Johannes 11:38
Jesus, som gjentatte ganger ble dypt berørt, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Jesus, som gjentatte ganger ble dypt berørt, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Jesus, igjen opprørt i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble igjen opprørt i seg selv og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble da igjen opprørt i sitt innerste og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus, da han igjen ble opprørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå der.
Jesus, igjen opprørt inni seg, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Da ble Jesus på ny dypt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus ble derfor igjen dypt beveget i seg selv da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Da ble Jesus igjen dypt beveget, og han kom til graven. Det var en hule, og det lå en stein over åpningen.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus nærmet seg igjen graven, mens han sukket dypt. Graven var en hule med en stein over inngangen.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Jesus ble igjen dypt beveget og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus, once more deeply moved, came to the tomb. It was a cave with a stone laid across the entrance.
Jesus ble igjen sterkt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Derfor blev Jesus atter inderligen bevæget og kom til Graven. Men det var en Hule, og en Steen laae derpaa.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus ble igjen dypt rørt i sitt indre da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Jesus, igjen dypt rørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule med en stein foran.
Jesus ble igjen dypt rørt da han kom til graven. Det var en hule med en stein lagt foran åpningen.
Jesus ble igjen dypt beveget i sitt hjerte og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Iesus agayne groned in him selfe and came to the grave. It was a caue and a stone layde on it.
But Iesus groned agayne in himself, and came to the graue. It was a caue, and a stone layed on it.
Iesus therefore againe groned in himselfe, and came to the graue; it was a caue, and a stone was layde vpon it.
Iesus therfore agayne groned in him selfe, and came to the graue. It was a caue, and a stone layde on it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Jesus, therefore, again groaning in himself, cometh to the tomb, and it was a cave, and a stone was lying upon it,
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
So Jesus, deeply troubled in heart, came to the place of the dead. It was a hole in the rock, and a stone was over the opening.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Lazarus Raised from the Dead Jesus, intensely moved again, came to the tomb.(Now it was a cave, and a stone was placed across it.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Jesus sa: Ta bort steinen. Martha, søsteren til den avdøde, sa til ham: Herre, nå lukter det; for han har vært død i fire dager.
40Jesus sa til henne: Sa jeg ikke til deg at hvis du ville tro, skulle du se Guds herlighet?
41Så tok de bort steinen fra stedet hvor de døde var lagt. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
30Nå hadde ikke Jesus ennå kommet inn i bygda, men var på det stedet hvor Martha møtte ham.
31Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, da de så Maria reise seg raskt og gå ut, fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min vært død.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som kom med henne også gråt, ble han dypt berørt i sin ånd.
34Og han sa: Hvor har dere lagt ham hen? De sa til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
36Da sa jødene: Se hvor høyt han elsket ham!
37Og noen av dem sa: Kunne ikke denne mannen, som åpnet øynene til de blinde, også ha fått til at selv denne mannen ikke skulle ha dødd?
17Da Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget i graven i fire dager.
18Betania lå i nærheten av Jerusalem, omtrent femten stadion unna.
19Mange av jødene kom til Martha og Maria for å trøste dem over broren deres.
20Så snart Martha hørte at Jesus kom, løp hun for å møte ham; men Maria ble igjen i huset.
21Da sa Martha til Jesus: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min være død.
43Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Og han som var død kom ut, bundet hånd og fot med gravklær; ansiktet hans var tildekket med et tørkle. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
60Og han la den i sin egen nye grav, som han hadde hugget ut i klippen: og han rullet en stor stein for graven og gikk bort.
46Og han kjøpte fint lin, tok ham ned, pakket ham inn i linet, og la ham i en grav som var uthult i en bergvegg, og rullet en stein til inngangen til graven.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen for oss?
4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; den var nemlig stor.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt; og mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
11Dette sa han; og etter dette sa han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet; men jeg går for å vekke ham.
12Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk igjen.
13Men Jesus snakket om hans død; de trodde imidlertid at han snakket om å ta seg en hvile ved søvn.
14Da sa Jesus til dem åpent: Lasarus er død.
23Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.
38Og han kom til huset til synagogeherre, og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
14Og han kom og berørte båren; de som bar båren, sto stille. Og han sa: Ung mann, jeg sier deg, reis deg.
40Så tok de Jesu kropp og bandt den i lin med krydder, som det er jødenes skikk å begrave.
41Nå var det i stedet der han ble korsfestet en hage; og i hagen et nytt gravkammer, hvor ingen ennå hadde blitt lagt.
42Der la de Jesus, derfor på grunn av jødenes forberedelsesdag; for gravkammeret var nært.
53Og han tok den ned, og sveipte den i linned, og la den i en grav som var hogd ut i stein, der ingen før hadde blitt lagt.
12Og disiplene hans kom, tok opp kroppen og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.
1Seks dager før påsken kom Jesus til Betania, hvor Lazarus var; han som hadde vært død, og som Jesus hadde reist opp fra de døde.
5Nå elsket Jesus Martha, hennes søster og Lasarus.
6Da han fikk vite at Lasarus var syk, ble han værende to dager lenger på stedet han var.
7Deretter sa han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea.
15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun, i den tro at han var gartneren, sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, fortell meg hvor du har lagt ham, så vil jeg hente ham.
17Folkene som var med ham da han kalte Lazarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, bar vitnesbyrd.
2Og de fant steinen rullet bort fra graven.
52Og alle gråt og klagde over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
53Og de lo av ham med forakt, idet de visste at hun var død.
54Og han fikk alle ut, og tok henne i hånden og sa: Jente, stå opp.
2Og, se, det skjedde et stort jordskjelv; for Herrens engel kom ned fra himmelen, rullet bort steinen fra inngangen og satte seg på den.
6Så kom Simon Peter etter ham, og gikk inn i graven, og så linneklærne ligge,
13Og de sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
29Og da hans disipler hørte om det, kom de og hentet hans legeme og la det i en grav.