Dommernes bok 8:24
Og Gideon sa til dem: "Jeg ønsker å be om en forespørsel fra dere, at dere vil gi meg hvermann sine gulløreringer fra byttet. (For de hadde gulløreringer, fordi de var ismaelite.)"
Og Gideon sa til dem: "Jeg ønsker å be om en forespørsel fra dere, at dere vil gi meg hvermann sine gulløreringer fra byttet. (For de hadde gulløreringer, fordi de var ismaelite.)"
Gideon sa videre til dem: Jeg ber dere om én ting: at hver av dere gir meg øreringene han tok som bytte. (For de hadde gulløreringer, siden de var ismaelitter.)
Så sa Gideon til dem: «Én ting ber jeg dere om: Gi meg hver mann øredobben fra byttet sitt.» For de bar gullringer; de var ismaelitter.
Så sa Gideon til dem: Jeg ber dere om én ting: La hver av dere gi meg én ring av byttet sitt. For de bar gullringer; de var nemlig ismaelitter.
Gideon sa så til dem: «La meg be dere om en ting: at hver av dere gir meg en ring fra byttet.» (For de hadde gulløreringer, siden de var ismaelitter.)
Og Gideon sa til dem: Jeg har en anmodning til dere, om at hver av dere gir meg øreringene fra byttet sitt. (For de hadde gulløreringer fordi de var ismaelitter.)
Gideon fortsatte: Jeg har en forespørsel til dere: La hver av dere gi meg en øre av sitt bytte. De hadde gulløre, for de var ismaelitter.
Gideon sa så til dem: "Jeg skal be om en ting fra dere, at hver av dere gir meg øredobbene fra sitt bytte.", for de hadde gullører, siden de var ismielere.
Og Gideon sa til dem: Jeg har en forespørsel til dere, hver av dere kan gi meg de øreringene dere har tatt som bytte. For de hadde gulløreringer, siden de var ismaelitter.
Gideon sa videre: «Jeg har et ønske. La hver mann gi meg øreringene fra sitt bytte.» (For de hadde gulløreringer, ettersom de var ismaelitter.)
Og Gideon sa til dem: Jeg har en forespørsel til dere, hver av dere kan gi meg de øreringene dere har tatt som bytte. For de hadde gulløreringer, siden de var ismaelitter.
Gideon fortsatte: «La meg bare be dere om én ting: Hver av dere gir meg øreringen fra sitt bytte.» For de bar øreringer av gull, siden de var ismaelitter.
Then Gideon said to them, 'I have one request—that each of you give me an earring from your share of the plunder.' (It was the custom of the Ishmaelites to wear gold earrings.)
Gideon sa videre til dem: «Jeg vil be dere om én ting: Hver av dere gir meg de øredobbene dere har tatt som bytte.» (For de hadde gulløredobber, siden de var ismaelitter.)
Og Gideon sagde til dem: Jeg vil begjære en Begjæring af eder: Hver give mig dog et Smykke af hans Bytte; thi de hadde Guldsmykker, eftersom de vare Ismaeliter.
And Gideon said unto them, I would desire a request of you, that ye would give me every man the earrings of his prey. (For they had golden earrings, because they were Ishmaelites.)
Gideon sa til dem: Jeg ønsker en bønn fra dere, at hver av dere gir meg øreringene han tok som bytte. De hadde gulløreringer fordi de var ismaelitter.
And Gideon said to them, I would desire of you, that you would give me every man the earrings of his spoil. (For they had golden earrings, because they were Ishmaelites.)
Gideon sa til dem: Jeg vil be om en ting av dere, at hver mann gir meg øredobben av byttet sitt. (For de hadde gulløredobber fordi de var ismaelitter.)
Gideon sa til dem: 'La meg be dere om én ting: La hver mann gi meg øresmykkene fra sitt bytte.' For de hadde gullringer, siden de var ismaelitter.
Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om en ting, at hver av dere gir meg gullringene av sin hærfang. (For de hadde gullringer, siden de var ismaelitter.)
Så sa Gideon til dem: Jeg har en bønn til dere; la hver mann gi meg øreringene han har tatt. (For de hadde gulløreringer, siden de var ismaelitter.)
And Gideon said unto them, I would make a request of you, that ye would give me every man the ear-rings of his spoil. (For they had golden ear-rings, because they were Ishmaelites.)
Gedeon sayde vnto them: One thinge I desyre of you, Euery man geue me the earinge that he hath spoyled. (For in so moch as ye men were Ismaelites, they had earinges.)
Againe Gideon sayd vnto them, I would desire a request of you, that you would giue mee euery man the earings of his pray (for they had golden earings because they were Ismaelites)
And agayne Gedeon said vnto them: I would desire a request of you, euen that you would geue me euery man the earinges of his pray. For they had golden earinges, because they were Israelites.
And Gideon said unto them, I would desire a request of you, that ye would give me every man the earrings of his prey. (For they had golden earrings, because they [were] Ishmaelites.)
Gideon said to them, I would make a request of you, that you would give me every man the ear-rings of his spoil. (For they had golden ear-rings, because they were Ishmaelites.)
And Gideon saith unto them, `Let me ask of you a petition, and give ye to me each the ring of his prey, for they have rings of gold, for they `are' Ishmaelites.'
And Gideon said unto them, I would make a request of you, that ye would give me every man the ear-rings of his spoil. (For they had golden ear-rings, because they were Ishmaelites.)
And Gideon said unto them, I would make a request of you, that ye would give me every man the ear-rings of his spoil. (For they had golden ear-rings, because they were Ishmaelites.)
