Dommernes bok 8:5
Og han sa til mennene i Sukot: "Gi meg, jeg ber dere, brød til folket som følger meg; de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midian."
Og han sa til mennene i Sukot: "Gi meg, jeg ber dere, brød til folket som følger meg; de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midian."
Han sa til mennene i Sukkot: Gi, jeg ber dere, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene i Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg til fots. De er utmattet, og jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg, for de er utmattet. Jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.
Han sa til mennene i Sukkot: «Kan dere gi brød til de utmattede mennene som følger meg? De er slitne, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattede, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midianittenes konger.
Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill, gi noen brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Seba og Salmunna, midianitternes konger.
Han sa til mennene i Sukkot: "Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er trøtte, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan."
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
Han sa til mannene i Succot: «Vennligst gi brød til folket som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midjanittenes konger.»
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
Og han sa til mennene i Sukkot: «Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Seba og Salmunna, kongene av Midian.»
He said to the men of Succoth, 'Please give loaves of bread to the people who are following me, for they are exhausted, and I am pursuing Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.'
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi folket som følger meg noen brød, for de er utslitte, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midjan.»
Og han sagde til de Mænd i Suchot: Kjære, giver det Folk, som er i Følge med mig, (nogle) hele Brød; thi de ere trætte, og jeg forfølger Sebah og Zalmuna, Midianiternes Konger.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they be faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, brød til mennene som følger meg, for de er trette, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, midianittkongen.
And he said to the men of Succoth, Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill å gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
Han sa til mennene i Sukkot: 'Jeg ber dere, gi litt brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, kongene av Midian.'
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, Midians konger.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi brødkaker til folkene mine, for de er utmattede, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
And he sayde vnto the men of Sucoth: I praye you geue the people that are with me, some loaues of bred (for they are weery) that I maye folowe vpon Zebea and Salmana the kinges of the Madianites.
And he said vnto the men of Succoth, Giue, I pray you, morsels of bread vnto the people that followe me (for they be wearie ) that I may follow after Zebah, & Zalmunna Kings of Midia.
And he sayd vnto ye men of Sucoth: Geue I pray you, takes of bread vnto ye people that folow me, for they be fayntie, that I may folowe after Zebah, and Zalmana, kynges of Madian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they [be] faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
He said to the men of Succoth, Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
and he saith to the men of Succoth, `Give, I pray you, cakes of bread to the people who `are' at my feet, for they `are' wearied, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna kings of Midian.'
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
And he said to the men of Succoth, Give bread cakes to my people, for they are overcome with weariness, and I am going on after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
He said to the men of Succoth, "Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian."
He said to the men of Succoth,“Give some loaves of bread to the men who are following me, because they are exhausted. I am chasing Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men prinsene i Sukot sa: "Har Zebah og Zalmunna nå blitt overgitt i din hånd, slik at vi skal gi brød til din hær?"
7Da sa Gideon: "Derfor, når Herren har overgitt Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg straffe dere med tornene fra ørkenen og tistler."
8Og han dro derfra til Penuel og talte på samme måte til dem; mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukot hadde svart ham.
10Zebah og Zalmunna var nå i Karkor med hærstyrken sin, omtrent femten tusen menn, alt som var igjen av østlandets hær; for det hadde falt hundre og tyve tusen menn som trakk sverd.
11Og Gideon gikk oppover veien til dem som bodde i teltene øst for Nobah og Jogbehah, og han angrep leiren; for den var trygg.
12Og da Zebah og Zalmunna flyktet, forfulgte han dem, fanget de to kongene av Midian, Zebah og Zalmunna, og overvant hele leiren.
13Og Gideon, sønn av Joash, kom tilbake fra slaget før solen var steget opp,
14og fanget en ung mann fra mennene i Sukot og spurte ham; han beskrev prinsene av Sukot for ham, og deres eldste, nemlig syttien menn.
15Og han kom til mennene i Sukot og sa: "Se, Zebah og Zalmunna, som dere irettesatte meg for, da dere sa: 'Har Zebah og Zalmunna nå blitt overgitt i din hånd, slik at vi skal gi brød til dine utmattede menn?'"
16Og han tok de eldste i byen, og torner fra ørkenen og tistler, og med dem straffet han mennene i Sukot.
1Mennene fra Efraim sa til ham: "Hvorfor har du behandlet oss slik? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro for å kjempe mot medianittene?" Og de irettesatte ham skarpt.
2Og han svarte dem: "Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke innhøstingen av druene fra Efraim bedre enn innhøstingen fra Abiezer?"
3Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
4Og Gideon kom til Jordan og krysset det sammen med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattet, men fortsatte jakten.
