5 Mosebok 26:7
Og da vi ropte til Herren, våre fedres Gud, hørte Herren vår stemme, og så vår nød, vårt arbeid og vår undertrykkelse.
Og da vi ropte til Herren, våre fedres Gud, hørte Herren vår stemme, og så vår nød, vårt arbeid og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst, og han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, vår fedres Gud, og Herren hørte vår bønn. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt strev og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår stemme og så vår nød, vår slit og vår trengsel.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår stemme. Han så vår nød, slit og undertrykkelse.
Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da vi ropte til Herren, vår fedres Gud, hørte han vår røst og så på vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
Vi ropte da til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Then we cried out to the LORD, the God of our ancestors, and the LORD heard our voice. He saw our suffering, our toil, and our oppression.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår lidelse, vår nød og vår undertrykkelse.
Da skrege vi til Herren, vore Fædres Gud, og Herren hørte vor Røst, og saae vor Trængsel og vor Møie og vor Nød.
And when we cried unto the LORD God of our fathers, the LORD heard our voice, and looked on our affliction, and our labour, and our oppression:
Men da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, og han så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
And when we cried to the LORD God of our fathers, the LORD heard our voice, and looked on our affliction, and our labor, and our oppression:
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst, så vår nød, vår slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
and we cried{H6817} unto Jehovah,{H3068} the God{H430} of our fathers,{H1} and Jehovah{H3068} heard{H8085} our voice,{H6963} and saw{H7200} our affliction,{H6040} and our toil,{H5999} and our oppression;{H3906}
And when we cried{H6817}{(H8799)} unto the LORD{H3068} God{H430} of our fathers{H1}, the LORD{H3068} heard{H8085}{(H8799)} our voice{H6963}, and looked{H7200}{(H8799)} on our affliction{H6040}, and our labour{H5999}, and our oppression{H3906}:
And we cried vnto the Lorde God of oure fathers, and the Lorde herde oure voyce and loked on oure aduersyte, laboure and oppressyon.
Then cried we vnto ye LORDE, the God of oure fathers. And the LORDE herde oure cryenge, and loked on oure aduersite, laboure, and oppressio,
But when we cried vnto the Lord God of our fathers, the Lord heard our voyce, & looked on our aduersitie, and on our labour, and on our oppression.
And when we cryed vnto the Lorde God of our fathers, the Lorde hearde our voyce, and loked on our aduersitie, labour, and oppression.
And when we cried unto the LORD God of our fathers, the LORD heard our voice, and looked on our affliction, and our labour, and our oppression:
and we cried to Yahweh, the God of our fathers, and Yahweh heard our voice, and saw our affliction, and our toil, and our oppression;
and we cry unto Jehovah, God of our fathers, and Jehovah heareth our voice, and seeth our affliction, and our labour, and our oppression;
and we cried unto Jehovah, the God of our fathers, and Jehovah heard our voice, and saw our affliction, and our toil, and our oppression;
and we cried unto Jehovah, the God of our fathers, and Jehovah heard our voice, and saw our affliction, and our toil, and our oppression;
And our cry went up to the Lord, the God of our fathers, and the Lord's ear was open to the voice of our cry, and his eyes took note of our grief and the crushing weight of our work:
and we cried to Yahweh, the God of our fathers, and Yahweh heard our voice, and saw our affliction, and our toil, and our oppression;
So we cried out to the LORD, the God of our ancestors, and he heard us and saw our humiliation, toil, and oppression.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og du skal tale og si foran Herren din Gud: Min far var en syrer som var nær ved å gå under. Han reiste ned til Egypt og bodde der med få mennesker, og ble der en nasjon, stor, mektig og folkerik.
6 Og egypterne behandlet oss hardt og plaget oss, og påla oss hardt arbeid.
15 Hvor våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
16 Da vi ropte til Herren, hørte han vår bønn og sendte en engel som førte oss ut av Egypt; se, vi er i Kadesh, en by i den ytterste delen av din grense.
9 Og du så våre forfedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.
8 Og Herren førte oss ut av Egypt med en mektig hånd, en utstrakt arm, stor frykt, og med tegn og under.
7 Og Herren sa: Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av tvangsherrene; for jeg kjenner deres sorger.
17 For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriet, og som gjorde de store tegnene vi så, og bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte.
44 Likevel så han på deres plage, da han hørte deres rop.
23 Og det skjedde etter en tid at kongen av Egypt døde; og israelittene sukket over trelldommen, de ropte, og deres rop kom opp til Gud på grunn av sin trelldom.
24 Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
9 Se, ropet fra Israels barn er kommet til meg, og jeg har også sett undertrykkelsen egypterne utøver mot dem.
6 Da ropte de til HERREN i sin nød, og han reddet dem fra sine trengsler.
8 Da Jakob kom til Egypt, og fedrene deres ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte dem ut av Egypt og fikk dem til å bo i dette landet.
11 Nå kom det hungersnød over hele landet Egypt og Kanaan, og stor nød; og våre fedre fant ingen føde.
13 Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelset dem fra sine trengsler.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vårt trykk?
13 Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
14 Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
15 Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
6 Og Israel var svært utarmet på grunn av midianittene; og Israels barn ropte til Herren.
7 Og det skjedde at da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
23 Hvis du plager dem på noen måte, og de ber til meg, vil jeg helt sikkert høre deres rop;
1 I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
7 Og da de ropte til Herren, la han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem, og dekket dem; og deres øyne har sett hva jeg har gjort i Egypt: og dere har bodd i ørkenen lenge.
21 Da skal du si til din sønn: Vi var Faraos slaver i Egypt; og Herren førte oss ut av Egypt med en mektig hånd:
22 Og Herren viste oss tegn og undergjerninger, store og grusomme, mot Egypt, mot Farao, og mot hele hans hus, foran våre øyne;
36 Nå er vi tjenere i dag, og for landet som du gav våre fedre til å spise frukten og godene av, se, vi er tjenere i det.
37 Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.
8 Tjenere hersker over oss; ingen kan befri oss fra deres makt.
7 Våre fedre forsto ikke dine under i Egypt; de glemte dine mange barmhjertigheter, men provoserte ham ved havet, ved Rødehavet.
10 Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.
9 Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av sin nød og sitt tunge slavearbeid.
5 Og jeg har også hørt klagesangen til Israels barn, som er i fangenskap hos egypterne; og jeg har husket min pakt.
39 Som våre fedre ikke ville adlyde, men skjøv ham bort, og i sine hjerter vendte tilbake til Egypt,
17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre og hevet folket mens de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy hånd førte han dem ut derfra.
21 Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.
5 Vi er under forfølgelse; vi arbeider hardt, men finner ikke fred.
7 I min nød ropte jeg til Herren og til min Gud; han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
6 Denne stakkars mannen ropte, og Herren hørte ham og frelste ham fra alle hans trengsler.
8 Og Israels barn sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han vil frelse oss fra filistrenes hånd.
10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og tjent Baal og Astarte; men nå, frigjør oss fra fiendenes hånd, så skal vi tjene deg.
1 Vi har hørt med våre ører, o Gud, våre fedre har fortalt oss hvilke verk du gjorde i deres dager, i ancient tider.
28 Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.
12 Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.