Jesaja 58:3
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
'Why have we fasted,' they say, 'and you have not seen it? Why have we humbled ourselves, and you have not noticed?' Yet on the day of your fasting, you pursue your own desires and oppress all your workers.
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvi fastede vi, og du saae det ikke? (hvi) plagede vi vor Sjæl, og du vil ikke vide det? see, paa den Dag, I faste, finde I (eders) Lyst og kræve alle eders (besværlige) Arbeider.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Why have we fasted, they say, and you do not see? Why have we afflicted our soul, and you take no notice? Behold, in the day of your fast you find pleasure and exact all your labors.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen finner dere eget behag og krever fullføring av alle gjøremål.
De sier: Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du bryr deg ikke om det? Se, på den dagen dere faster, driver dere med forretninger og presser deres arbeidere.
Wherfore fast we (saye they) and thou seist it not? we put oure liues to straitnesse, and thou regardest it not?
Wherefore haue we fasted, and thou seest it not? we haue punished our selues, and thou regardest it not. Beholde, in the day of your fast you will seeke your will, and require all your dettes.
Wherefore fast we say they and thou seest it not? we put our liues to straitnesse, and thou regardest it not?
¶ Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Why have we fasted, [say they], and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge? Behold, in the day of your fast you find [your own] pleasure, and exact all your labors.
`Why have we fasted, and Thou hast not seen? We have afflicted our soul, and Thou knowest not.' Lo, in the day of your fast ye find pleasure, And all your labours ye exact.
Wherefore have we fasted, `say they', and thou seest not? `wherefore' have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find `your own' pleasure, and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find [your own] pleasure, and exact all your labors.
They say, Why have we kept ourselves from food, and you do not see it? why have we kept ourselves from pleasure, and you take no note of it? If, in the days when you keep from food, you take the chance to do your business, and get in your debts;
'Why have we fasted,' [say they], 'and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge?' "Behold, in the day of your fast you find pleasure, and exact all your labors.
They lament,‘Why don’t you notice when we fast? Why don’t you pay attention when we humble ourselves?’ Look, at the same time you fast, you satisfy your selfish desires, you oppress your workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Se, dere faster for strid og uenighet, og for å slå med ugudelighetens hånd; dere skal ikke faste slik som dere gjør i dag, for at stemmen deres skal bli hørt.
5Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å belaste sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du virkelig kalle dette en faste og en akseptabel dag for Herren?
6Er ikke dette den fasten jeg har valgt? å løsne båndene til det onde, å oppheve de tunge byrdene, og la de undertrykte gå fri, og at dere bryter hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med de sultne og ta med deg de fattige som er utstøtt til ditt hus? Når du ser den nakne, skal du dekke ham, og du skal ikke skjule deg for din egen familie.
1Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å lære om mine veier, som en nasjon som søker rettferd og ikke har forlatt mine lover.
5Tal til hele folkene i landet og til prestene, og si: Når dere har fastet og sørget i den femte og den syvende måneden i disse sytti årene, har dere da fastet med den hensikt å ære meg?
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv at dere spiste og drakk?
16Når dere faster, skal dere ikke se triste ut i ansiktet som hyklerne; de forvansker ansiktene sine for å bli sett av mennesker som faster. Sannelig, jeg sier dere, de har fått sin belønning.
17Men du, når du faster, smør hodet ditt og vask ansiktet ditt;
18Slik at du ikke virker som om du faster for mennesker, men for din Far som er i det skjulte; og din Far som ser i det skjulte, skal belønne deg åpent.
13Deres ord har vært sterke mot meg, sier HERREN. Men dere spør: Hva har vi sagt så mye imot deg?
14Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud; hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå sorgfullt foran HERREN over hærer?
14Da kom Johannes’ disipler til ham og spurte: «Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men disiplene dine faster ikke?»
17Dere har trøttet HERREN med deres ord. Likevel spør dere, Hvordan har vi trøtt ham ut? Når dere sier, Hver den som gjør ondt, er god i HERRENs øyne, og han gleder seg over dem; eller, Hvor er Gud for dom?
