Esekiel 3:14
Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet, i åndens intensitet; men Herrens hånd var sterk over meg.
Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet, i åndens intensitet; men Herrens hånd var sterk over meg.
Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, men Herrens hånd var sterk over meg.
Ånden løftet meg og tok meg med seg. Jeg gikk bitter og vred i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
Ånden løftet meg og tok meg med. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
Ånden løftet meg opp og tok meg med, og jeg gikk bort i bitterhet og sinne i min ånd, og Herrens hånd var sterkt over meg.
Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet i min ånds hete; men Herrens hånd var sterk over meg.
Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk bedrøvet bort i min ånds raseri, og Herrens hånd lå tungt på meg.
Ånden løftet meg og tok meg bort. Jeg gikk i bitterhet i åndens vrede, men Herrens hånd var sterk over meg.
Så løftet ånden meg opp og førte meg bort, og jeg gikk med bitterhet, med heten fra min ånd; men Herrens hånd var sterk over meg.
Så løftet ånden meg opp og bar meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i heten av mitt sinn; men Herrens hånd var mektig over meg.
Så løftet ånden meg opp og førte meg bort, og jeg gikk med bitterhet, med heten fra min ånd; men Herrens hånd var sterk over meg.
Ånden løftet meg og tok meg bort, og jeg dro bort i bitterhet i min sinns harm. Men Herrens hånd var sterk over meg.
The Spirit lifted me up and took me away, and I went in bitterness and anger of spirit, with the strong hand of the LORD upon me.
Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds harme, og Herrens hånd var sterkt på meg.
Og en Aand opløftede mig og tog mig, og jeg foer hen, beskeligen (bedrøvet) i min Aands Hastighed, og Herrens Haand var stærk over mig.
So the spirit lifted me up, and took me away, and I went in bitterness, in the heat of my spirit; but the hand of the LORD was strong upon me.
Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet i min ånd; men Herrens hånd var sterk over meg.
So the spirit lifted me up, and took me away, and I went in bitterness, in the heat of my spirit; but the hand of the LORD was strong upon me.
Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds heftighet, og Herrens hånd var sterk over meg.
Og en ånd løftet meg opp og førte meg bort, og jeg gikk i bitterhet, med min ånds rede, og Jehovas hånd var sterk over meg.
Så løftet Ånden meg opp, og tok meg bort; og jeg gikk i bitterhet, i min ånds hete; og Jehovas hånd var sterk over meg.
Og vinden løftet meg og tok meg bort: og jeg gikk i min ånds varme, og Herrens hånd var sterk over meg.
Now when the sprete toke me vp, and caried me awaye, I wente with an heuy and a soroufull mynde, but the honde off ye LORDE comforted me right soone.
So the spirit lift me vp, and tooke me away and I went in bitternesse, and indignation of my spirite, but the hand of the Lorde was strong vpon me.
Nowe when the spirite lift me vp and tooke me away, I went in bitternesse and furie of my spirite: but the hande of the Lorde vpon me was strong.
So the spirit lifted me up, and took me away, and I went in bitterness, in the heat of my spirit; but the hand of the LORD was strong upon me.
So the Spirit lifted me up, and took me away; and I went in bitterness, in the heat of my spirit; and the hand of Yahweh was strong on me.
And a spirit hath lifted me up, and doth take me away, and I go bitterly, in the heat of my spirit, and the hand of Jehovah on me `is' strong.
So the Spirit lifted me up, and took me away; and I went in bitterness, in the heat of my spirit; and the hand of Jehovah was strong upon me.
So the Spirit lifted me up, and took me away; and I went in bitterness, in the heat of my spirit; and the hand of Jehovah was strong upon me.
And the wind, lifting me up, took me away: and I went in the heat of my spirit, and the hand of the Lord was strong on me.
So the Spirit lifted me up, and took me away; and I went in bitterness, in the heat of my spirit; and the hand of Yahweh was strong on me.
A wind lifted me up and carried me away. I went bitterly, my spirit full of fury, and the hand of the LORD rested powerfully on me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da løftet kerubene sine vinger, og hjulene ved siden av dem; og herligheten til Israels Gud var over dem ovenfor.
23Og HERRENS herlighet steg opp fra midten av byen og stod på fjellet som er på østsiden av byen.
24Deretter tok ånden meg opp, og førte meg i en visjon inn i Kaldea, til dem av fangenskapet. Så steg visjonen som jeg hadde sett opp fra meg.
