Jeremia 48:5
For i oppstigningen fra Luhith skal det komme kontinuerlig gråt; for i nedstigningen fra Horonaim har fiendene hørt ropene av ødeleggelse.
For i oppstigningen fra Luhith skal det komme kontinuerlig gråt; for i nedstigningen fra Horonaim har fiendene hørt ropene av ødeleggelse.
For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
For ved stigningen til Luhit gråter folk bittert; langs veiene til Horonajim hører de rop om katastrofer.
For på oppstigningen til Luhit går gråt uopphørlig opp; for på nedstigningen til Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
Folk vandrer opp langs Luchiths bakke med mye gråt, og der de går ned til Horonaim, hører motstanderne et ødeleggende skrik.
For oppstigningen til Luhit ledsages av gråt, ja, på veien ned til Horonaim høres skrikene av ødeleggelse.
For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop.
For ved Luhiths oppgang skal det stige opp vedvarende gråt, for når Horonaim synker, hører fiendene et skrik om fortapelse.
For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop.
For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
For at the ascent of Luhith, weeping goes with the steps; as they descend to Horonaim, cries of destruction are heard from the enemy.
Gråtende går de opp bakkene til Luhit; på veien ned til Horonaim høres fiendens rop om ødeleggelse.
Thi man gaaer op til Luchiths Opgang med megen Graad, og der, hvor man gaaer ned til Horonaim, høre Modstanderne et Forstyrrelsesskrig.
For in the going up of Luhith continual weeping shall go up; for in the going down of Horonaim the enemies have heard a cry of destruction.
For på veien opp til Luhith skal det være vedvarende gråt; for på veien ned fra Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
For on the ascent of Luhith they will go up with continual weeping; for on the descent of Horonaim, the enemies have heard a cry of destruction.
For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.
På veien opp til Luhit gråter de, oppstigningen skjer med gråt. For på veien ned fra Horonaim har motstanderne hørt ropet om ødeleggelse.
De skal gå oppover Luhiths stigning med vedvarende gråt; for ved Horonajims nedoverbakke har de hørt ropet i nød fra ødeleggelsen.
På Luhits helling vil de gå opp, gråtende hele veien; for på veien ned til Horonaim har ødeleggelsens rop nådd deres ører.
At the goinge vp vnto Luhtih there shall arise a lametacion: and downe towarde Horonaim, there shall be herde a cruell and a deedly crie:
For at the going vp of Luhith, the mourner shall goe vp with weeping: for in the going downe of Horonaim, the enemies haue heard a cry of destruction,
For at the going vp vnto Luith he arose with lamentation and mourning, and downe towarde Horonaim they hearde a cruel and deadly crye:
For in the going up of Luhith continual weeping shall go up; for in the going down of Horonaim the enemies have heard a cry of destruction.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
For the ascent of Luhith with weeping, Go up doth weeping, For in the descent of Horonaim Adversaries a cry of desolation have heard.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
For by the slope of Luhith they will go up, weeping all the way; for on the way down to Horonaim the cry of destruction has come to their ears.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
Indeed they will climb the slopes of Luhith, weeping continually as they go. For on the road down to Horonaim they will hear the cries of distress over the destruction.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Imot Moab sier Herren: Ve over Nebo! Den er ødelagt; Kiriathaim er forvirret og er tatt; Misgab er nedslått.
2Det skal ikke lenger bli noen ros over Moab: i Heshbon har de tenkt ut ondt mot det; kom, la oss kutte det av som nasjon. O Madmen, du skal også bli hugget ned; sverdet skal forfølge deg.
3En stemme av gråt skal høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse.
4Moab er ødelagt; småbarn har fått ropene til å høres.
1Budskapet om Moab. Fordi Ar i Moab ble ødelagt om natten og gjort stille; fordi Kir i Moab ble ødelagt om natten og gjort stille;
2Han har dratt opp til Bajith og Dibon, høydene, for å sørge: Moab skal klage over Nebo og Medeba; på alle hoder skal det være skallet, og hvert skjegg skal være klippet.
3I gatene deres skal de bruke sekk; på takene av husene og i gatene skal alle hyle, gråtende i sorg.
4Og Heshbon skal rope, og Elealeh; deres stemme skal høres helt til Jahaz: derfor skal de væpnede soldatene fra Moab rope; livet hans skal bli tungt.
5Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en kvige på tre år; for de skal gå opp Luhith med gråt; på veien til Horonaim skal de heve et rop om ødeleggelser.
7Derfor skal overfloden de hadde, og lagrene deres, bli fraktet bort til bekken av piltrærne.
