Forkynneren 6:7
Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
All menneskets arbeid er for deres munn, men deres appetitt blir ikke mettet.
Hvert menneskes arbeid er for hans munns skyld, men sjelen kan ikke mettes.
All menneskets strev går til munnen, likevel blir ikke sjelen mettet.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.
All human toil is for their mouth, yet their appetite is never satisfied.
Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
Hvert Menneskes Arbeide er for hans Munds Skyld, men Sjælen kan dog ikke fyldes.
All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir hans begjær ikke tilfredsstilt.
All the labor of man is for his mouth, and yet his appetite is not satisfied.
All menneskets arbeid er for munnen, og likevel er appetitten ikke fylt.
Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri fylt.
All menneskets strev er for munnen, og likevel blir appetitten ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for munnen, og likevel er det alltid en sult etter mer.
All the laboure that a man taketh, is for himself, and yet his desyre is neuer fylled after his mynde.
All the labour of man is for his mouth: yet the soule is not filled.
All the labour that a man taketh, is for him selfe, and yet his desire is neuer fylled after his mynde.
¶ All the labour of man [is] for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labour of man `is' for his mouth, and yet the soul is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the work of man is for his mouth, and still he has a desire for food.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All of man’s labor is for nothing more than to fill his stomach– yet his appetite is never satisfied!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Den som arbeider, arbeider for seg selv; for hans munn krever det av ham.
8Alt er fullt av arbeid; mennesket kan ikke sette ord på det: Øyet får aldri nok av å se, og øret blir aldri mett av å høre.
6Ja, selv om han lever to ganger tusen år, har han ikke opplevd noe godt. Går ikke alle til samme sted?
8For hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å leve rett?
9Det er bedre å se med egne øyne enn å jage etter begjær; dette er også meningsløst og gir uro i sjelen.
10Det som har vært, er allerede kjent, og det er mennesket; han kan ikke stå imot ham som er sterkere enn ham.
11Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans meningsfulle liv som er som en skygge? Hvem kan fortelle en mann hva som vil skje etter ham her under solen?
19Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
20Derfor ga jeg opp alt arbeid jeg hadde gjort under solen med en følelse av fortvilelse.
21For det er en mann hvis arbeid er i visdom, kunnskap, og rettferdighet; selv til en mann som ikke har arbeidet, vil han etterlate det som sin arv. Dette er også tomt og en stor ondskap.
22For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
23For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og at han skal glede sin sjel i sitt arbeid. Dette så jeg også, at det var fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
1Jeg har sett en vanlig ondskap her under solen:
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe for sin sjel av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke evnen til å nyte det; en fremmed får nyte det i stedet. Dette er meningsløst, det er en ond sykdom.
3Hvis en mann får hundre barn og lever mange år, slik at hans leveår er mange, men han ikke får oppleve noe godt og ikke har gravsted, da er en tidlig fødsel bedre enn han.
2Meningsløshetens meningsløsheter, sier Prekeren; alt er meningsløst.
3Hva nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han gjør under solen?
8Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
16Og dette er også en stor urett, at slik han kom, slik skal han dra bort: og hvilken fortjeneste har han som har arbeidet for vinden?
17Alle hans dager spiser han i mørket, og han har mye sorg og angst med sin sykdom.
18Se hva jeg har sett: det er godt og vakkert for en å spise og drikke, og glede seg over det gode fra alt sitt arbeid som han gjør under solen, i alle livets dager, som Gud har gitt ham: for det er hans del.
19Hver mann som Gud har gitt rikdom og velstand, og har gitt ham kraft til å nyte det, og ta sin del, og glede seg over sitt arbeid; dette er Guds gave.
6Sannelig, hver mann vandrer omkring som i tomhet; de blir virkelig urolige uten grunn: han samler rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
10Og alt hva mine øyne begjærte, holdt jeg ikke tilbake; jeg holdt ikke tilbake noen glede fra mitt hjerte; for mitt hjerte gledet seg over alt jeg hadde arbeidet med, og dette var min del av alt jeg hadde oppnådd.
11Så jeg så på alle verkene som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde fullført; og, se, alt var tomhet, en jakt etter vind, og det var ingen gevinst under solen.
17Da så jeg hele Guds verk, at en mann ikke kan forstå arbeidet som utføres under solen; for selv om en mann arbeider for å søke det, skal han ikke finne det; ja, videre, selv om en vis mann tror han forstår det, skal han ikke kunne finne det.
9Hva er poenget med at mennesket jobber med det han gjør?
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskene å oppleve.
6Bedre er en neven med fred enn begge hender fulle av arbeid og indre uro.
12Jeg vet at det ikke er noe godt for mennesket, men at et menneske skal glede seg og gjøre godt i sitt liv.
13Og også at hver mann skal spise og drikke, og nyte resultatene av alt sitt arbeid; det er Guds gave.
4Igjen vurderte jeg alt slitet og alle rettferdige gjerninger, som naboen er misunnelig på. Dette er også tomhet og indre uro.
23I alt arbeid er det gevinst; men skravlingen fører bare til fattigdom.
20Helvete og ødeleggelse er aldri fulle; slik er menneskets øyne aldri tilfredse.
10Den som elsker sølv, vil ikke finne tilfredsstillelse i sølv; og den som elsker overflod, vil ikke bli tilfreds med økningen: dette er også meningsløst.
11Når godene øker, er det flere som spiser dem; og hva er det gode ved eierskap til dem annet enn å se på dem med øynene?
12Søvnen til en arbeider er søt, enten han spiser lite eller mye; men de rike får ikke fred i sin søvn på grunn av sin overflod.
14Jeg har sett alle verkene som er gjort under solen; og, se, alt er meningsløst og en plagsom byrde.
17Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
16Det er ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem; de som kommer etter, skal heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og indre uro.
15Derfor roste jeg gleden; for en mann har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for dette vil være til nytte for ham fra hans arbeid de dager han får av Gud under solen.
8Det er meningsløsheters meningsløshet, sier forkynneren; alt er meningsløst.
22Derfor innser jeg at det ikke finnes noe bedre enn at et menneske skal glede seg over sitt eget arbeid; for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
6Dere har sådd mye, men høstet lite; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men får ikke nok; dere klær dere, men blir ikke varme; og den som tjener penger, må putte dem i en lomme med hull.
1Har ikke menneskene en fastsatt tid her på jorden? Er ikke dagene deres som dagene til en leiekar?
19For det som skjer med mennesker, skjer med dyrene; det er én skjebne for dem: slik som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle én ånd; så ingen mann har fortrinn fremfor et dyr; for alt er meningsløst.
7Den mette sjelen bryr seg ikke om honning; men for den sultne sjelen er alt bittert søtt.