Jobs bok 31:32
Fremmede har ikke gjort opphold i gaten; men jeg åpnet mine dører for de reisende.
Fremmede har ikke gjort opphold i gaten; men jeg åpnet mine dører for de reisende.
Den fremmede overnattet ikke i gaten; jeg åpnet dørene mine for den veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; dørene mine åpnet jeg for veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; jeg åpnet dørene for veifareren.
Den fremmede har aldri overnattet utenfor; jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten; men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
— ja, fremmede måtte ikke ligge utenfor om natten, jeg åpnet dørene for den reisende —
Ingen fremmed overnattet ute, jeg åpnet dørene mine for den som reiste.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede sov ikke på gaten; jeg åpnet derimot dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
En fremmed har ikke blitt tvunget til å sove ute, men mine dører åpnet jeg for reisende.
but no stranger had to spend the night in the street, for my door was always open to the traveler—
De fremmede overnattet ikke ute, jeg åpnet min dør for de reisende.
— (ja) en Fremmed maatte ikke ligge udenfor om Natten, jeg lod mine Døre op for den Veifarende —
The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller.
Den fremmede fikk ikke bo på gaten; men jeg åpnet mine dører for den reisende.
The stranger did not lodge in the street, but I opened my doors to the traveler.
(Den fremmede har ikke overnattet på gaten; Men jeg har åpnet dørene mine for den reisende);
En fremmed overnattet ikke på gaten, jeg åpnet dørene mine for den reisende.
(Den fremmede har ikke vært ute i gaten; men jeg har åpnet mine dører for den reisende);
Den reisende overnattet ikke på gaten, for mine dører var åpne for alle reisende;
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
I haue not suffred a straunger to lye wt out, but opened my dores vnto him.
The stranger did not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him, that went by the way.
The straunger dyd not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him that went by the way.
The stranger did not lodge in the street: [but] I opened my doors to the traveller.
(The foreigner has not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveler);
In the street doth not lodge a stranger, My doors to the traveller I open.
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
The traveller did not take his night's rest in the street, and my doors were open to anyone on a journey;
(the foreigner has not lodged in the street, but I have opened my doors to the traveler);
But no stranger had to spend the night outside, for I opened my doors to the traveler–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og den gamle mannen sa: "Fred være med deg; la alle dine behov hvile på meg; bare ikke overnatt i gaten."
21Så han tok ham inn i sitt hus, og ga fôr til eslene; de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
22Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
23Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."
31Hvis mennene i min hytte ikke sa, 'Åh, at vi hadde av hans kjøtt! vi er ikke mette.'
15Og de svingte av dit for å gå inn og overnatte i Gibeah; da han gikk inn, satte han seg ned i en gate i byen; for ingen tok dem inn i huset for å overnatte.
33Hvis jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å gjemme min urett i brystet mitt;
34Fryktet jeg en stor mengde, eller fryktet jeg for nedsettende ord fra familier, slik at jeg holdt munn og ikke gikk ut av døren?
15De som bor i huset mitt og mine tjenestepiker betrakter meg som en fremmed: jeg er en utlending i deres øyne.
33Hvis en fremmed oppholder seg hos deg i landet, skal du ikke plage ham.
34Men den som er fremmed og bor hos dere, skal være som en av dere født blant dere, og dere skal elske ham som dere elsker dere selv; for dere var fremmede i Egyptens land; jeg er Herren deres Gud.
17Og da han løftet opp øynene, så han en vandringsmann i gaten i byen; og den gamle mannen sa: "Hvor går du hen? Og hvor kommer du fra?"
18Og han sa til ham: "Vi passerer fra Betlehem i Juda til Efraims fjell; derfra er jeg; jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til HERRENS hus; og ingen tar imot meg i huset."
2Og han sa: Se, mine herrer, kom inn til deres tjeners hus, og bli over natten. Vask føttene deres, så skal dere stå opp tidlig om morgenen og dra på veien deres. Men de sa: Nei, vi vil bli i gaten hele natten.
