Esekiel 3:14

Norsk King James

Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet, i åndens intensitet; men Herrens hånd var sterk over meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 37:1 : 1 Herren hånd var over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i dalen som var full av knokler,
  • Esek 8:3 : 3 Og han strakte ut hånden sin, og tok meg ved håret; og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds visjoner til Jerusalem, til døren av den indre porten som vender mot nord; hvor det var et sete for bildet av sjalusi, som provoserer til sjalusi.
  • 2 Kong 3:15 : 15 Men bring meg en musiker. Og da musikeren spilte, kom Herrens hånd over ham.
  • Esek 1:3 : 3 kom Herrens ord tydelig til presten Esekiel, sønn av Buzi, i kaldeernes land ved elven Kebar; og Herrens hånd var over ham der.
  • Esek 3:12 : 12 Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
  • Esek 8:1 : 1 Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg satt i mitt hus, og de eldste av Juda satt foran meg, at Herrens Guds hånd kom over meg.
  • 4 Mos 11:11-19 : 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført din tjener lidelse? og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, at du legger hele byrden av dette folket på meg? 12 Har jeg unnfanget dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn, som en ammende far bærer sitt barn, til det land som du svor til deres fedre? 13 Hvor skal jeg hente kjøtt til å gi dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise. 14 Jeg klarer ikke å bære alt dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Og hvis du vil behandle meg slik, så drep meg, jeg ber deg, straks, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg ikke se min elendighet. 16 Og Herren sa til Moses: Samle til meg sytti menn av de eldste i Israel, som du vet er de eldste av folket og deres overordnede; og før dem til møtet, så de kan stå der med deg. 17 Og jeg vil komme ned og tale med deg der; og jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem; og de skal bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke må bære den alene. 18 Og si til folket: Helliggjør dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt; derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise én dag, eller to dager, eller fem dager, verken ti dager, eller tyve dager;
  • 1 Kong 18:46 : 46 Og Herrens hånd var over Elias; han spente opp sine klær, og løp foran Ahab til inngangen til Jezreel.
  • 2 Kong 2:16 : 16 Og de sa til ham: «Se nå, det er femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og søke din herre; kanskje Herren har tatt ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende.»
  • Jer 6:11 : 11 Derfor er jeg full av HERRENs vrede; jeg er sliten av å holde den inne: jeg vil hell den ut over barna utenfor, og over forsamlingen av unge menn; for selv mannen med kvinnen skal bli tatt, den gamle med den som har levd lenge.
  • Jer 20:7-9 : 7 Å Herre, du har lurt meg, og jeg ble lurt; du er sterkere enn meg og har seiret; jeg er til spott daglig, de håner meg. 8 For siden jeg talte, har jeg ropt, jeg ropte vold og plyndring; fordi Herrens ord er blitt til forakt og spott for meg daglig. 9 Da sa jeg: Jeg vil ikke nevne ham, ei tale mer i hans navn. Men hans ord var i hjertet mitt som en brennende ild, som brant i mine bein; jeg ble utmattet av å holde det tilbake, og jeg kunne ikke.
  • Jer 20:14-18 : 14 Forbannet være dagen jeg ble født; la ikke dagen da min mor fødte meg være velsignet. 15 Forbannet være mannen som kom med nyheten til min far og sa: En sønn er født til deg; og gjorde ham glad. 16 Og la denne mannen bli som byene som Herren ødela og ikke angret på; la ham høre skriket om morgenen og ropet ved middagstid; 17 Fordi han ikke drepte meg før jeg ble født; eller at min mor kunne ha vært min grav, og hun alltid vært fylt med meg. 18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se arbeid og sorg, slik at dagene mine skulle bli fortært av skam?
  • Joh 4:1 : 1 Da Herren ble klar over at fariseerne hadde hørt at Jesus gjorde og døpte flere disipler enn Johannes,
  • Joh 4:3 : 3 forlot han Judea for å dra tilbake til Galilea.
  • Joh 4:9 : 9 Kvinnen fra Samaria sier til ham, Hvordan kan du, som er jøde, be meg om å drikke, som er en kvinne fra Samaria? For jøder har ingen omgang med samaritanere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    22Da løftet kerubene sine vinger, og hjulene ved siden av dem; og herligheten til Israels Gud var over dem ovenfor.

    23Og HERRENS herlighet steg opp fra midten av byen og stod på fjellet som er på østsiden av byen.

    24Deretter tok ånden meg opp, og førte meg i en visjon inn i Kaldea, til dem av fangenskapet. Så steg visjonen som jeg hadde sett opp fra meg.

    25Så talte jeg til dem av fangenskapet alle de tingene som HERREN hadde vist meg.