8For klagene har spredd seg rundt Moabs grenser; til Eglaim, og videre til Beerelim.
15Moab er ødelagt, og har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er gått ned til slaktingen, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
16Ulykken til Moab er nær til å komme, og hans lidelse haster.
17Alle dere som er omkring ham, sørg over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre staven!
18Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet, og sitt i tørst; for ødeleggeren av Moab skal komme over deg, og han skal ødelegge dine sterke festninger.
19O innbyggeren av Aroer, stå ved veien og vær våken; spør ham som flykter, og henne som slipper unna, og si: Hva har skjedd?
20Moab er forvirret; for den er knust: jamre og gråt; fortell det i Arnon, at Moab er ødelagt.
21Og dommen er kommet over slettelandet; over Holon, og over Jahazah, og over Mephaath,
33Og glede og fryd er blitt tatt bort fra de fruktbare marker, og fra Moabs land; og vinen svikter fra vinpressene: ingen skal tråkke med jubel; deres jubel skal ikke være jubel.
34Fra gråten i Heshbon til Elealeh, og til Jahaz, har de hevet stemmen; fra Zoar til Horonaim, som en tre-åring av kalv: for vassene av Nimrim skal bli øde.
31Derfor vil jeg jamre for Moab, og jeg vil rope høyt for hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kirheres.
7Derfor skal Moab klage; alle skal gråte; sørg over grunnvollene i Kirhareseth; de er virkelig rammet.
8For markene i Heshbon lider, og vinen i Sibmah; de mektige i landet har ødelagt de viktigste avlingene; de har nådd Jazer og vandret gjennom ørkenen; grenene strekker seg, de har krysset sjøen.
38Det skal være klage over alle hustakene i Moab, og i gatene der; for jeg har knust Moab som et kar som ikke er godt for noe, sier Herren.
39De skal jamre, og si: Hvordan er det blitt brutt ned! Hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli en latterliggjøring og en nedverdigelse for alle dem omkring ham.
40For slik sier Herren; Se, han skal fly som en ørn, og skal bre sine vinger over Moab.
41Kerioth er tatt, og festningene er overrasket, og hjertet til de mektige mennene i Moab på den dagen skal være som hjertet til en kvinne i hennes veer.
42Og Moab skal bli ødelagt fra å være et folk, fordi han har opphøyet seg selv mot Herren.
36Derfor skal mitt hjerte lyde for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal lyde som fløyter for mennene i Kirheres; fordi de rikdommene han har samlet er gått tapt.
8Og ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna: dalen skal også gå tapt, og sletta skal bli ødelagt, som Herren har talt.
9Gi vinger til Moab, så den kan flykte og komme seg vekk; for byene der skal bli øde, uten noen som bor der.
45De som har flyktet sto under skyggen av Heshbon på grunn av kraften; men en ild skal komme ut fra Heshbon, og en flamme fra midten av Sihon, og skal fortære hjørnet av Moab, og kronen av hodet til de tumultuariske.
46Ve over deg, O Moab! folket til Chemosh går til grunde; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fange.
47Likevel vil jeg bringe igjen fangenskapet til Moab i de senere dager, sier Herren. Slik er dommen over Moab.
11Derfor skal min sorg lyde som en harpe for Moab, og min klage for Kirhareseth.
10For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
2Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.
23Og over Kiriathaim, og over Bethgamul, og over Bethmeon,
24Og over Kerioth, og over Bozrah, og over alle byene i Moabs land, både langt og nært.
25Hornet til Moab er kuttet av, og armen hans er brutt, sier Herren.
20Gå opp til Libanon, og rop; løft stemmen i Bashan, og rop fra passasjene; for alle dine elskere er ødelagt.
3Gråt, O Heshbon, for Ai er blitt ødelagt: gråt, dere døtre av Rabbah, bind dere med sekk; klag, og løp hit og dit ved hekkene; for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
54Et skrik av klage kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land:
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
2For det skal skje at, som en vandrende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være langs Arnon.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, slik: Klage skal lyde i alle gater, og de skal si i alle veiene: Ve! Ve! og de skal kalle på jordbrukere til gråt, og de som er dyktige til å klage, til sorg.
8Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes hån, hvordan de har latterliggjort mitt folk og hevet seg opp mot deres grenser.
16For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
6Fly, redd livene deres, og vær som einerbusken i ørkenen.
5For dette er en dag med nød, tramping og forvirring som Herren Gud av hærskarene bringer i visjonens dal; han bryter ned murene og roper til fjellene.