Jeremia 48:11
Moab har hatt det behagelig fra sin ungdom og har blitt stående i sin gjær, og har ikke blitt tømt fra kar til kar; derfor er smaken hans den samme, og lukten er ikke forandret.
Moab har hatt det behagelig fra sin ungdom og har blitt stående i sin gjær, og har ikke blitt tømt fra kar til kar; derfor er smaken hans den samme, og lukten er ikke forandret.
Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har hvilt over sitt bunnfall; han er ikke blitt tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans stått igjen, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.
Moab har vært fredelig fra sin ungdom; han har vært som vin som står på sin bunn. Han har ikke vært tappet fra kar til kar, og han har ikke opplevd eksil. Derfor har han bevart sin smak, og aromaen hans har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra sin ungdom, og har blitt værende på sine bunnfall. Den har ikke blitt tømt fra kar til kar, og den har ikke gått i fangenskap. Derfor har dens smak blitt i den, og dens duft er ikke endret.
Moab har vært i ro fra ungdommen av, har ligget stille som vin på bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil; derfor har smaken forblitt uendret, og lukten er den samme.
Moab har hatt fred fra ungdommen av, og har hvilket på sine dregs, ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken holdt seg, og lukten har ikke forandret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab har levd fredelig siden ung alder og festet seg til sin egen måte; han har ikke blitt tømt fra kar til kar, ei heller ført i fangenskap. Derfor har hans egen smak bestått i ham, og hans duft har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab har vært ubekymret fra sin ungdom og har hvilt på sine bunnfall. Han har ikke blitt øst fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt har ikke forandret seg.
Moab has been at ease from her youth, settled on her dregs, not poured from vessel to vessel, nor gone into exile. Therefore her taste remains, and her aroma is unchanged.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, har hvilt på sin grunn. Han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken hans holdt seg, og duften hans har ikke forandret seg.
Moab haver været tryg fra sin Ungdom, og ligget stille paa sin Bærme, og er ikke tømt af et Kar i det andet, og ikke dragen bort iblandt de Bortførte; derfor bliver hans Smag hos ham, og hans Lugt er ikke forandret.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab har vært ved ro fra sin ungdom, og han har slått seg til ro og blitt værende i ro, og har ikke blitt tømt fra et kar til et annet. Derfor har hans smak beholdt seg, og hans duft er ikke forandret.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, nor has he gone into captivity; therefore his taste remained in him, and his scent is unchanged.
Moab har hatt det lett fra sin ungdom, og han har latt seg bosette i sitt grums, og har ikke blitt tømt fra kar til kar og har ikke kommet i fangenskap; derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Moab var trygg fra sin ungdom, han levde i ro med sine rikdommer, han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap, derfor har smaken hans forblitt i ham, og duften hans har ikke endret seg.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, og han har slått seg til ro på sin bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, heller ikke har han gått i fangenskap. Derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Fra de tidlige dager har Moab levd i velstand; som vin lagret lenge har han ikke blitt tømt fra kar til kar, han har aldri gått i fangenskap: derfor er hans smak fortsatt i seg, hans lukt er uforandret.
Moab hath euer bene rich and carlesse from hir youth vp, she hath sytten and take hir ease with hir treasure. She was neuer yet put out off one vessell in to another (yt is) she neuer wente awaye in to captyuyte, therfore hir taist remayneth, and hir sauoure is not yet chaunged.
Moab hath bene at rest from his youth, and he hath setled on his lees, and hath not bene powred from vessell to vessell, neither hath he gone into captiuitie: therefore his taste remained in him and his sent is not changed.
Moab hath euer ben riche and carelesse from her youth vp, she hath ben still setled vpon lies, she was neuer yet put out of one vessell into another that is she neuer went away into captiuitie, therefore her taste remayneth, and her sauour is not yet chaunged.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, neither has he gone into captivity: therefore his taste remains in him, and his scent is not changed.
Secure is Moab from his youth, And at rest `is' he for his preserved things, And he hath not been emptied out from vessel unto vessel, And into captivity he hath not gone, Therefore hath his taste remained in him, And his fragrance hath not been changed.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remaineth in him, and his scent is not changed.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remaineth in him, and his scent is not changed.
From his earliest days, Moab has been living in comfort; like wine long stored he has not been drained from vessel to vessel, he has never gone away as a prisoner: so his taste is still in him, his smell is unchanged.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, neither has he gone into captivity: therefore his taste remains in him, and his scent is not changed.
“From its earliest days Moab has lived undisturbed. It has never been taken into exile. Its people are like wine allowed to settle undisturbed on its dregs, never poured out from one jar to another. They are like wine which tastes like it always did, whose aroma has remained unchanged.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, at jeg vil sende vandrere til ham, som skal føre ham bort, og tømme beholderne hans og knuse flaskene deres.
13Og Moab skal bli flau over Chemosh, slik huset til Israel ble flau over Betel sin tillit.
14Hvordan sier dere: Vi er mektige og sterke menn til krig?
15Moab er ødelagt, og har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er gått ned til slaktingen, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
16Ulykken til Moab er nær til å komme, og hans lidelse haster.
24Og over Kerioth, og over Bozrah, og over alle byene i Moabs land, både langt og nært.
25Hornet til Moab er kuttet av, og armen hans er brutt, sier Herren.
26Gjør ham beruset; for han hevet seg mot Herren: Moab skal også kaste seg i sitt eget oppkast, og han skal bli til latter.
27For var ikke Israel en latterliggjøring for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, spratt du av glede.
28O dere som bor i Moab, forlat byene, og bo i klippen, og vær som duen som lager sitt rede i hulens munn.
