Forkynneren 1:2
Meningsløshetens meningsløsheter, sier Prekeren; alt er meningsløst.
Meningsløshetens meningsløsheter, sier Prekeren; alt er meningsløst.
Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
"Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
Forgjengelighet, forgjengelighet, sier Forkynneren, forgjengelighet, forgjengelighet; alt er forgjengelig.
Forgjengelighetens forgjengelighet, sa Forkynneren, forgjengelighetens forgjengelighet, alt er forgjengelighet.
'Forgjeves, forgjeves!' sier Forkynneren. 'Alt er forgjeves!'.
Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.
Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
Tomhetens tomhet, sier Forkynneren, tomhetens tomhet, alt er tomhet.
“Utterly meaningless!” says the Teacher. “Utterly meaningless! Everything is meaningless.”
Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
(Det er) idel Forfængelighed, sagde Prædikeren, idel Forfængelighed, (det er) altsammen Forfængelighed.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
Forgjeves, sier Predikanten, alt er forgjeves; alt er bare tomhet.
Vanity of vanities, says the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
"Forgjengelighetens forgjengeligheter," sier Forkynneren; "Forgjengelighetens forgjengeligheter, alt er forgjengelighet."
Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
Forgjeves, alt er forgjeves, sier Prekeren; alt er forgjeves og tomhet.
Alt er meningsløst, sa Prekeren, alle menneskets veier er meningsløse.
Vanity{H1892} of vanities,{H1892} saith{H559} the Preacher;{H6953} vanity{H1892} of vanities,{H1892} all is vanity.{H1892}
Vanity{H1892} of vanities{H1892}, saith{H559}{(H8804)} the Preacher{H6953}, vanity{H1892} of vanities{H1892}; all is vanity{H1892}.
All is but vanite (saieth ye preacher) all is but playne vanite.
Vanitie of vanities, sayth the Preacher: vanitie of vanities, all is vanitie.
All is but most vayne vanitie saith the preacher, & all is most vayne I say and but playne vanitie.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all [is] vanity.
"Vanity of vanities," says the Preacher; "Vanity of vanities, all is vanity."
Vanity of vanities, said the Preacher, Vanity of vanities: the whole `is' vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; vanity of vanities, all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; vanity of vanities, all is vanity.
All is to no purpose, said the Preacher, all the ways of man are to no purpose.
"Vanity of vanities," says the Preacher; "Vanity of vanities, all is vanity."
Introduction: Utter Futility“Futile! Futile!” laments the Teacher,“Absolutely futile! Everything is futile!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Det er meningsløsheters meningsløshet, sier forkynneren; alt er meningsløst.
1 Preacherens ord, sønn av David, konge i Jerusalem.
8 Alt er fullt av arbeid; mennesket kan ikke sette ord på det: Øyet får aldri nok av å se, og øret blir aldri mett av å høre.
9 Det som har vært, vil komme til å bli; og det som er gjort, vil bli gjort igjen; det er ingen nyhet under solen.
10 Er det noe man kan si, Se, dette er nytt? Det har vært tidligere.
11 Det finnes ingen minner om det som har vært; ingen vil huske fremtidige ting.
12 Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13 Jeg, Prekeren, har søkt med visdom på alle ting som skjer under himmelen: denne vanskelige oppgaven har Gud gitt menneskene som en prøvelse.
14 Jeg har sett alle verkene som er gjort under solen; og, se, alt er meningsløst og en plagsom byrde.
15 Det som er skjevt kan ikke gjøres rett; og det som mangler kan ikke telles.
16 Jeg samtalte med mitt hjerte og sa: Se, jeg har oppnådd stor status, og har fått mer visdom enn alle som har vært før meg i Jerusalem; mitt hjerte har hatt mye erfaring med visdom og kunnskap.
17 Og jeg ga mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne galskap og dårskap; jeg så at dette også er en plagsom byrde.
