Og ingen tenker i sitt hjerte; det er ingen kunnskap eller forståelse til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, også har jeg bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt, og spist det: og skal jeg lage resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg for et tre?
Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tar det til hjertet, det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Halvparten brente jeg i ilden, jeg bakte brød på glørne, stekte kjøtt og åt. Skulle jeg av resten gjøre en vederstyggelighet? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?
Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»
Ingen vender seg til dette, ingen har vett eller forstand til å si: Halvparten av det brente laget jeg i ilden, også bakte jeg brød på glørne, stekte kjøtt og spiste. Og skal jeg lage restene til en styggedom? Skal jeg bøye meg for en klump av tre?
Ingen tar det til hjertet, og det er ingen kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ild, ja, jeg bakte brød på dens kull, jeg stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så gjøre resten av det til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trestokk?'
Ingen tar det til hjertet, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent opp halvparten av det i ild, og bakt brød over kullene derav, jeg har stekt kjøtt og spist; skulle jeg lage det som er igjen til en styggedom? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tenker dypt over dette, ingen har kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ilden, og jeg bakte brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så lage noe vederstyggelig av resten? Skal jeg bøye meg for en vedkubbe?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Ingen reflekterer over det i sitt hjerte; det finnes verken visdom eller forståelse til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, bakt brød på asken, stekt kjøtt og spist det – skal jeg gjøre resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg ned for et trestokk?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Han tar det ikke til hjerte og har ingen kunnskap eller forstand til å si: Halvparten har jeg brent i ilden, og jeg har bakt brød på glørne, jeg har stekt kjøtt og spist. Og skal jeg nå gjøre det resterende til en avskyelighet? Skal jeg bøye meg ned for en klump av tre?
No one considers in his heart, no one has the knowledge or insight to say, 'Half of it I burned in the fire; I also baked bread on its coals, roasted meat, and ate. Now, should I make an abomination of the rest? Should I bow down to a block of wood?'
Ingen legger det på hjertet, ingen har nok kunnskap eller forstand til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, og også bakt brød over dets glør, jeg har stekt kjøtt og spist. Skal jeg da gjøre det som er igjen til en avskyelig ting? Skal jeg falle ned for et stykke tre?'
Og Ingen tager sig til Hjerte, og der er hverken Kundskab eller Forstand, at (han skulde) sige: Jeg haver opbrændt Halvdelen deraf med Ild, og bagt ogsaa Brød paa Kul deraf, jeg haver stegt Kjød og ædet; skulde jeg (da) gjøre det Øvrige deraf til en Vederstyggelighed? skulde jeg falde paa Knæ for en Trægreen?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
Ingen tenker etter i sitt hjerte, ingen har forstand eller innsikt til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på dets kullribber, stekt kjøtt og spist. Skal jeg bruke resten til en avskyelighet? Skal jeg falle ned for det som er laget av et trestykke?'
And none considers in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the rest of it an abomination? shall I fall down to the stump of a tree?
Ingen tenker etter eller har innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt og spist det: Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg bøye meg for den nedhuggede delen av et tre?
Og ingen tenker etter hjertet sitt, ingen har kunnskap eller forstand til å si: Halvparten av det har jeg brent i ilden. Ja, jeg har bakt brød over glørne, stekt kjøtt og spist, og resten har jeg gjort til styggedom, over en trestamme faller jeg ned.
Og ingen husker, ingen har forståelse eller innsikt til å si: Jeg har brent halvparten av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på glørne, stekt kjøtt og spist det. Skal jeg lage resten til en motbydelighet? Skal jeg falle ned for støtten av et tre?
Og ingen tar notis, ingen har nok kunnskap eller visdom til å si: Jeg har lagt en del av det i ilden, og laget brød på det; jeg har hatt et måltid av det kjøttet som er kokt med det: og skal jeg nå lage resten av det til en falsk gud? Skal jeg gå ned foran et stykke tre?
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
They pondre not in their myndes (for they haue nether knowlege ner vnderstodinge) to thinke thus: I haue bret one pece in the fyre, I haue baked bred wt ye coles there of, I haue rosted flesh withall, & eaten it: Shal I now of the residue make an abhominacion, and fall downe before a rotten pece of wodd?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor vnderstanding to say, I haue burnt halfe of it, euen in the fire, and haue baked bread also vpon the coles thereof: I haue rosted flesh, and eaten it, and shall I make the residue thereof an abomination? shall I bowe to the stocke of a tree?
