Dommernes bok 1:14
Da hun kom til ham, fikk hun ham til å be sin far om et jordstykke; hun gikk av fra esellet sitt, og Caleb sa til henne: Hva ønsker du?
Da hun kom til ham, fikk hun ham til å be sin far om et jordstykke; hun gikk av fra esellet sitt, og Caleb sa til henne: Hva ønsker du?
Da hun kom, fikk hun ham til å be sin far om et jordstykke. Hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du?
Da hun kom, fikk hun ham til å be sin far om en åker. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: Hva vil du?
Da hun kom, overtalte hun ham til å be faren sin om en åker. Hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du?
Da hun kom til ham, oppfordret hun ham til å be hennes far om et stykke land. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: 'Hva ønsker du?'
Da hun kom til ham, overtalt hun ham til å be sin far om en mark. Hun steg ned fra eslet, og Kaleb sa til henne: "Hva vil du?"
Da hun kom, fikk hun ham til å be om en åker fra faren hennes, og hun steg av eselet. Caleb spurte henne: Hva ønsker du?
Da hun kom, oppfordret hun ham til å be om et jorde fra hennes far. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: "Hva vil du?"
Da hun kom til ham, overtalte hun ham til å be sin far om en åker. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du?
Da hun kom til ham, oppmuntret hun ham til å be faren om et jordstykke; hun steg av sin æsel, og Caleb spurte: «Hva vil du?»
Da hun kom til ham, overtalte hun ham til å be sin far om en åker. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du?
Da hun kom, oppmuntret hun ham til å be faren om en mark. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva ønsker du?»
When she came to him, she persuaded him to ask her father for a field. She got down from her donkey, and Caleb asked her, "What do you want?"
Da hun kom til ham, overtasket hun ham til å be sin far om et stykke jord. Hun steg ned fra eslet, og Kaleb spurte henne: 'Hva vil du?'
Og det skede, der hun kom, da tilskyndte hun ham at begjære af hendes Fader en Ager, og hun sprang ned af Asenet; da sagde Caleb til hende: Hvad (fattes) dig?
And it came to pass, when she came to him, that she moved him to ask of her father a field: and she lighted from off her ass; and Caleb said unto her, What wilt thou?
Da hun kom til ham, påvirket hun ham til å be faren om et jordstykke: hun gikk av eselet sitt, og Kaleb spurte henne: «Hva ønsker du?»
And it came to pass, when she came to him, that she urged him to ask her father for a field; and she dismounted from her donkey, and Caleb said to her, What do you wish?
Da hun kom til ham, oppmuntret hun ham til å be faren om en mark. Hun steg av eslet, og Kaleb spurte henne: Hva ønsker du?
Da hun kom, overtalte hun ham til å be faren sin om en mark. Hun steg av eselet, og Caleb spurte henne: «Hva ønskes?»
Da hun kom til ham, overtalte hun ham til å be hennes far om en åker; og hun steg ned fra eselet, og Kaleb sa til henne: Hva ønsker du?
Når hun kom til ham, fikk han henne til å be sin far om en mark; hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte henne: Hva ønsker du?
And it fortuned yt whan they wete in, she was counceled of hir housbande, to axe a pece of londe of hir father. And she fell from the asse. The sayde Caleb vnto her: What ayleth ye?
And when shee came to him, shee mooued him to aske of her father a field, and shee lighted off her asse, and Caleb saide vnto her, What wilt thou?
When she came to him, she counsayled him to aske of her father a fielde: And then she lighted of her asse, and Caleb sayde vnto her, What wilt thou?
And it came to pass, when she came [to him], that she moved him to ask of her father a field: and she lighted from off [her] ass; and Caleb said unto her, What wilt thou?
It happened, when she came [to him], that she moved him to ask of her father a field: and she alighted from off her donkey; and Caleb said to her, What would you?
And it cometh to pass in her coming in, that she persuadeth him to ask from her father the field, and she lighteth from off the ass, and Caleb saith to her, `What -- to thee?'
And it came to pass, when she came `unto him', that she moved him to ask of her father a field: and she alighted from off her ass; and Caleb said unto her, What wouldest thou?
And it came to pass, when she came [unto him], that she moved him to ask of her father a field: and she alighted from off her ass; and Caleb said unto her, What wouldest thou?
Now when she came to him, he put into her mind the idea of requesting a field from her father: and she got down from her ass; and Caleb said to her, What is it?
It happened, when she came [to him], that she moved him to ask of her father a field: and she alighted from off her donkey; and Caleb said to her, "What would you like?"
One time Achsah came and charmed her father so she could ask him for some land. When she got down from her donkey, Caleb said to her,“What would you like?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og Kaleb drev derfra de tre sønnene til Anak, Sheshai, Ahiman og Talmai, Anak-sønnene.
15Og han gikk opp til innbyggerne av Debir; tidligere var navnet på Debir Kirjathsepher.
16Og Kaleb sa: Den som slår Kirjathsepher og tar den, vil jeg gi Achsah, min datter, til kone.
17Og Otniel, sønn av Kenaz, broren til Kaleb, tok den; og han ga han Achsah, hans datter, til kone.
18Og det skjedde, da hun kom til ham, at hun fikk ham til å be om en mark fra faren sin; hun klatret ned av sitt esel, og Kaleb sa til henne: Hva ønsker du?