3 Hva nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han gjør under solen?
4 En generasjon går, og en annen generasjon kommer; men jorden varer for alltid.
10 Og alt hva mine øyne begjærte, holdt jeg ikke tilbake; jeg holdt ikke tilbake noen glede fra mitt hjerte; for mitt hjerte gledet seg over alt jeg hadde arbeidet med, og dette var min del av alt jeg hadde oppnådd.
11 Så jeg så på alle verkene som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde fullført; og, se, alt var tomhet, en jakt etter vind, og det var ingen gevinst under solen.
12 Og jeg snudde meg for å se på visdom, galskap og dårskap; for hva kan mennesket gjøre som følger etter kongen? Selv det som allerede er gjort.
15 Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer med dårskapen, skjer det også med meg; og hvorfor skulle jeg da være klokere? Jeg sa at dette også er tomt.
16 For det er ingen erindring av den vise mer enn dårskapen; det som nå er, vil i fremtiden bli glemt. Og hvordan dør den vise? Som dårskapen.
17 Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
18 Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen; for jeg måtte etterlate det til mannen som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
20 Derfor ga jeg opp alt arbeid jeg hadde gjort under solen med en følelse av fortvilelse.
21 For det er en mann hvis arbeid er i visdom, kunnskap, og rettferdighet; selv til en mann som ikke har arbeidet, vil han etterlate det som sin arv. Dette er også tomt og en stor ondskap.
22 For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
23 For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
1 Jeg sa i mitt hjerte: La oss forsøke; jeg vil glede meg over moro, derfor nyte fornøyelse; og, se, dette er også tomt.
2 Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva er nytten?
11 Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans meningsfulle liv som er som en skygge? Hvem kan fortelle en mann hva som vil skje etter ham her under solen?
16 Det er ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem; de som kommer etter, skal heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og indre uro.
7 Så jeg vendte tilbake, og jeg så tomhet under solen.
8 Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
19 For det som skjer med mennesker, skjer med dyrene; det er én skjebne for dem: slik som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle én ånd; så ingen mann har fortrinn fremfor et dyr; for alt er meningsløst.
20 Alle går til ett sted; alle er av støv, og igjen vender de tilbake til støv.
4 Igjen vurderte jeg alt slitet og alle rettferdige gjerninger, som naboen er misunnelig på. Dette er også tomhet og indre uro.
7 Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
8 For hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å leve rett?
9 Det er bedre å se med egne øyne enn å jage etter begjær; dette er også meningsløst og gir uro i sjelen.
8 Men hvis en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, skal han likevel huske på mørke dager; for de skal bli mange. Alt dette er tomhet.
16 Og dette er også en stor urett, at slik han kom, slik skal han dra bort: og hvilken fortjeneste har han som har arbeidet for vinden?
10 Og jeg så de onde bli begravet, som hadde vært i det hellige, og de ble glemt i byen der de hadde vært; dette er også tomhet.
6 Sannelig, hver mann vandrer omkring som i tomhet; de blir virkelig urolige uten grunn: han samler rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
1 Jeg har sett en vanlig ondskap her under solen:
14 Det er en meningsløshet på jorden; det finnes rettferdige menn som opplever det onde, og onde menn som opplever det gode; jeg sa at dette også er meningsløst.
22 Derfor innser jeg at det ikke finnes noe bedre enn at et menneske skal glede seg over sitt eget arbeid; for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
15 Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har allerede vært; og Gud krever det som er forbi.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
26 For Gud gir visdom, kunnskap og glede til en mann som er god i hans øyne; men til synderen gir han slit, slik at han samler og lagrer, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Dette er også tomt og en jakt på vind.
17 Da så jeg hele Guds verk, at en mann ikke kan forstå arbeidet som utføres under solen; for selv om en mann arbeider for å søke det, skal han ikke finne det; ja, videre, selv om en vis mann tror han forstår det, skal han ikke kunne finne det.