They ponder not in their mindes, for they haue neither knowledge nor vnderstanding to thinke thus: I haue brent one peece in the fire, I haue baked bread with the coales thereof, I haue rosted fleshe withall, and eaten it: and I wyll nowe of the residue make an abhominable idoll, and fall downe before a rotten peece of wood.
And none considereth in his heart, neither [is there] knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten [it]: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
None calls to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue of it an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none doth turn `it' back unto his heart, Nor hath knowledge nor understanding to say, `Half of it I have burned in the fire, Yea, also, I have baked bread over its coals, I roast flesh and I eat, And its remnant for an abomination I make, To the stock of a tree I fall down.'
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And no one takes note, no one has enough knowledge or wisdom to say, I have put part of it in the fire, and made bread on it; I have had a meal of the flesh cooked with it: and am I now to make the rest of it into a false god? am I to go down on my face before a bit of wood?
No one thinks, neither is there knowledge nor understanding to say, "I have burned part of it in the fire. Yes, I have also baked bread on its coals. I have roasted meat and eaten it. Shall I make the rest of it into an abomination? Shall I bow down to a tree trunk?"
No one thinks to himself, nor do they comprehend or understand and say to themselves:‘I burned half of it in the fire– yes, I baked bread over the coals; I roasted meat and ate it. With the rest of it should I make a disgusting idol? Should I bow down to dry wood?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han hogger ned sedertre, og tar sypress og eik, som han styrker for seg selv blant trærne i skogen; han planter et asketre, og regn nærer det.
15Så skal det være til en mann å brenne: for han vil ta av det, og varme seg; ja, han tenner det, og baker brød; ja, han lager en gud og tilber det; han lager det til et utskåret bilde, og bøyer seg ned for det.
16Han brenner en del av det i ilden; med en del av det eter han kjøtt; han steker, og blir tilfreds: ja, han varmer seg, og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
17Og resten av det lager han en gud, til sitt utskårne bilde: han bøyer seg ned til det, og tilber det, og ber til det, og sier: Frels meg; for du er min gud.
18De har ikke kjent, og de forstår ikke: for han har lukket øynene deres, så de ikke kan se; og hjertene deres, så de ikke kan forstå.
20Han lever av aske: et bedratt hjerte har ført ham bort, så han ikke kan redde sin sjel, og si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
3Kan man ta treet til noe arbeid? Eller kan folk ta en pinne fra det for å henge noe opp?
4Se, det kastes i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene, og midten er brent. Kan det brukes til noe?
5Se, når det var helt, var det ikke egnet til noe; hvor mye mindre kan det da være nyttig når ilden har fortært det?
6Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
11Når greinene visner, skal de brytes av; kvinnene kommer og setter fyr på dem; for det er et folk uten forståelse: derfor vil han som skapte dem ikke føle medlidenhet med dem, og han som former dem, vil ikke vise dem nåde.
4Har ikke de onde arbeiderne noen kunnskap? De fortærer mitt folk som om de spiser brød, og kaller ikke på Herren.
4Har ikke de som gjør ugjerninger noe kunnskap? De forsyner seg av mitt folk som om det var brød: de har ikke kalt på Gud.
25Derfor har han utøst sin harme over ham, og styrken i kampen; og det har satt ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
14Se, de skal være lik halm; ilden skal brenne dem; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det vil ikke være noe kull å varme seg ved, ennå ikke ild å sitte foran.
10Haug opp ved, tenn ilden, brenn kjøttet, krydre det godt, og la beinene bli brent.
31For når dere fremfører deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenset dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg be om råd fra dere, O Israels hus? Så sant jeg lever, sier den Herre Gud, jeg vil ikke be om råd fra dere.
32Og det som kommer inn i tankene deres, skal ikke skje, at dere sier: Vi vil være som hedningene, som landenes familier, og tjene tre og stein.
8Og han skal ikke se til de håndlagde alter, og han skal ikke ære det som hans hender har laget, verken helligdommer eller bilder.
20Den som er så fattig at han ikke har noe offer, velger seg et tre som ikke råtner; han søker en dyktig håndverker for å lage et gravert bilde som ikke skal beveges.
19Og de har kastet gudene deres i ild; for de var ikke guder, men bare menneskers verk, tre og stein; derfor ble de ødelagt.