29Vi har hørt stoltheten til Moab, (han er svært stolt) hans høyhet, og hans arroganse, og hans stolthet, og hans hovmodige hjerte.
33Og glede og fryd er blitt tatt bort fra de fruktbare marker, og fra Moabs land; og vinen svikter fra vinpressene: ingen skal tråkke med jubel; deres jubel skal ikke være jubel.
34Fra gråten i Heshbon til Elealeh, og til Jahaz, har de hevet stemmen; fra Zoar til Horonaim, som en tre-åring av kalv: for vassene av Nimrim skal bli øde.
35Dessuten vil jeg få til å opphøre i Moab, sier Herren, han som ofrer på høye steder, og han som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor skal mitt hjerte lyde for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal lyde som fløyter for mennene i Kirheres; fordi de rikdommene han har samlet er gått tapt.
42Og Moab skal bli ødelagt fra å være et folk, fordi han har opphøyet seg selv mot Herren.
43Frykt, og avgrunnen, og snaren skal være over deg, O innbygger i Moab, sier Herren.
20Moab er forvirret; for den er knust: jamre og gråt; fortell det i Arnon, at Moab er ødelagt.
1Imot Moab sier Herren: Ve over Nebo! Den er ødelagt; Kiriathaim er forvirret og er tatt; Misgab er nedslått.
2Det skal ikke lenger bli noen ros over Moab: i Heshbon har de tenkt ut ondt mot det; kom, la oss kutte det av som nasjon. O Madmen, du skal også bli hugget ned; sverdet skal forfølge deg.
10Gleden er borte, og feststemningen er forsvunnet fra de frodige markene; i vinmarkene er det ikke lenger sang eller jubel; de som tramper, skal ikke presse ut vin; jeg har gjort sorgen deres stille.
11Derfor skal min sorg lyde som en harpe for Moab, og min klage for Kirhareseth.
12Og det skal skje at når man ser at Moab er utmattet på høyden, skal han komme til sitt helligsted for å be; men han skal ikke bli hørt.
13Dette er ordet som Herren har talt om Moab siden den tid.
14Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som hos en leiesoldat, skal Moabs herlighet bli foraktet, og de som overlever, skal bli meget få og svake.
7Derfor skal overfloden de hadde, og lagrene deres, bli fraktet bort til bekken av piltrærne.
8For klagene har spredd seg rundt Moabs grenser; til Eglaim, og videre til Beerelim.
45De som har flyktet sto under skyggen av Heshbon på grunn av kraften; men en ild skal komme ut fra Heshbon, og en flamme fra midten av Sihon, og skal fortære hjørnet av Moab, og kronen av hodet til de tumultuariske.
46Ve over deg, O Moab! folket til Chemosh går til grunde; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fange.
47Likevel vil jeg bringe igjen fangenskapet til Moab i de senere dager, sier Herren. Slik er dommen over Moab.
9Gi vinger til Moab, så den kan flykte og komme seg vekk; for byene der skal bli øde, uten noen som bor der.
10Forbannet være den som gjør Herrens verk svikefullt, og forbannet være den som holder tilbake sitt sverd fra blod.
8Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes hån, hvordan de har latterliggjort mitt folk og hevet seg opp mot deres grenser.
9Derfor, så sant jeg lever, sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, det skal bli brennende torner, og salte innsjøer, og et evig ødemark: restene av mitt folk skal plyndre dem, og de som overlever, skal innta dem.
4Moab er ødelagt; småbarn har fått ropene til å høres.
5For i oppstigningen fra Luhith skal det komme kontinuerlig gråt; for i nedstigningen fra Horonaim har fiendene hørt ropene av ødeleggelse.
6Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt: også hans hovmod, og hans vrede; men hans løgner skal ikke bestå.
7Derfor skal Moab klage; alle skal gråte; sørg over grunnvollene i Kirhareseth; de er virkelig rammet.
8For markene i Heshbon lider, og vinen i Sibmah; de mektige i landet har ødelagt de viktigste avlingene; de har nådd Jazer og vandret gjennom ørkenen; grenene strekker seg, de har krysset sjøen.
38Det skal være klage over alle hustakene i Moab, og i gatene der; for jeg har knust Moab som et kar som ikke er godt for noe, sier Herren.
39De skal jamre, og si: Hvordan er det blitt brutt ned! Hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli en latterliggjøring og en nedverdigelse for alle dem omkring ham.
1Budskapet om Moab. Fordi Ar i Moab ble ødelagt om natten og gjort stille; fordi Kir i Moab ble ødelagt om natten og gjort stille;
18Og dette er bare en liten sak i Herrens øyne; han vil også overgi moabittene i deres hånd.
10For på dette fjellet skal HERRENs hånd hvile, og Moab skal bli tråkket ned under ham, som halm som tråkkes ned på en søppeldynge.
9Og Herren sa til meg: Redd ikke Moabittene; strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg av deres land som eiendom; jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
4La mine utstøtte bo hos deg, Moab; vær et skjul for dem mot de som angriper; undertrykkeren er ute av landet.
9Derfor, se, jeg vil åpne Moabs grenser fra byene, de byene som ligger på grensene, skjønnheten i landet, Bethjeshimoth, Baalmeon og Kiriathaim,
5Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en kvige på tre år; for de skal gå opp Luhith med gråt; på veien til Horonaim skal de heve et rop om ødeleggelser.
18Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet, og sitt i tørst; for ødeleggeren av Moab skal komme over deg, og han skal ødelegge dine sterke festninger.
31Derfor vil jeg jamre for Moab, og jeg vil rope høyt for hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kirheres.