Jesaja 23:4
Bli skammet, O Sidon! For havet har talt, selv havets styrke, og sier: Jeg føder ikke og bringer ikke frem barn; jeg nærer ikke unge menn eller oppdrar jomfruer.
Bli skammet, O Sidon! For havet har talt, selv havets styrke, og sier: Jeg føder ikke og bringer ikke frem barn; jeg nærer ikke unge menn eller oppdrar jomfruer.
Skam deg, Sidon, for havet har talt, ja, havets festning: Jeg har ikke veer, jeg føder ikke, jeg fostrer ikke unge menn og oppdrar ikke jomfruer.
Skam deg, Sidon! For havet, havets festning, har sagt: Jeg har ikke vært i barnsnød og ikke født, jeg har ikke oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.
Skam deg, Sidon! For havet, havets festning, sier: Jeg har ikke vært i barnsnød og ikke født, jeg har ikke oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.
Sørg, Sidon, for havet, som er en bastion, sier: «Jeg har ikke født, hatt veer eller oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.»
Skam deg, Sidon, for havet har talt, ja, havets stolthet sier: Jeg har ikke født eller oppdratt unge menn, heller ikke oppfostret jomfruer.
Skam deg, Sidon! For havet sier, festningen ved havet sier: Jeg har ikke hatt veer, jeg har ikke født, jeg har ikke oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.
Bli beskjemt, Sidon! For havet, sjøens festning, har sagt: Jeg har verken født eller oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.
Bli til skamme, Sidon: for havet har talt, havets styrke, og sagt: Jeg får ikke barn, heller ikke oppdrar jeg unge menn eller fører opp jomfruer.
Skam deg, O Zidon, for havet har talt – til og med havets styrke: «Jeg strever ikke, jeg frambringer ingen barn, jeg oppdrar ikke unge menn og jeg oppfostrer heller ingen jomfruer.»
Bli til skamme, Sidon: for havet har talt, havets styrke, og sagt: Jeg får ikke barn, heller ikke oppdrar jeg unge menn eller fører opp jomfruer.
Skam deg, Sidon, for havet sier, havets sterke, «Jeg har ikke født barn eller oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.»
Be ashamed, Sidon, for the sea has spoken, the stronghold of the sea, saying, 'I have neither labored nor given birth; I have not raised young men or brought up virgins.'
Skam deg, Sidon. For sjøen har sagt, sjøens bolverk, «Jeg har ikke vært fødselshjelper, jeg har ikke født barn. Jeg har ikke oppdratt unge menn, ikke oppfostret jomfruer.»
Skam dig, Zidon! thi Havet siger, (ja) Befæstningen ved Havet, sigende: Jeg er ikke i Fødselsnød, og føder ikke, og opdrager ikke unge Karle, jeg opføder (ikke heller) Jomfruer.
Be thou ashamed, O Zidon: for the sea hath spoken, even the strength of the sea, saying, I travail not, nor bring forth children, neither do I nourish up young men, nor bring up virgins.
Bli skamfull, Sidon: for havet har talt, ja, havets høyborg, og sagt: Jeg føder ikke, jeg får ikke barn, jeg oppfostrer ikke unge menn, jeg oppdrar ikke jomfruer.
Be ashamed, O Zidon: for the sea has spoken, even the strength of the sea, saying, I do not travail, nor bring forth children, neither do I rear young men, nor raise virgins.
Skam deg, Sidon; for havet har talt, sjøens festning, og sagt: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, verken oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.
Skam deg, Sidon; for havet talte, havets styrke, og sa: 'Jeg har ikke følt smerte, jeg har ikke født, jeg har ikke oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.'
Skam deg, Sidon; for havet har talt, havets festning, og sagt: Jeg har ikke hatt fødselsveer, jeg har ikke født og ikke oppdratt unge menn, og ikke oppdratt jomfruer.
Skam deg, Sidon: for havet, det sterke stedet ved havet, har sagt: Jeg har ikke vært gravid eller født barn; jeg har ikke tatt meg av unge menn eller voktet jomfruenes vekst.
Be thou ashamed, O Sidon; for the sea hath spoken, the stronghold of the sea, saying, I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins.
Sido is sory for it, yee and all ye power of the see coplaneth, and saieth: O yt I had neuer traueled with childe, that I had neuer borne eny, yt I had nether norished boye, ner brought vp doughter.
Be ashamed, thou Zidon: for the sea hath spoken, euen the strength of the sea, saying, I haue not trauailed, nor brought forth children, neither nourished yong men, nor brought vp virgins.
Be ashamed thou Zidon: for the sea, euen the strength of the sea hath spoken saying, I haue not trauayled nor brought foorth children, nor norished vp young men, or brought vp virgins.
Be thou ashamed, O Zidon: for the sea hath spoken, [even] the strength of the sea, saying, I travail not, nor bring forth children, neither do I nourish up young men, [nor] bring up virgins.
Be ashamed, Sidon; for the sea has spoken, the stronghold of the sea, saying, I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins.
Be ashamed, O Zidon; for the sea spake, The strength of the sea, saying: `I have not been pained, nor have I brought forth, Nor have I nourished young men, `nor' brought up virgins.'
Be thou ashamed, O Sidon; for the sea hath spoken, the stronghold of the sea, saying, I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins.
Be thou ashamed, O Sidon; for the sea hath spoken, the stronghold of the sea, saying, I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins.
Be shamed, O Zidon: for the sea, the strong place of the sea has said, I have not been with child, or given birth; I have not taken care of young men, or kept watch over the growth of virgins.
Be ashamed, Sidon; for the sea has spoken, the stronghold of the sea, saying, "I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins."
Be ashamed, O Sidon, for the sea says this, O fortress of the sea:“I have not gone into labor or given birth; I have not raised young men or brought up young women.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Som meldingen om Egypt, slik skal de bli sterkt plaget av nyhetene om Tyre.
6Klag, innbyggerne på øya; gå over til Tarshis.
7Er dette byen som gleder seg, med sin storhet fra gamle dager? Hun skal bli båret langt bort for å bo.
8Hvem har tatt råd mot Tyre, den kronede byen, hvis handelsmenn er prinsene, hvis deres handelsfolk er de hedeste på jorden?
1Tyres byrde. Klag, dere skip fra Tarsis; for Tyre er blitt ødelagt, så det ikke finnes noe hus, ingen tilgang: fra landet Chittim blir det åpenbart for dem.
2Vær stille, dere som bor på øya; handelsmennene fra Sidon, som seiler over havet, har beriket dere.
3Og ved de store vannene er frøene av Sihor; inntekten fra elven gir henne avkastning; hun er et marked for nasjoner.
10Gå gjennom landet ditt som en elv, O datter av Tarshis; det finnes ikke styrke mer.
11Han strakte ut sin hånd over havet, han rystet kongedømmene; Herren har gitt et påbud mot handelsbyen for å ødelegge dens forsvar.
12Og han sa: Du skal ikke glede deg mer, O du undertrykte jomfru, datter av Sidon; reis deg, dra over til Chittim; der skal du heller ikke finne hvile.
32Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg, og klage over deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
33Når varene dine gikk ut av havene, fylte du mange folk; du beriket jordens konger med mengden av rikdommene dine og varene dine.
34I tiden da du skal bli knust av havene i dypet av vannene, skal varene dine og hele ditt følge falle i din midte.
35Alle innbyggerne på øyene skal være undrende over deg, og deres konger skal være svært redde; de skal bli forferdet i sitt ansikt.
15Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
16Da vil alle prinsene til havet komme ned fra sine troner, legge bort sine kapper, og ta av sine broderte klær; de skal kle seg i skjelving; de skal sitte på bakken og skal skjelve i frykt, og være forundret over deg.
17Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
2Og Hamath skal også være grensen der; Tyrus og Sidon, selv om de er kloke.
3Og Tyrus bygde seg et sterkt forsvar, og samlet sølv som støv, og fint gull som søla på gatene.
4Se, Herren vil jage henne bort, og han vil knuse hennes makt i havet; og hun skal bli fortært av ild.
14Klag, dere skip fra Tarsis; for styrken deres er blitt lagt øde.
15Og det skal skje på den dagen at Tyre skal glemmes i sytti år; etter de sytti årene skal Tyre synge som en skjøge.
16Ta en harpe, gå omkring i byen, du glemte skjøge; spill vakre melodier, syng mange sanger, så du kan bli husket.
17Og det skal skje etter sytti år at Herren vil besøke Tyre, og hun skal vende tilbake til lønnen sin og ha seksuell omgang med alle kongedømmene på jorden.
2Menneskesønn, fordi Tyros har sagt imot Jerusalem: "Se! Hun er knust, hun som var folkets porter; nå har hun blitt ødelagt."
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, O Tyros, og jeg vil få mange folkegrupper til å komme mot deg, som havet får sine bølger til å stige.
4Og de skal ødelegge Tyros' murer og bryte ned tårnene; jeg vil også feie bort støvet hennes og gjøre henne lik toppen av en klippe.
5Hun skal bli et sted for å spre nett midt i havet; for jeg har talt det, sier Herren Gud, og hun skal bli et bytte for nasjonene.
20Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
21Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Sidon, og profeter mot den.
22Og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Sidon; og jeg vil bli herliggjort midt i deg; og de skal vite at jeg er Herren, når jeg har utført dommer i deg.
2Nå, menneskesønn, ta opp en klagesang for Tyrus;
3Og si til Tyrus: O du som ligger ved havets inngang, du som handler med folk fra mange øyer, slik sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er av fullkommen skjønnhet.
4Dine grenser ligger midt i havet; dine byggere har perfeksjonert din skjønnhet.
25Skipene fra Tarshish sang om deg i ditt marked; og du ble fylt, og ble svært herlig midt i havene.
26Dine roere har ført deg ut i store vann; den østlige vinden har knust deg midt i havet.
27Dine rikdommer, markeder, varer, sjøfolk, og styrmenn, kalkere og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge, skal falle midt i havet på dagen for din undergang.
23Når det gjelder Damaskus. Hamath er forvirret, og Arpad; for de har hørt om onde nyheter; de er skremte; det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
22Og alle kongene av Tyrus, og alle kongene av Sidon, og kongene av øyene som ligger bortenfor havet,
8Innbyggerne i Sidon og Arvad var dine sjøfolk; dine vise menn, O Tyrus, som var hos deg, var dine styrmenn.
9De eldgamle fra Gebal, og de vise blant dem, var hos deg som dine spesialiserte håndverkere; skipene fra havet og deres sjøfolk var hos deg for å drive handel.
23O innbygger av Libanon, som gjør ditt rede i sedertre, hvor tragisk skal det ikke bli når fødselsriene kommer over deg!
34Du vil bli som en som ligger midt i havet, eller som en som ligger på toppen av en mast.
9Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
13Zebulun skal bo ved sjøens havn; han skal være en havn for skip; grensen hans skal gå til Sidon.
4Ja, hva har dere i mot meg, O Tyre og Sidon, og alle kystene av Palestina? Vil dere gi meg erstatning? Hvis dere gjør det, vil jeg straks la straffen komme tilbake over deres eget hode;
14De skal heve stemmen og synge for Herren, majesteten; de skal rope fra havet.
4Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
8Hun forlot ikke sitt utroskap fra Egypt; for i sin ungdom lå de med henne, og hun fortsatte med utroskap.