25Så talte jeg til dem av fangenskapet alle de tingene som HERREN hadde vist meg.
15Så kom jeg til de i fangenskap ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven, og jeg satt der hvor de satt, og forble der forundret blant dem i syv dager.
16Og det skjedde etter syv dager, at Herrens ord kom til meg, og sa:
11Og gå til de i fangenskap, til barna av ditt folk, og tal til dem, og si: Så sier Herren Gud; om de vil høre eller ikke.
12Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som traff hverandre, og lyden av hjulene ved dem, og en kraftig støy.
22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
23Jeg reiste meg, og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven; og jeg falt på ansiktet mitt.
24Da kom ånden inn i meg og reiste meg opp på mine føtter, og talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i huset ditt.
1Herren hånd var over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i dalen som var full av knokler,
2Og lot meg gå rundt dem: og se, det var veldig mange i den åpne dalen; og de var meget tørre.
3Og han strakte ut hånden sin, og tok meg ved håret; og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds visjoner til Jerusalem, til døren av den indre porten som vender mot nord; hvor det var et sete for bildet av sjalusi, som provoserer til sjalusi.
4Og, se, Israels Guds herlighet var der, i overensstemmelse med visjonen jeg hadde sett på sletten.
1I det tjuefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.
2I Guds visjoner førte han meg inn i Israels land og satte meg på et meget høyt fjell, som hadde utsikt over en by på sør.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og han reiste meg opp på føttene mine, så jeg hørte ham som talte til meg.
5Så tok ånden meg opp og førte meg inn i de indre områdene; og se, HERRENS herlighet fylte huset.
3Visjonen var lik den jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på ansiktet mitt i tilbedelse.
1Nå skjedde det i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant fangene ved elven Kebar, at himmelen åpnet seg, og jeg så syner av Gud.
2På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jehojakins fangenskap,
3kom Herrens ord tydelig til presten Esekiel, sønn av Buzi, i kaldeernes land ved elven Kebar; og Herrens hånd var over ham der.
21Og det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde rømt fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'
22Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.
1Og ånden løftet meg opp og førte meg til østporten til HERRENS hus, som ser mot øst. Og se, ved portens dør sto fem og tjue menn; blant dem så jeg Jaazaniah, sønn av Azur, og Pelatiah, sønn av Benaiah, prinsene for folket.
1Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg satt i mitt hus, og de eldste av Juda satt foran meg, at Herrens Guds hånd kom over meg.
16Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.
9Og da jeg så opp, se, en hånd ble sendt til meg; og, se, en rull av en bok var der.
20Der ånden skulle gå, gikk de; dit var ånden deres på vei; og hjulene ble hevet opp mot dem, for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.
21Når disse gikk, gikk de; og når disse stod, stod de; og når disse ble hevet fra jorden, ble hjulene hevet opp mot dem; for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.
19Og kerubene hevet vingene sine og steg opp fra jorden i mitt påsyn; da de gikk ut, var hjulene også ved siden av dem, og hver av dem sto ved døren til østporten til Herrens hus; og Israels Guds herlighet var over dem.
15Jeg, Daniel, var bedrøvet i min ånd, og visjonene mine plagde meg.
15Og kerubene ble hevet. Dette er det levende vesenet jeg så ved elven Khebar.
16Og når kerubene gikk, gikk hjulene ved dem; og når kerubene hevet vingene for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke fra dem.
17Når de sto, sto også disse; og når de ble hevet opp, hevet også disse seg opp; for ånden til det levende vesenet var i dem.
4Og den 24. dagen av den første måneden, da jeg var ved siden av den store elven, som er Hiddekel;
18Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
8Da ropte han til meg og sa, Se, de som drar mot nord har beroliget min ånd i nord.
9Og ordet fra HERREN kom til meg og sa,
14Igjen kom HERRENS ord til meg og sa:
28Og har vist meg miskunn for kongen, og hans rådgivere, og for alle kongens mektige prinser. Og jeg ble styrket da hånden til Herren, min Gud, var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel for å dra opp med meg.
18Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,
4Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
3Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.
2Og han talte til mannen iført lin og sa: Gå inn mellom hjulene under keruben, og fyll hånden din med glødende kull fra mellom kerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn i mitt påsyn.
8Men jeg er virkelig fylt med kraft ved HERRENS Ånd, og med rettferdighet og styrke, for å kunngjøre Jakobs overtredelser og vise Israel hans synder.
8Da kom Herrens ord til meg og sa: