Forkynneren 2:25
For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
For hvem kan spise og nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte noe mer enn jeg?
For hvem kan spise, og hvem kan skynde seg å nyte, mer enn jeg?
For hvem kan spise eller hvem kan nyte uten ham?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise og hvem kan nyte uten meg?
For who can eat or who can enjoy life apart from Him?
For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
Thi hvo kunde æde, og hvo kunde skynde sig mere (til at nyde det), end jeg?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, utenom meg?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
Hvem kan spise eller ha glede uten ham?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For who maye eate, drynke, or brynge eny thige to passe without him? And why?
For who could eate, and who could haste to outward things more then I?
For who wyll eate or go more lustyly to his worke then I?
For who can eat, or who else can hasten [hereunto], more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who eateth and who hasteth out more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
Who may take food or have pleasure without him?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For no one can eat and drink or experience joy apart from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen; for jeg måtte etterlate det til mannen som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
20Derfor ga jeg opp alt arbeid jeg hadde gjort under solen med en følelse av fortvilelse.
21For det er en mann hvis arbeid er i visdom, kunnskap, og rettferdighet; selv til en mann som ikke har arbeidet, vil han etterlate det som sin arv. Dette er også tomt og en stor ondskap.
22For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
23For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og at han skal glede sin sjel i sitt arbeid. Dette så jeg også, at det var fra Guds hånd.
15Derfor roste jeg gleden; for en mann har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for dette vil være til nytte for ham fra hans arbeid de dager han får av Gud under solen.
16Når jeg rettet mitt hjerte for å forstå visdom og se arbeidet som utføres på jorden: (for det finnes også de som sliter med å finne søvn dag og natt.)
17Da så jeg hele Guds verk, at en mann ikke kan forstå arbeidet som utføres under solen; for selv om en mann arbeider for å søke det, skal han ikke finne det; ja, videre, selv om en vis mann tror han forstår det, skal han ikke kunne finne det.
22Derfor innser jeg at det ikke finnes noe bedre enn at et menneske skal glede seg over sitt eget arbeid; for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
17Alle hans dager spiser han i mørket, og han har mye sorg og angst med sin sykdom.
18Se hva jeg har sett: det er godt og vakkert for en å spise og drikke, og glede seg over det gode fra alt sitt arbeid som han gjør under solen, i alle livets dager, som Gud har gitt ham: for det er hans del.
19Hver mann som Gud har gitt rikdom og velstand, og har gitt ham kraft til å nyte det, og ta sin del, og glede seg over sitt arbeid; dette er Guds gave.
20For han vil knapt huske dagene i sitt liv; fordi Gud gir ham glede i hjertet.
9Så jeg ble stor, og vokste mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også min visdom var med meg.
10Og alt hva mine øyne begjærte, holdt jeg ikke tilbake; jeg holdt ikke tilbake noen glede fra mitt hjerte; for mitt hjerte gledet seg over alt jeg hadde arbeidet med, og dette var min del av alt jeg hadde oppnådd.
11Så jeg så på alle verkene som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde fullført; og, se, alt var tomhet, en jakt etter vind, og det var ingen gevinst under solen.
12Og jeg snudde meg for å se på visdom, galskap og dårskap; for hva kan mennesket gjøre som følger etter kongen? Selv det som allerede er gjort.
12Jeg vet at det ikke er noe godt for mennesket, men at et menneske skal glede seg og gjøre godt i sitt liv.
13Og også at hver mann skal spise og drikke, og nyte resultatene av alt sitt arbeid; det er Guds gave.
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til en mann som er god i hans øyne; men til synderen gir han slit, slik at han samler og lagrer, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Dette er også tomt og en jakt på vind.
1Jeg sa i mitt hjerte: La oss forsøke; jeg vil glede meg over moro, derfor nyte fornøyelse; og, se, dette er også tomt.
2Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva er nytten?
3Jeg søkte i mitt hjerte etter vin for å forstå visdom; og for å utforske dårskap, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen alle livets dager.
4Jeg gjorde meg store verk; jeg bygde meg hus; jeg plantet meg vinmarker.
7Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
8For hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å leve rett?
9Det er bedre å se med egne øyne enn å jage etter begjær; dette er også meningsløst og gir uro i sjelen.
13Jeg, Prekeren, har søkt med visdom på alle ting som skjer under himmelen: denne vanskelige oppgaven har Gud gitt menneskene som en prøvelse.
14Jeg har sett alle verkene som er gjort under solen; og, se, alt er meningsløst og en plagsom byrde.
11Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans meningsfulle liv som er som en skygge? Hvem kan fortelle en mann hva som vil skje etter ham her under solen?
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe for sin sjel av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke evnen til å nyte det; en fremmed får nyte det i stedet. Dette er meningsløst, det er en ond sykdom.
6Bedre er en neven med fred enn begge hender fulle av arbeid og indre uro.
7Så jeg vendte tilbake, og jeg så tomhet under solen.
8Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
3Hva nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han gjør under solen?
3Ja, bedre er han enn begge, som ikke har vært til, og som ikke har sett det onde som skjer under solen.
4Igjen vurderte jeg alt slitet og alle rettferdige gjerninger, som naboen er misunnelig på. Dette er også tomhet og indre uro.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer med dårskapen, skjer det også med meg; og hvorfor skulle jeg da være klokere? Jeg sa at dette også er tomt.
9Hva er poenget med at mennesket jobber med det han gjør?
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskene å oppleve.
16Jeg samtalte med mitt hjerte og sa: Se, jeg har oppnådd stor status, og har fått mer visdom enn alle som har vært før meg i Jerusalem; mitt hjerte har hatt mye erfaring med visdom og kunnskap.
17Og jeg ga mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne galskap og dårskap; jeg så at dette også er en plagsom byrde.
11Når godene øker, er det flere som spiser dem; og hva er det gode ved eierskap til dem annet enn å se på dem med øynene?
7Gå din vei, spis brødet ditt med glede, og drikk vinen din med et glad hjerte; for Gud aksepterer dine gjerninger.
16Det er ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem; de som kommer etter, skal heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og indre uro.
10Uansett hva hånden din finner å gjøre, gjør det med all din styrke; for der finnes det hverken verk, eller oppfinnelse, eller kunnskap, eller visdom i graven, dit du går.