Esekiel 3:2
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den bokrullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne bokrullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen og han ga meg bokrullen å spise.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han ga meg denne bokrullen å spise.
So I opened my mouth, and he gave me the scroll to eat.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg ete bokrullen.
Og jeg oplod min Mund, og han lod mig æde denne Rolle.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise den rullen.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that scroll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Og jeg åpnet munnen, og Han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Og da jeg åpnet munnen min, fikk han meg til å ta bokrullen som mat.
So I opened my mouth, and he gaue me the boke for to eate,
So I opened my mouth, and he gaue mee this roule to eate.
So I opened my mouth, and he fed me with this roule.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
And I open my mouth, and He causeth me to eat this roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
And, on my opening my mouth, he made me take the roll as food.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
So I opened my mouth and he fed me the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og han sa til meg: Sønn av mennesket, la magen din ta til seg denne rullen som jeg gir deg. Så spiste jeg den, og den smakte som honning i munnen.
4Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
1Og han sa videre til meg: Sønn av mennesket, spis det du finner; ta denne rullen, og gå og tal til Israels hus.
8Men du, menneskesønn, hør hva jeg sier til deg; vær ikke opprørsk som dette opprørske huset: åpne munnen din og ta imot det jeg gir deg.
9Og da jeg så opp, se, en hånd ble sendt til meg; og, se, en rull av en bok var der.
10Og han spredte den ut foran meg; og den var skrevet både innenfor og utenfor; og der var skrevet klager, sorg og nød.
8Og stemmen som jeg hørte fra himmelen talte igjen til meg og sa: Gå og ta den lille boken som ligger åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden.
9Og jeg gikk til engelen og sa til ham: Gi meg den lille boken. Og han sa til meg: Ta den, og spis den; den vil bli bitter for magen din, men være søt som honning i munnen din.
10Og jeg tok den lille boken ut av engelens hånd og spiste den; den var søt som honning i munnen min, men så snart jeg hadde spist den, ble magen min bitter.
11Og han sa til meg: Du må profetere igjen for mange folkeslag, nasjoner, språk og konger.
1Så snudde jeg meg, løftet øynene mine, og så en flyvende rull.
2Og han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en flyvende rull; lengden er tyve kubitter, og bredden er ti kubitter.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og han reiste meg opp på føttene mine, så jeg hørte ham som talte til meg.
12Og du skal spise det som byggbrød, og du skal bake brødet med menneskelig avføring, i deres påsyn.
13Og Herren sa, Slik skal også Israels barn spise sitt uren brød blant hedningene, dit jeg vil drive dem.
14Da sa jeg, Å kjære Herre Gud! se, sjelen min er ikke blitt urent; for jeg har ikke spist av det som dør av seg selv, eller blir revet i stykker; heller kom det ikke urent kjøtt inn i munnen min.
15Da sa han til meg, Se, jeg har gitt deg kuskit i stedet for menneskelig avføring, og du skal tilberede brødet ditt med det.
16Videre sa han til meg, menneskesønn, se, jeg vil bryte brødmengden i Jerusalem: de skal spise brød med omhu; de skal drikke vann i nøyaktige mål.
22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
23Jeg reiste meg, og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven; og jeg falt på ansiktet mitt.
24Da kom ånden inn i meg og reiste meg opp på mine føtter, og talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i huset ditt.
3Og Herrens ord kom til meg en gang til og sa:
19Min mat, som jeg ga deg, fint mel, olje og honning, som jeg nærte deg med, har du til og med satt foran dem til en søt duft: og slik var det, sier Herren Gud.
22Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.
23Deretter kom Herrens ord til meg og sa:
10Dessuten sa han til meg: Sønn av mennesket, ta imot alle mine ord som jeg skal tale til deg i ditt hjerte, og hør med ørene dine.
11Og gå til de i fangenskap, til barna av ditt folk, og tal til dem, og si: Så sier Herren Gud; om de vil høre eller ikke.
16Og det skjedde etter syv dager, at Herrens ord kom til meg, og sa:
17Sønn av mennesket, jeg har gjort deg til en vokter for Israels hus; derfor hør ordet fra min munn, og gi dem advarsel fra meg.
1Herren hånd var over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i dalen som var full av knokler,
2Og lot meg gå rundt dem: og se, det var veldig mange i den åpne dalen; og de var meget tørre.
9Så strakte Herren ut hånden sin og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt ordet mitt i din munn.
43Og han tok det, og spiste det foran dem.
16Dine ord ble funnet, og jeg spiste dem; og ditt ord var for meg en glede i mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, O HERRE, hærskarenes Gud.
9Ta også hvete, bygg, bønner, linser, hirse og frø, og legg dem i én beholder, og lag brød av dette, i henhold til antall dager du skal ligge på din side; tre hundre og nitti dager skal du spise av det.
10Og maten du skal spise, skal være i vekt, tjue shekel per dag: du skal spise den til faste tider.
22Og dere skal gjøre som jeg har gjort: dere skal ikke dekke leppene, eller spise brød fra mennesker.
27Men når jeg taler med deg, skal jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud; den som hører, la ham høre; og den som lar være, la ham la være; for de er et opprørsk hus.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Og ordet fra Herren kom til meg og sa:
17Videre kom Herrens ord til meg og sa,
1Og Herrens ord kom til meg og sa,
2Se, nå har jeg åpnet munnen min; tungen min taler.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
14Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet, i åndens intensitet; men Herrens hånd var sterk over meg.
8Da kom Herrens ord til meg og sa:
16Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.
2Og Herrens ord kom til meg og sa,
10Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra Egypts land: åpne munnen din vidt, så vil jeg fylle den.