18Og de har kastet sine guder i ilden; for de var ingen guder, men menneskeskapte verk, av tre og stein; derfor er de blitt ødelagt.
20Hvorfor blir ikke livet vårt avskåret, mens de som er igjen, blir nedbrent av ild?
18For ondskap brenner som ilden; den skal fortære torner og tistler, og skal antenne i skogen og kratt, og de skal stige opp som røyken.
19Gjennom Herrens vrede blir landet mørkt, og folket skal være som brensel til ilden: ingen mann skal spare sin bror.
3Den som slakter en okse, er som å drepe et menneske; den som ofrer et lam, er som å ta livet av en hund; den som bringer en matgave, er som å ofre blodet av svin; den som brenner røkelse, er som å velsigne en avgud. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel gleder seg i det avskyelige de gjør.
14For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet byene med murer: men jeg vil sende ild over byene hans, og den skal fortære palassene deres.
9De som lager et utskåret bilde, er alle tomhet; deres vakre ting vil ikke hjelpe; de er sine egne vitner; de ser ikke, og forstår ikke; så de vil bli skamfulle.
10Hvem har dannet en gud, eller støpt et utskåret bilde som ikke er nyttig?
11Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i de gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd; dere skal legges ned i sorg.
7De er alle hete som en ovn og har fortært sine dommere; alle deres konger har falt: ingen av dem roper til meg.
21Den røkelsen dere brente i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, i overensstemmelse med hva dere og deres fedre, deres konger, og prinsene, og folket i landet gjorde, glemte ikke HERREN, og kom det ikke inn i hans sinn?
19Men jeg var som et lam eller en okse som blir ført til slakt; jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten, og la oss hogge det av fra de levandes land, slik at hans navn ikke mer må bli husket.
16Og jeg vil si mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, for de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt håndverket av sine egne hender.
17Hver mann er dumdristig i sin kunnskap; hver smed er forvirret av sine avbildninger; for hans støpte bilder er falskhet, og de har ikke liv i seg.
5Dere tenner dere med avguder under hvert grønt tre og ofrer barna i dalene under klippene.
10Slik at de ikke skal ta noe treverk fra marken, heller ikke felle noen i skogene; for de skal brenne våpnene og ta plunder fra dem som har plyndret dem, og rane dem som har ranet dem, sier Herren Gud.
19Min mat, som jeg ga deg, fint mel, olje og honning, som jeg nærte deg med, har du til og med satt foran dem til en søt duft: og slik var det, sier Herren Gud.
19Hør, O jord: se, jeg vil bringe ondskap over dette folket, selv frukten av deres tanker, fordi de ikke har hørt mine ord eller min lov, men har forkastet den.
8Når dere vekker min vrede gjennom det dere gjør med hendene deres, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, dit dere har dratt for å bo, hvordan kan dere da unngå å miste alt og bli en forbannelse og et spott blant alle folkeslag på jorden?
18Du har vanhelliget dine helligdommer ved mange lovløsheter; derfor vil jeg bringe ild fra deg, og den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser på deg.
12Hvem er den vise mannen som kan forstå dette? og hvem er han som Herren har talt til, så han kan erklære det? For hva er det som får et land til å opphøre, og bli brent opp som en ørken, så ingen passerer gjennom det?
14Da sa jeg, Å kjære Herre Gud! se, sjelen min er ikke blitt urent; for jeg har ikke spist av det som dør av seg selv, eller blir revet i stykker; heller kom det ikke urent kjøtt inn i munnen min.
28Og der skal dere tjene guder, laget av mennesker, av tre og stein, som verken ser, hører, spiser eller lukter.
15For mitt folk har glemt meg og ofrer røkelse til det som er forfengelig og lar seg snuble fra de gamle stiene for å følge kronglete veier;
14Hvert menneske er lite informert om sin kunnskap: hver smed er forvirret av de graverte bildene; for hans støpte bilde er en løgn, og det finnes ikke liv i dem.
17De som gjør seg hellige og renser seg i hagene bak ett tre i midten, som spiser svinekjøtt og avskyelige ting, skal bli straffet sammen, sier Herren.
22For mitt folk er dumt, de kjenner meg ikke; de er som barn uten forstand; de er raske til å gjøre ondt, men til å gjøre godt har de ikke kunnskap.
18Barna samler ved, fedrene tenner bålet, og kvinnene elter deigen for å lage kaker til himmelens dronning og bringe drykkoffer til andre guder, og dermed provosere meg til sinne.