3Men han presset dem sterkt, så de snudde seg og gikk inn til ham, og han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
31Og han sa, Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du ute? For jeg har forberedt huset og plass for kamelene.
32Og mannen kom inn i huset: og han la av kamelen, og ga halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og mennenes føtter som var med ham.
43Jeg var en fremmed, og dere tok meg ikke inn; naken, og dere kledde meg ikke; syk, og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.
35For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok meg inn.
2Glem ikke å være gjestfrie mot fremmede, for noen har faktisk vært gjestfrie mot engler uten å vite om det.
38Når så vi deg som fremmed og tok deg inn? eller naken og kledde deg?
3Sannelig, jeg vil ikke gå inn i tabernaklet i mitt hus, eller gå til min seng;
10La oss lage et lite rom på muren, og der sette opp en seng, et bord, en stol og en lampe; når han kommer til oss, skal han trekke inn der.
21Velsignet være Herren; for han har vist meg sin fantastiske godhet i en sterk by.
18Han utfører rettferd for foreldreløse og enker, og elsker fremmede, ved å gi dem mat og klær.
19Elsk derfor fremmede; for dere var fremmede i Egyptens land.
6For en venn av meg har kommet for å besøke, og jeg har ingenting å sette fram for ham.
7Og han fra innsiden vil svare og si: Ikke forstyrr meg; døren er nå stengt, og barna mine ligger sammen med meg i sengen; jeg kan ikke reise meg og gi deg.
19Hvis jeg har sett noen omkomme av mangel på klær, eller noen fattig uten dekning;
20Hvis hans midje ikke har velsignet meg, og hvis han ikke ble varmet av ullen fra mine sauer;
21Hvis jeg har løftet hånden min mot den farløse, når jeg så min hjelp ved porten;
11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
8Og du har ikke stengt meg inne i fiendens hånd: du har satt mine føtter i et rom med god plass.
19Til hvem alene jorden ble gitt, og ingen fremmed går der?
7og ikke har undertrykt noen, men har gitt tilbake det som tilhørte skyldneren, ikke har tvunget til seg noe med makt, gitt sitt brød til de sultne, og gitt kledning til den nakne;
35Og hvis din bror er blitt fattig, og er falt i nød hos deg, så skal du hjelpe ham: ja, selv om han er en fremmed eller en tilreisende; så han kan leve sammen med deg.
27Og de bodde rundt omkring Guds hus, fordi ansvaret hvilte på dem, og åpningen av det hver morgen tilkom dem.
29Og levitten, (fordi han ikke har del eller arv med deg,) og den fremmede, og de foreldreløse, og enkene som er innenfor portene deres, skal komme, og spise og bli mette; så Herren din Gud kan velsigne deg i alt arbeidet i hånden din som du gjør.
39Det som ble revet av ville dyr, har jeg ikke brakt til deg; jeg bar tapet; fra hånden din krevde du det, enten stjålet om dagen eller stjålet om natten.
16Hvis jeg har nektet de fattige det de trengte, eller har latt enken lide;
32Når det gjelder utlendingen, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for din store navns skyld, og for din mektige hånd, og din utstrakte arm; hvis de kommer og ber i dette huset;
19Jeg er en fremmed her på jorden: skjul ikke dine bud for meg.
16og ikke har undertrykt noen, ikke har holdt tilbake pantet, verken har plyndret med vold, men har gitt sitt brød til de sultne, og dekket den nakne med et plagg,
20Så overnattet handelsmennene og selgerne av alle slag varer utenfor Jerusalem noen ganger.
12Hør min bønn, o Herre, og gi akt på mitt rop; vær ikke stille for mine tårer; for jeg er en gjest for deg, en vandrer, akkurat som mine fedre var.
29Folket i landet har brukt undertrykkelse, utøvet tyveri og plaget de fattige og trengende; ja, de har undertrykt fremmede urettferdig.