Nehemja 9:20

Norsk King James

Du gav også din gode Ånd for å instruere dem, og holdt ikke manna tilbake fra deres munn, og gav dem vann for deres tørst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:17 : 17 Og jeg vil komme ned og tale med deg der; og jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem; og de skal bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke må bære den alene.
  • 2 Mos 16:15 : 15 Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
  • 2 Mos 16:35 : 35 Og Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land med innbyggere; de spiste manna til de kom til grensene av Kanaan.
  • 2 Mos 17:6 : 6 Se, jeg vil stå foran deg der på berget Horeb; du skal slå berget, og det skal komme vann ut av det, så folket kan drikke. Og Moses gjorde slik i synet av Israels eldre.
  • Neh 9:30 : 30 Likevel holdt du tålmodig ut med dem i mange år, og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter; likevel ville de ikke høre; derfor gav du dem i hendene på folkene i landene.
  • Jes 63:11-14 : 11 Da husket han de gamle dager, Moses, og sitt folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet, hyrden for sin flokk? Hvor er han som ga sin hellige Ånd til Moses? 12 Som førte dem med sin mektige arm, og delte vannet foran dem for å gjøre seg selv til et evig navn. 13 Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke skulle snuble? 14 Som en hest som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem hvile; slik førte du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
  • Joh 4:10 : 10 Jesus svarte og sa til henne, Dersom du visste Guds gave, og hvem det er som sier til deg, Gi meg å drikke; da ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.
  • Joh 4:14 : 14 Men den som drikker av det vannet som jeg skal gi ham, skal aldri tørste; men vannet som jeg skal gi ham, skal bli i ham en kilde med vann som springer opp til evig liv.
  • Joh 7:37-39 : 37 På den siste dag, den store dagen i høytiden, stod Jesus opp og ropte og sa: Hvis noen tørster, la ham komme til meg og drikke. 38 Den som tror på meg, som skriften har sagt, skal strømmer av levende vann flyte fra hans indre. 39 Men dette sa han om Ånden, som de som tror på ham skulle motta; fordi Den Hellige Ånd var ennå ikke gitt; fordi Jesus ennå ikke var blitt herliggjort.
  • Rom 15:30 : 30 Nå ber jeg dere, brødre, for vår Herre Jesu Kristi skyld, og for Åndens kjærlighet, at dere ber sammen med meg i deres bønn til Gud for meg.
  • Gal 5:22-23 : 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, mildhet, godhet, tro, 23 Ydmykhet, måtehold: mot slike er det ingen lov.
  • Ef 5:9 : 9 For frukten av Ånden er i all godhet, rettferdighet og sannhet;
  • 2 Pet 1:21 : 21 For profetien kom ikke i gammel tid ved menneskers vilje, men Guds hellige mennesker talte mens de ble drevet av Den Hellige Ånd.
  • Sal 105:41 : 41 Han åpnet klippen, og vannet fløt ut; de rant på de tørre stedene.
  • Sal 143:10 : 10 Lær meg å gjøre din vilje; for du er min Gud: din Ånd er god; led meg på den gode veien.
  • Jes 41:17-18 : 17 Når de fattige og nødlidende søker vann, og det ikke er noe, og tungen deres svikter av tørst, vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem. 18 Jeg vil åpne elver på høye steder, og kilder i dalene: jeg vil gjøre ørkenen til vannkilder, og det tørre landet til kilder.
  • Jes 48:21 : 21 Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut av klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
  • Jes 49:10 : 10 De skal hverken sultne eller tørste; verken solen eller varmen skal skade dem; for han som har barmhjertighet med dem, vil lede dem; ja, ved kilder av vann skal han guide dem.
  • 4 Mos 11:25-29 : 25 Og Herren kom ned i en sky og talte til ham, og tok av ånden som var over ham og ga den til de sytti eldste; og det skjedde, at da ånden hvilte over dem, profeterte de, og sluttet ikke. 26 Men det ble to menn igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre het Medad; og ånden hvilte over dem; de var av dem som var skrevet, men gikk ikke ut til møtet, og de profeterte i leiren. 27 Og en ung mann løp og fortalte Moses og sa: Eldad og Medad profeterer i leiren. 28 Og Joshua, sønn av Nun, Moses' tjener, en av de unge menn, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem. 29 Men Moses sa til ham: Misunner du meg for min skyld? O, at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem!
  • Jos 5:12 : 12 Og mannaen stoppet dagen etter at de hadde spist av kornet fra landet; og Israels barn fikk ikke manna lenger; men de spiste av frukten av Kanaan det året.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Du delte havet foran dem, så de kunne gå tvers gjennom havet på tørt land; og du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i de mektige vannene.