7Og Herren sa til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse deg og overgi Midianittene i din hånd; la alle de andre gå hjem, hver mann til sin plass.
8Så tok folket forsyninger i hendene, og trompetene; og han sendte alle de andre fra Israel, hver mann til sitt telt, og beholdt de tre hundre mennene; og leiren til Midian lå under ham i dalen.
18Gå ikke bort herfra, ber jeg deg, før jeg kommer til deg med min gave og setter den foran deg. Og han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
19Og Gideon gikk inn, og gjorde klar et kje og usyrede kaker av en efa mel; kjøttet la han i en kurv, og kraften i en gryte, og bar det ut til ham under eiken, og presenterte det.
20Og Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene, og legg dem på denne steinen, og hell kraften over. Og han gjorde det.
21Da sa Zebah og Zalmunna: "Reis deg selv og gå til angrep på oss, for som mannen er, slik er hans styrke." Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok bort smykkene som var på kamelene deres.
22Da sa mennene i Israel til Gideon: "Vær du konge over oss, både du, og din sønn, og din sønns sønn også, for du har utfridd oss fra medianittenes hånd."
4Og de vil hilse på deg og gi deg to brød; som du skal ta imot fra hendene deres.
23Og mennene fra Israel samlet seg fra Nafthali, og fra Asher, og fra hele Manasse, og forfulgte Midianittene.
24Og Gideon sendte budbringere over hele fjellet Efraim og sa: Kom ned mot Midianittene, og ta vannene helt frem til Bethbarah og Jordan. Så samlet alle mennene fra Efraim seg, og tok vannene helt frem til Bethbarah og Jordan.
25Og de tok to prinser fra Midianittene, Oreb og Zeeb; og de drepte Oreb ved klippen Oreb, og Zeeb drepte de ved vinpressen til Zeeb, og forfulgte Midian og brakte hodene til Oreb og Zeeb til Gideon på den annen side av Jordan.
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, seg tidlig opp og leirla seg ved brønnen i Harod. Midianittene lå på nordsiden, ved Moreh-fjellet, i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
17Og Jesse sa til sin sønn David: 'Ta nå en efa av ristet korn og disse ti brødene til dine brødre, og løp til leiren deres;'
33Da ble alle midianittene og amalekittene og barna fra øst samlet, og de gikk over og leiret seg i Jesreeldalen.
12Og Midianittene, Amalekittene, og østlendingene lå i dalen som en mengde gresshopper; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet.
13Og da Gideon kom, se, var det en mann som fortalte en drøm til sin venn, og sa: Se, jeg drømte en drøm; se, en kake av byggbrød rullet inn i leiren til Midian, og kom til et telt og slo det så det falt og veltet, så teltet lå flatt.
14Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
15Og det var slik, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilbad, og returnerte til Israels leir og sa: Stå opp; for Herren har gitt leiren til Midian i deres hånd.
5Og jeg vil hente noe brød for å mette dere; etterpå kan dere gå videre, for det er derfor dere er kommet til deres tjener. Og de svarte: Gjør som du har sagt.
24Og Gideon sa til dem: "Jeg ønsker å be om en forespørsel fra dere, at dere vil gi meg hvermann sine gulløreringer fra byttet. (For de hadde gulløreringer, fordi de var ismaelite.)"
25Og de svarte: "Vi vil gjerne gi dem." Og de brettet ut et klede og kastet der i hver manns gullørering fra byttet.
35Og han sendte budbringere rundt i hele Manasse; de ble også samlet etter ham; og han sendte budbringere til Asa, til Sebulon, og til Naftali; og de kom opp for å møte dem.
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
29Og honning, smør, sauer, og ost av kyr, til David og folket som var med ham, for å spise; for de sa: Folket er sultne, utmattede, og tørste i ørkenen.
3Og slik skjedde det at når Israel sådde, kom midianittene, amalekittene og barna fra øst; de kom mot dem.
4Og de leiret seg mot dem og ødela avlingene i landet, helt til de kom til Gaza, og de etterlot seg ingen matforsyning for Israel, hverken sauer, okser eller esler.
42Så kom det en mann fra Baalshalisha, og brakte mannen av Gud brød av de første fruktene, tjue kornbrød og fullere korn i sitt skall. Han sa: Gi folket, så de kan spise.
13Og Gideon sa til ham: Åh, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd oss? Og hvor er alle hans mirakler som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midianittene.
14Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
11Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
17Og han sa til dem: Se på meg, og gjør likens; og, se, når jeg kommer til kanten av leiren, skal det bli slik at, som jeg gjør, slik skal dere gjøre.