1 Mosebok 18:3
Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.
Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.
Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'
Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
Og han sa: «Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i Deres øyne, så måtte De ikke vende bort fra Deres tjener.»
Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
He said, 'My Lord, if I have found favor in Your sight, please do not pass by Your servant.'
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'
Og han sagde: Min Herre! Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, da gak ikke din Tjener forbi.
And said, My Lord, if now I have found favour in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
Han sa: Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
And said, My Lord, if now I have found favor in your sight, do not pass away, I pray you, from your servant.
Han sa: "Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke bort fra din tjener.
Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
Og han sa: Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
and said,{H559} My lord,{H136} if now I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} pass not away,{H5674} I pray thee, from thy servant:{H5650}
And said{H559}{(H8799)}, My Lord{H136}, if now I have found{H4672}{(H8804)} favour{H2580} in thy sight{H5869}, pass not away{H5674}{(H8799)}, I pray thee, from thy servant{H5650}:
and sayde: LORde yf I haue founde fauoure in thy syght goo not by thi seruaunte.
and sayde: LORDE, yf I haue founde fauoure in thy sight, go not by yi seruaut.
And he said, Lord, if I haue now founde fauour in thy sight, goe not, I pray thee, from thy seruant.
And sayde: Lorde, yf I haue nowe founde fauour in thy sight, passe not away I praye thee from thy seruaunt.
And said, My Lord, if now I have found favour in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
and said, "My lord, if now I have found favor in your sight, please don't go away from your servant.
And he saith, `My Lord, if, I pray thee, I have found grace in thine eyes, do not, I pray thee, pass on from thy servant;
and said, My lord, if now I have found favor in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
and said, My lord, if now I have found favor in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
And said, My Lord, if now I have grace in your eyes, do not go away from your servant:
and said, "My lord, if now I have found favor in your sight, please don't go away from your servant.
He said,“My lord, if I have found favor in your sight, do not pass by and leave your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Herren viste seg for ham på slettene i Mamre, og han satt i teltåpningen i varmen på dagen.
2 Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.
17 Og han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.
18 Gå ikke bort herfra, ber jeg deg, før jeg kommer til deg med min gave og setter den foran deg. Og han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
4 La meg hente litt vann, vær så snill, og vaske føttene deres, og hvil dere under treet.
5 Og jeg vil hente noe brød for å mette dere; etterpå kan dere gå videre, for det er derfor dere er kommet til deres tjener. Og de svarte: Gjør som du har sagt.
12 Og han sa, O Herre, min herres Gud Abraham, jeg ber deg, gi meg lykke i dag og vis nåde mot min herre Abraham.
18 Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
19 Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet ved å redde livet mitt; og jeg kan ikke rømme til fjellet, for noe ondt kan ramme meg, og jeg vil dø.
42 Og jeg kom i dag til brønnen, og sa, O Herre, min herres Gud Abraham, hvis du vil gjøre min vei vellykket som jeg går:
43 Se, jeg står ved brønnen med vann; og det skal skje, når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne, Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke;
27 Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
48 Og jeg bøyde hodet mitt og tilba Herren, og velsignet Herren, min herres Gud Abraham, som hadde ledet meg på den rette veien for å ta min herres brors datter til hans sønn.
49 Og hvis dere vil vise nåde og sannhet mot min herre, fortell meg; og hvis ikke, fortell meg; så jeg kan vende til høyre eller til venstre.
14 La min herre, vær så snill, lede an foran sin tjener; jeg vil gå sakte, ettersom dyrene foran meg og barna kan klare det, inntil jeg kommer til min herre i Seir.
15 Og Esau sa: La meg nå etterlate noen av menneskene som er med meg. Jakob svarte: Hva er vitsen med det? La meg finne nåde i dine øyne.
13 Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vis meg nå din vei, så jeg kan bli kjent med deg og finne nåde i dine øyne; og vurder at dette folket er ditt folk.
14 Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
15 Og han sa til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med meg, så før oss ikke herfra.
16 For hvordan skal det bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke i det at du går med oss? Så skal vi være atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden.
10 Men Jakob sa: Nei, vær så snill, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra meg; for jeg har sett ansiktet ditt som om jeg har sett Guds ansikt, og du har vist meg velvilje.
33 Og det var lagt mat foran ham for å spise: men han sa, Jeg vil ikke spise, inntil jeg har fått fortalt mitt ærend. Og han sa, Tal videre.
34 Og han sa, Jeg er Abrahams tjener.
31 Og han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg; for siden du vet hvordan vi skal leire her i ørkenen, kan du være våre øyne.
2 Og han sa: Se, mine herrer, kom inn til deres tjeners hus, og bli over natten. Vask føttene deres, så skal dere stå opp tidlig om morgenen og dra på veien deres. Men de sa: Nei, vi vil bli i gaten hele natten.
33 Nå ber jeg deg, la din tjener bli i stedet for gutten som trell til min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
27 Og Laban sa til ham: «Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her; for jeg har lært av erfaring at Herren har velsignet meg på grunn av deg.»
9 Hele landet ligger foran deg; skill deg fra meg! Hvis du går til venstre, går jeg til høyre; hvis du går til høyre, går jeg til venstre.
29 Og han sa: La meg gå, jeg ber deg; for familien vår har et offer i byen, og min bror har beordret meg tilstede; og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra, jeg ber deg, for å se mine brødre. Derfor kommer han ikke til kongens bord.
56 Og de svarte, Hinder meg ikke; for Herren har fått min vei til å lykkes; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.
17 Og tjeneren løp for å møte henne og sa, La meg få litt vann fra din krukke.
8 Og han sa: Hva mener du med alle disse flokkene jeg møtte? Jakob svarte: Disse er sendt for å finne nåde i din herres øyne.
30 Og han sa til ham: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale: Kanskje det finnes tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det, hvis jeg finner tretti der.
22 Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
13 Da sa hun: "La meg finne nåde i dine øyne, min herre; for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
18 Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
29 Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan din fe var hos meg.»
27 Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, da jeg bare er støv og aske:
39 Og jeg sa til min herre, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.
40 Og han sa til meg, Herren, for hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg, og gjøre din vei vellykket; og du skal ta en kvinne til min sønn fra min slekt, og fra min fars hus:
3 Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
33 Og Herren gikk sin vei da han hadde sluttet å tale med Abraham; og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
18 Da kom Juda nær til ham og sa: Å min herre, tillat meg å si et ord i min herres ører, la ikke sinnet ditt brenne mot meg, for du er som farao.
18 Og han sa til ham: "Vi passerer fra Betlehem i Juda til Efraims fjell; derfra er jeg; jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til HERRENS hus; og ingen tar imot meg i huset."
17 Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg nå gjør;
9 Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.