    12Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle, og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.

    13Du kom også ned på Sinai-fjellet og talte til dem fra himmelen, og gav dem rettferdige lover, sanne forskrifter og bud.

    14Og du gjorde dem kjent med din hellige sabbat, og ga dem påbud, regler og bud ved Moses, din tjener.

    15Og du ga dem himmelsk brød for sulten, og ga dem vann fra klippen for tørsten, og lovet dem at de skulle gå inn og eie landet som du hadde svoret å gi dem.

    16Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,

    17De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke.

  • 19Likevel forlot du dem ikke i din store barmhjertighet i ørkenen; sky-søylen forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien; heller ikke ildsøylene om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.

  • 80%

    21Ja, førti år tok du vare på dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; klærne deres slittes ikke, og føttene deres svulmet ikke.

    22Dessuten ga du dem kongedømmer og nasjoner, og ga dem landområder: så de eide Sihons land og landet til kongen i Heshbon og landet til Og, kongen i Basan.

  • 75%

    15Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, hvor det var brennende slanger og skorpioner, og tørke, hvor det ikke var vann; han som brakte deg vann ut av flintklippen;

    16Han som forsynte deg med manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for at han kunne ydmyke deg og prøve deg, for å gjøre deg godt i dine senere dager;

  • 75%

    30Likevel holdt du tålmodig ut med dem i mange år, og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter; likevel ville de ikke høre; derfor gav du dem i hendene på folkene i landene.

    31Likevel, for din store barmhjertighets skyld, utryddet du dem ikke helt, og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.

  • 73%

    2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg i de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud.

    3Og han ydmyket deg, lot deg hungre, og forsynte deg med manna, som du ikke kjente, og som heller ikke dine fedre kjente; for at han ville gjøre deg klar over at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av munnen til Herren.

    4Dine klær ble ikke utslitt på deg, og din fot svulmet ikke opp, disse førti årene.

  • 21Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut av klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.

  • 72%

    29Så de spiste, og ble mette; for han ga dem sitt eget ønske.

    30De var ikke fremmede for sin grådighet. Men mens maten fremdeles var i munnen deres,

  • 24Og hadde regnet manna ned over dem til å spise, og hadde gitt dem himmelsk mat.

  • 11Da husket han de gamle dager, Moses, og sitt folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet, hyrden for sin flokk? Hvor er han som ga sin hellige Ånd til Moses?

  • 9Og da dugg falt på leiren om natten, falt mannaen ned på den.

  • 13Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 5Du gir dem brød laget av tårer, og gir dem tårer å drikke i store mengder.

  • 71%

    27Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.

    28Men etter at de hadde fått hvile, gjorde de igjen ondt mot deg; derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, slik at de fikk makt over dem. Men når de kom tilbake, og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger frelste du dem i henhold til dine barmhjertigheter.

  • 20Se, han slo klippen, så vannene fløt ut, og bekker oversvømte; kan han også gi dem brød? Kan han gi kjøtt til sitt folk?

  • 40Folket ba, og han bragte dem vaktler, og mettet dem med brødet fra himmelen.

  • 5Og jeg har ført dere i førti år i ørkenen; klærne deres har ikke blitt slitne, og skoene deres har ikke blitt utslitte på føttene deres.

  • 71%

    14Også om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med lys fra ild.

    15Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke fra dype kilder.

  • 6De spurte ikke engang: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom tørre og ugjestmilde områder, hvor ingen gikk, og hvor det ikke var noe liv?

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt arbeidet med dine hender. Han vet hvordan du har vandret gjennom denne store ørkenen; i førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.

  • 33Som gikk foran dere, for å lete etter et sted å slå leir i, i ild om natten, for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.

  • 3Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?

  • 7Du har ikke gitt vann til den tørste, og du har nektet brød til de sultne.

  • 9Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.

  • 40Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken!

  • 28Det du gir dem, samler de; du åpner hånden din, og de blir fylt med godt.

  • 15Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»

  • 18Og i omtrent førti år bar han over med deres dårlige vaner i ørkenen.

  • 9Du, O Gud, sendte rikelig med regn og bekreftet din arv når den var utmattet.

  • 23Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.

  • 20Du ledet folket ditt som en flokk av sauer, ved hånden til Moses og Aron.

  • 5og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet;

  • 32Og Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan bevares for deres generasjoner; så de kan se brødet som jeg har gitt dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»

  • 31Og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren, deres Gud, bar dere, som en far bærer sin sønn, på hele veien dere har gått, frem til dette stedet.

  • 22Og har gitt dem dette landet, som du sverget til deres fedre å gi dem, et land som flyter med melk og honning;