  • 82%

    15Så kom jeg til de i fangenskap ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven, og jeg satt der hvor de satt, og forble der forundret blant dem i syv dager.

    16Og det skjedde etter syv dager, at Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 81%

    11Og gå til de i fangenskap, til barna av ditt folk, og tal til dem, og si: Så sier Herren Gud; om de vil høre eller ikke.

    12Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.

    13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som traff hverandre, og lyden av hjulene ved dem, og en kraftig støy.

  • 79%

    22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.

    23Jeg reiste meg, og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven; og jeg falt på ansiktet mitt.

    24Da kom ånden inn i meg og reiste meg opp på mine føtter, og talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i huset ditt.

  • 79%

    1Herren hånd var over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i dalen som var full av knokler,

    2Og lot meg gå rundt dem: og se, det var veldig mange i den åpne dalen; og de var meget tørre.

  • 77%

    3Og han strakte ut hånden sin, og tok meg ved håret; og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds visjoner til Jerusalem, til døren av den indre porten som vender mot nord; hvor det var et sete for bildet av sjalusi, som provoserer til sjalusi.

    4Og, se, Israels Guds herlighet var der, i overensstemmelse med visjonen jeg hadde sett på sletten.

  • 77%

    1I det tjuefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.

    2I Guds visjoner førte han meg inn i Israels land og satte meg på et meget høyt fjell, som hadde utsikt over en by på sør.

  • 74%

    1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.

    2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og han reiste meg opp på føttene mine, så jeg hørte ham som talte til meg.

  • 5Så tok ånden meg opp og førte meg inn i de indre områdene; og se, HERRENS herlighet fylte huset.

  • 3Visjonen var lik den jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på ansiktet mitt i tilbedelse.

  • 71%

    1Nå skjedde det i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant fangene ved elven Kebar, at himmelen åpnet seg, og jeg så syner av Gud.

    2På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jehojakins fangenskap,

    3kom Herrens ord tydelig til presten Esekiel, sønn av Buzi, i kaldeernes land ved elven Kebar; og Herrens hånd var over ham der.

  • 71%

    21Og det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde rømt fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'

    22Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.

  • 1Og ånden løftet meg opp og førte meg til østporten til HERRENS hus, som ser mot øst. Og se, ved portens dør sto fem og tjue menn; blant dem så jeg Jaazaniah, sønn av Azur, og Pelatiah, sønn av Benaiah, prinsene for folket.

  • 1Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg satt i mitt hus, og de eldste av Juda satt foran meg, at Herrens Guds hånd kom over meg.

  • 16Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.

  • 9Og da jeg så opp, se, en hånd ble sendt til meg; og, se, en rull av en bok var der.

  • 70%

    20Der ånden skulle gå, gikk de; dit var ånden deres på vei; og hjulene ble hevet opp mot dem, for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.

    21Når disse gikk, gikk de; og når disse stod, stod de; og når disse ble hevet fra jorden, ble hjulene hevet opp mot dem; for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.

  • 19Og kerubene hevet vingene sine og steg opp fra jorden i mitt påsyn; da de gikk ut, var hjulene også ved siden av dem, og hver av dem sto ved døren til østporten til Herrens hus; og Israels Guds herlighet var over dem.

  • 15Jeg, Daniel, var bedrøvet i min ånd, og visjonene mine plagde meg.

  • 70%

    15Og kerubene ble hevet. Dette er det levende vesenet jeg så ved elven Khebar.

    16Og når kerubene gikk, gikk hjulene ved dem; og når kerubene hevet vingene for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke fra dem.

    17Når de sto, sto også disse; og når de ble hevet opp, hevet også disse seg opp; for ånden til det levende vesenet var i dem.

  • 4Og den 24. dagen av den første måneden, da jeg var ved siden av den store elven, som er Hiddekel;

  • 18Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.

  • Sak 6:8-9
    2 vers
    69%

    8Da ropte han til meg og sa, Se, de som drar mot nord har beroliget min ånd i nord.

    9Og ordet fra HERREN kom til meg og sa,

  • 14Igjen kom HERRENS ord til meg og sa:

  • 28Og har vist meg miskunn for kongen, og hans rådgivere, og for alle kongens mektige prinser. Og jeg ble styrket da hånden til Herren, min Gud, var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel for å dra opp med meg.

  • 18Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,

  • 4Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.

  • 3Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.

  • 2Og han talte til mannen iført lin og sa: Gå inn mellom hjulene under keruben, og fyll hånden din med glødende kull fra mellom kerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn i mitt påsyn.

  • 8Men jeg er virkelig fylt med kraft ved HERRENS Ånd, og med rettferdighet og styrke, for å kunngjøre Jakobs overtredelser og vise Israel hans synder.

  • 8Da kom Herrens ord til meg og sa: