Jesaja 63:11
Da husket han de gamle dager, Moses, og sitt folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet, hyrden for sin flokk? Hvor er han som ga sin hellige Ånd til Moses?
Da husket han de gamle dager, Moses, og sitt folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet, hyrden for sin flokk? Hvor er han som ga sin hellige Ånd til Moses?
Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?
Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes hans folk de gamle dager, Moses’ tid: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med flokkens hyrder? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'
Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
Da tenkte han på gamle dager, på Moses og sitt folk: Hvor er han som førte dem opp av havet med fårehyrden sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd midt iblant dem?
Deretter husket han de gamle dager, Moses sine folk: 'Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokk, hvor er han som ga dem sin hellige ånd i deres midte?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?
Da husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: 'Hvor er den som førte dem opp ut av havet med hyrden for sin flokk? Hvor er den som la sin hellige ånd i dem?'
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
Then he remembered the days of old, Moses and his people: Where is the one who brought them up out of the sea, along with the shepherds of his flock? Where is the one who set his Holy Spirit among them,
Da mintes folket gamle dager, Moses' dager: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
Og han tænkte paa de gamle Dage, paa Mose, paa sit Folk; hvor er den, som opførte dem af Havet med sine Faars Hyrde? hvor er den, som gav sin Hellig-Aand midt iblandt dem?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where is he that put his holy Spirit within him?
Så husket han gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hjordes hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he who brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? Where is he who put his Holy Spirit within him?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet sammen med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd i deres midte?
Han husket de gamle dager, tiden med Moses og hans folk. Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin flokkens gjeter? Hvor er han som la sin Hellige Ånd blant dem?
Da mintes han fordums dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet, sammen med sin flokks hyrder? Hvor er han som satte sin hellige Ånd midt iblant dem?
Da mintes de de gamle dager, dagene da Moses var hans tjener: og de sa, Hvor er han som førte sin hjord opp fra havet? Hvor er han som ga sin hellige ånd blant dem,
Yet remebred he the olde tyme, of Moses & his people: How he brought them from the water of the see, as a shepherde doth with his shepe: how he had geuen his holy sprete amonge them:
Then he remembred the olde time of Moses and his people, saying, Where is hee that brought them vp out of the Sea with the shepheard of his sheepe? where is he that put his holy Spirit within him?
Yet remembred Israel the olde time, of Moyses and his people, saying: where is he that brought them from the water of the sea, with them that feede his sheepe? Where is he that hath geuen his holy spirite among them?
Then he remembered the days of old, Moses, [and] his people, [saying], Where [is] he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where [is] he that put his holy Spirit within him?
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he who brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he who put his holy Spirit in the midst of them?
And He remembereth the days of old, Moses -- his people. Where `is' He who is bringing them up from the sea, The shepherd of his flock? Where `is' He who is putting in its midst His Holy Spirit?
Then he remembered the days of old, Moses `and' his people, `saying', Where is he that brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he that put his holy Spirit in the midst of them?
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he that brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he that put his holy Spirit in the midst of them?
Then the early days came to their minds, the days of Moses his servant: and they said, Where is he who made the keeper of his flock come up from the sea? where is he who put his holy spirit among them,
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he who brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he who put his holy Spirit in the midst of them?
His people remembered the ancient times. Where is the one who brought them up out of the sea, along with the shepherd of his flock? Where is the one who placed his holy Spirit among them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Som førte dem med sin mektige arm, og delte vannet foran dem for å gjøre seg selv til et evig navn.
13Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke skulle snuble?
14Som en hest som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem hvile; slik førte du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
15Se ned fra himmelen og se fra din hellighets og herlighets bolig. Hva har skjedd med din iver og styrke? Hvor er din medfølelse og barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
9I all deres nød var han i nød, og engelen i hans nærvær frelste dem; i sin kjærlighet og med medfølelse reddet han dem; han bar dem og førte dem gjennom sine tidligere dager.
10Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet imot dem.
20Du ledet folket ditt som en flokk av sauer, ved hånden til Moses og Aron.
13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
20Du gav også din gode Ånd for å instruere dem, og holdt ikke manna tilbake fra deres munn, og gav dem vann for deres tørst.
52Men han lot sitt eget folk dra ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flok.
53Og han ledet dem trygt, så de fryktet ikke; men havet overvant deres fiender.
15Som i dagene da du kom ut av Egypt, vil jeg vise dem under.
6De spurte ikke engang: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom tørre og ugjestmilde områder, hvor ingen gikk, og hvor det ikke var noe liv?
39For han husket at de bare var kjød; en vind som forsvinner, og kommer aldri tilbake.
40Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken!
11Du delte havet foran dem, så de kunne gå tvers gjennom havet på tørt land; og du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i de mektige vannene.
12Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle, og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
36Han førte dem ut, etter at han hadde vist under og tegn i Egypts land, i Rødehavet, og i ørkenen i førti år.
11Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
9Han irettesatte også Rødehavet, og det ble tørt; så førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen.
11Og de glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.
42De husket ikke hans hånd, eller dagen da han frigjorde dem fra fienden.
13Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
23Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått foran ham for å ta bort sin vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
3og hans mirakler og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypt mot Farao, kongen av Egypt, og mot hele hans land;
6Hvorfor forherder dere hjertene deres, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han hadde gjort store under blant dem, lot de folkene gå, og de dro.
7Våre fedre forsto ikke dine under i Egypt; de glemte dine mange barmhjertigheter, men provoserte ham ved havet, ved Rødehavet.
15Og du ga dem himmelsk brød for sulten, og ga dem vann fra klippen for tørsten, og lovet dem at de skulle gå inn og eie landet som du hadde svoret å gi dem.
43Og han førte sitt folk ut med glede, og sine utvalgte med fryd:
26Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så vannene kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og over deres ryttere.
27Og Moses rakk ut sin hånd over havet, og havet kom tilbake til sin styrke når morgenen kom; og egypterne flyktet for det, og Herren styrtet egypterne i havets midte.
11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?»
7Jeg vil nevne Herrens trofasthet og prise Herren for alt han har gitt oss, og for den store godheten mot Israels hus, som han har vist dem i sin barmhjertighet og sin rike kjærlighet.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de sterke vannene.
11Hvem er som deg, o Herre, blant gudene? Hvem er som deg, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, som gjør underverk?
3Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?
15Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, hvor det var brennende slanger og skorpioner, og tørke, hvor det ikke var vann; han som brakte deg vann ut av flintklippen;
14Også om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med lys fra ild.
16Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig.
11Og Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre Israels barn ut av Egypt?
26Han sendte Moses, sin tjener; og Aron som han hadde utvalgt.
16Men løft din stav, og rek ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå over tørt land midt i havet.
25Og Herren kom ned i en sky og talte til ham, og tok av ånden som var over ham og ga den til de sytti eldste; og det skjedde, at da ånden hvilte over dem, profeterte de, og sluttet ikke.
5og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet;
16Slik sier Herren, som lager vei i havet, og sti i de mektige vannene;
17De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke.
21Og Moses rakte ut sin hånd over havet; og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, så vannene ble delt.
6Se, jeg vil stå foran deg der på berget Horeb; du skal slå berget, og det skal komme vann ut av det, så folket kan drikke. Og Moses gjorde slik i synet av Israels eldre.
45Og han husket på sin pakt for dem og omvendte seg etter sine mange barmhjertigheter.
20Se, han slo klippen, så vannene fløt ut, og bekker oversvømte; kan han også gi dem brød? Kan han gi kjøtt til sitt folk?