærde, og angrep ham og grep ham og førte ham til rådet.
13Og de tilkalte falske vitner som sa: Denne mannen snakker blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven.
14For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre tradisjonene som Moses ga oss.
29Og mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble hvite og strålende.
30Og, se, to menn snakket med ham, som var Moses og Elia:
3Hans ansikt var som lyn, og klærne hans var hvite som snø.
9Da Saul (som også kalles Paulus), fylt med Den Hellige Ånd, rettet blikket mot ham,
4Og Peter så på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.
10Og mens de så opp mot himmelen da han steg opp, se nå, to menn sto i hvite klær nær dem;
27Og da de hadde ført dem, satte de dem foran rådet: og overpresten spurte dem,
1Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
13Kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
14Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg, slik at du skal kjenne hans vilje, se den rettferdige og høre stemmen hans.
15For du skal være hans vitne til alle mennesker om det du har sett og hørt.
13Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
2Og han ble forvandlet for dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans var hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og var i samtale med ham.
20Eller la disse her si, om de har funnet urett i meg, mens jeg stod foran rådet,
9Og det oppstod et stort rop; og de skriftlærde som var av fariseernes parti, sto opp og stridte og sa: Vi finner ingen vondskap på denne mannen: men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
13Da de så motet til Peter og Johannes, og forsto at de var umyndige og enkle mennesker, undret de seg; og de erkjente at de hadde vært med Jesus.
14Og da de så mannen som var helbredet, stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15Men da de hadde beordret dem å gå ut av rådsmøtet, diskuterte de seg imellom,
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har blitt utført av dem, og vi kan ikke nekte det.
3Han så klart i en visjon rundt den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: Kornelius.
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine gaver er kommet opp som minne foran Gud.
6Og det skjedde, at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omtrent ved middagstid, lyste det plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
15Og de sa til henne: Du tuller. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Så sa de: Det må være hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:
33Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet, og rådførte seg om å drepe dem.
34Da reiste en opp i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer, som hadde rykte blant hele folket, og befalte å føre apostlene ut en liten stund;
35Og sa til dem: Israelitter, vær oppmerksom på dere selv hva dere har til hensikt å gjøre med disse menn.
13Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa, og kall på Simon, også kjent som Peter;
7Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
10Og de kjente igjen ham som satt og ba om penger ved den vakre porten til tempelet; og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
3Og mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus; da lyste et lys omkring ham fra himmelen.
11Og en engel viste seg for ham som sto på høyre side av røkelsesalteret.
7Og, se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte i fengselet; han vekket Peter og sa: Stå opp raskt. Og kjedene falt av hendene hans.
7Og da de hadde satt dem i midten, spurte de: "Med hvilken makt, eller i hvilket navn har dere gjort dette?"
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkeledere og eldste i Israel,
7Og de ble alle forundret og sa til hverandre: Se, er ikke disse Galileerne som taler?
9Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
12og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.
1Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
32Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet opp, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
22Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.