19Hun svarte: Gi meg en velsignelse; for du har gitt meg et sørland; gi meg også kilder med vann. Han ga henne de øverste kildene og de nederste kildene.
15Og hun sa til ham: Gi meg en velsignelse, for du har gitt meg et sør-land; gi meg også vannkilder. Og Caleb ga henne de øverste kildene og de nederste kildene.
11Deretter gikk han mot innbyggerne i Debir; navnet Debir var før Kirjathsepher.
12Og Caleb sa: Den som slår Kirjathsepher og tar det, til ham vil jeg gi min datter Aksah til kone.
13Og Otniel, sønnen til Kenaz, Calebs yngre bror, tok det; og han ga ham Aksah, sin datter, til kvinne.
23Og da Abigail så David, skyndte hun seg, og steg av eselet, og falt ned for David med ansiktet mot jorden, og bøyde seg for ham,
48Maakah, Calibs konkubine, fødte Sheber, og Tirhanah.
49Hun fødte også Shaaph, faren til Madmannah, Sheva, faren til Machbenah, og faren til Gibea; datteren til Caleb var Aksah.
3Og mannen hennes sto opp og gikk etter henne for å tale vennlig til henne for å hente henne tilbake, med sin tjener og et par esler; hun tok ham inn i sitt fars hus, og da faren til jenta så ham, gledet han seg over å møte ham.
20Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.
24Så la hun saddelen på et esel, og sa til sin tjener: Dra av sted og reis raskt; senk ikke farten for min skyld, med mindre jeg ber deg.
28Og han sa til henne: "Stå opp, og la oss dra." Men ingen svarte. Så mannen tok henne opp på en esel og dro til sitt sted.
18Og hun sa, Drikk, min herre: og hun skyndte seg, og senket krukken sin på hånden, og ga ham å drikke.
46Og Ephah, Calibs konkubine, fødte Haran, Moza, og Gazez: og Haran fikk Gazez.
20Og hun skyndte seg, tømte krukken sin i vannkaret, og løp tilbake til brønnen for å hente vann, og hun ga vann til alle kamelene.
16Og han snudde seg til henne langs veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg; (for han visste ikke at hun var svigerdatteren hans). Hun sa: Hva vil du gi meg for at du kan gå inn til meg?
17Og han sa: Jeg vil sende deg en killing fra flokken. Hun svarte: Vil du gi meg et pant til du sender det?
18Og han sa: Hvilket pant skal jeg gi deg? Og hun svarte: Ditt segl og dine armbånd og staven som er i hånden din. Og han gav det henne og gikk inn til henne, og hun unnfanget av ham.
64Og Rebekka løftet opp øynene, og da hun så Isak, spratt hun av kamelen.
14Og la det bli slik at jenten som jeg ber, Senk din krukke så jeg kan drikke; og hun skal si, Drikk, og jeg vil også la kamelene dine drikke. La henne være den du har utpekt for din tjener Isak; med dette vil jeg vite at du har vist nåde mot min herre.
15Og det skjedde at før han hadde sluttet å tale, se, Rebekka kom ut, som var født av Betuel, sønnen til Milka, kona til Nahor, Abrahams bror, med krukken sin på skulderen.
16Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.
8Og før de la seg ned, kom hun opp til dem på taket.
42Og Abigail skyndte seg, og reiste seg, og red på et esel, med fem unge kvinner av hennes som fulgte etter henne; og hun fulgte budene til David og ble hans kone.
12Nå, gi meg derfor dette fjellet som Herren snakket om den gang; for du hørte hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede; hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, som Herren sa.
13Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
12Markene til byen og landsbyene gav de til Caleb, sønn av Jefunne, som hans eiendom.
14Og hun la seg ned ved føttene hans til morgen; og hun sto opp før noen kunne kjenne den ene fra den andre. Og han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn til treskeplassen."
20De ga Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut de tre sønnene til Anak derfra.
43Se, jeg står ved brønnen med vann; og det skal skje, når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne, Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke;
13Og han sa til sønnene sine: Sadel meg eselet. Så de sadlet ham eselet, og han red avgårde.
22Hun kalte på mannen sin og sa: Vær så snill og send meg en av de unge mennene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
18Og Caleb, sønn av Hezron, fikk barn med sin kone Azubah og med Jerioth: hennes sønner er disse; Jesher, Shobab, og Ardon.
37Og hun sa til sin far: "Gi meg to måneder, slik at jeg kan klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner."
38Og han sa: "Gå." Og han sendte henne bort i to måneder; og hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
45Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
10Men mannen ville ikke bli over natten, men han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem; og der var to saddede esler med ham, og hans medhustru var også med ham.
4Når han legger seg ned, skal du merke hvor han ligger; så skal du gå bort, avdekke føttene hans, og legge deg ned; han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
23Og han sa, Hvem datter er du? Si meg, jeg ber deg: finnes det plass i huset til din far for oss å overnatte?
11Og han fikk kamelene til å knele utenfor byen ved en brønn med vann om kvelden, når kvinnene vanligvis kommer ut for å hente vann.
14Og gir anledning til tale mot henne og fører et dårlig rykte på henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, og da jeg kom til henne, fant jeg henne ikke som jomfru.
16Farao behandlet Abram godt for hennes skyld; han fikk sauer, kveg, esler, slaver, slavekvinner, eselfole og kameler.