13Hvis du avstår fra å gjøre som du ønsker på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige, ærefulle; og ære ham, uten å følge dine egne veier eller søke egen glede, eller snakke dine egne ord:
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres skrik; og når de gir brennoffer og offer, vil jeg ikke ta imot dem: men jeg vil fortære dem med sverd, hungersnød og pest.
18Og disiplene til Johannes og fariseerne pleide å faste; og de kom og sa til ham: «Hvorfor faster disiplene til Johannes og disiplene til fariseerne, men dine disipler faster ikke?»
13Knytt beltene og sørg, dere prester; klag, dere som tjener ved alteret; kom og ligg hele natten i sekk, dere tjenere av min Gud; for mat- og drikkofferet er inndratt fra huset til deres Gud.
14Hellig en faste, kall sammen en høytidelig forsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet i huset til Herren deres Gud, og rop til Herren,
2Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød? og arbeide for det som ikke metter? Lytt til meg, og spis det som er godt, så sjelen din kan glede seg i overflod.
33Og de sa til ham: Hvorfor faster disiplene til Johannes ofte og gjør bønner, og likeså fariseernes disipler; men dine spiser og drikker?
18Har ikke deres fedre syndet slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykke over oss og over denne byen? Men dere bringer mer vrede over Israel ved å vanhelge sabbatsdagen.
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du fjerner åket fra deg, og ikke peker fingeren eller snakker tomme ord,
10Og hvis du strekker ut hånden din til de sultne og metter den nødlidende sjelen; da skal lyset ditt stige i mørket, og mørket ditt være som høylys dag.
5Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen, og på festdagen for HERREN?
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
13Dere sa også: Se, hvor slitne vi er! og dere har sett ned på det, sier Herren over hærskarene; og dere har brakt inn det som var revet, og det som var halte, og det som var syke; så dere har brakt et offer: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
12Når dere kommer frem for meg, hvem har krevd dette av dere, for å trå inn i mine forgårder?
9Deres ansikter vitner mot dem; de erklærer sin synd åpent, de skjuler den ikke. Ve over deres sjeler! for de har påført seg selv det onde.
12Derfor, nå sier Herren, vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, gråt og klage:
16Er ikke maten vi ser, kuttet bort, og gleden og fryden borte fra huset til vår Gud?
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
10Da jeg gråt og ydmyket sjelen min med faste, ble dette til min fornedrelse.
19De som sier: La ham skynde seg og fremskynde sitt verk, så vi kan se det; la rådene fra den Hellige av Israel komme nær, så vi kan forstå det!
6Dere har sådd mye, men høstet lite; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men får ikke nok; dere klær dere, men blir ikke varme; og den som tjener penger, må putte dem i en lomme med hull.
13Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vårt trykk?
19Slik sier Herren, Gud over hærskaren; Faste i den fjerde måneden, i den femte, i den syvende og i den tiende, skal bli glede og fest for Judas hus; derfor elsk sannheten og fred.
4Har ikke de som gjør ugjerninger noe kunnskap? De forsyner seg av mitt folk som om det var brød: de har ikke kalt på Gud.
4De syke har dere ikke styrket, dere har ikke helbredet de som var syke, dere har ikke bundet opp de som var brutt, dere har ikke brakt tilbake de som var drevet bort, og dere har ikke søkt etter de som var tapt; men med makt og grusomhet har dere hersket over dem.
8Og hvis dere tilbyr blinde for offer, er det ikke feil? og hvis dere tilbyr halte og syke, er det ikke feil? Presenter det nå for deres guvernør; vil han glede seg over dere, eller ta imot dere? sier Herren over hærskarene.
14Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
15Og når dere breder ut hendene, skjuler jeg mine øyne fra dere; ja, når dere ber mange bønner, hører jeg dem ikke: dere har blod på hendene.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og faste, kledd i sekk og aske.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
7Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
13Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
7Du har ikke gitt vann til den tørste, og du har nektet brød til de sultne.
4Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre dem; på den tiden vil han skjule sitt ansikt for dem, fordi de har opptrådt ondt.