Then Gideon said to them, I have a request to make to you; let every man give me the ear-rings he has taken. (For they had gold ear-rings, because they were Ishmaelites.)
Gideon said to them, "I would make a request of you, that you would give me every man the earrings of his spoil." (For they had golden earrings, because they were Ishmaelites.)
Gideon continued,“I would like to make one request. Each of you give me an earring from the plunder you have taken.”(The Midianites had gold earrings because they were Ishmaelites.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Og de svarte: "Vi vil gjerne gi dem." Og de brettet ut et klede og kastet der i hver manns gullørering fra byttet.
26Og vekten av gulløreringene han ba om, var ett tusen og syv hundre shekel gull; foruten smykker, og krager, og purpurkledninger som var på kongene av Midian, og foruten lenkene som var om kamelene deres.
27Og Gideon laget en efod av dette og satte den i sin by, i Ofra; og hele Israel gikk dit for å tilbe den; dette ble en snare for Gideon og hans hus.
28Slik ble Midian underkuet foran Israels barn, slik at de ikke løftet hodet mer. Og landet var i ro i førti år i Gideons dager.
20Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
21Da sa Zebah og Zalmunna: "Reis deg selv og gå til angrep på oss, for som mannen er, slik er hans styrke." Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok bort smykkene som var på kamelene deres.
22Da sa mennene i Israel til Gideon: "Vær du konge over oss, både du, og din sønn, og din sønns sønn også, for du har utfridd oss fra medianittenes hånd."
23Og Gideon sa til dem: "Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere; Herren skal herske over dere."
22Og det skjedde, da kamelene hadde drukket, at mannen tok en gyllen ørering og to gullarmbånd til henne.
2Og Aron sa til dem: "Ta av gullørene deres, fra ørene på konene, sønnene og døtrene deres, og bring dem til meg."
3Og hele folket brøt av de gullørene som de hadde i ørene, og bragte dem til Aron.
2Tal nå til folket, og la hver mann kreve sølv og gull fra sin nabo, og hver kvinne om sølv og gull fra sin nabo.
50Vi har derfor brakt et offer til Herren, hva hver mann har fått av gullsmykker, lenker, armbånd, ringer, øreringer og tabletter, for å gjøre soning for sjelene våre for Herren.
51Og Moses og Eleazar presten tok gull fra dem, også alle de bearbeidede smykkene.
5Og han sa til mennene i Sukot: "Gi meg, jeg ber dere, brød til folket som følger meg; de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midian."
6Men prinsene i Sukot sa: "Har Zebah og Zalmunna nå blitt overgitt i din hånd, slik at vi skal gi brød til din hær?"
7Da sa Gideon: "Derfor, når Herren har overgitt Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg straffe dere med tornene fra ørkenen og tistler."
35Og Israels barn gjorde i samsvar med Moses' ord; og de lånte av egypterne sølv- og gullsmykker og klær.
1Mennene fra Efraim sa til ham: "Hvorfor har du behandlet oss slik? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro for å kjempe mot medianittene?" Og de irettesatte ham skarpt.
2Og han svarte dem: "Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke innhøstingen av druene fra Efraim bedre enn innhøstingen fra Abiezer?"
3Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
22Og de kom, både menn og kvinner, alle som hadde et villig hjerte, og brakte armbånd, øreringer, ringer og smykker, alt av gull; og hver mann som ga, ga en gave av gull til Herren.
53(For krigerne hadde tatt bytte, hver mann for seg selv.)
7Og Herren sa til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse deg og overgi Midianittene i din hånd; la alle de andre gå hjem, hver mann til sin plass.
8Så tok folket forsyninger i hendene, og trompetene; og han sendte alle de andre fra Israel, hver mann til sitt telt, og beholdt de tre hundre mennene; og leiren til Midian lå under ham i dalen.
22Men hver kvinne skal låne fra naboene, og fra dem som bor i hennes hus, sølvskatter, gullskatter og klær; og dere skal sette dem på deres sønner og døtre; og dere skal ta bytte fra egypterne.
14Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
15Og det var slik, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilbad, og returnerte til Israels leir og sa: Stå opp; for Herren har gitt leiren til Midian i deres hånd.
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
21Ringene og nesesmykker,
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, seg tidlig opp og leirla seg ved brønnen i Harod. Midianittene lå på nordsiden, ved Moreh-fjellet, i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
24Og Gideon sendte budbringere over hele fjellet Efraim og sa: Kom ned mot Midianittene, og ta vannene helt frem til Bethbarah og Jordan. Så samlet alle mennene fra Efraim seg, og tok vannene helt frem til Bethbarah og Jordan.
25Og de tok to prinser fra Midianittene, Oreb og Zeeb; og de drepte Oreb ved klippen Oreb, og Zeeb drepte de ved vinpressen til Zeeb, og forfulgte Midian og brakte hodene til Oreb og Zeeb til Gideon på den annen side av Jordan.
14og fanget en ung mann fra mennene i Sukot og spurte ham; han beskrev prinsene av Sukot for ham, og deres eldste, nemlig syttien menn.
4Og de ga Jakob de fremmede gudene som de hadde, og alle øredobbene som var i deres ører; Jakob skjulte dem under eiken nær Sikem.
29Og de sa til hverandre: Hvem har gjort denne tingen? Og da de spurte og etterforsket, sa de: Gideon, sønn av Joash, har gjort dette.
27Så tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
21Da jeg så blant byttet et vakkert babylonisk plagg, to hundre shekler sølv, og et stykke gull som veide femti shekler, da begjærte jeg dem og tok dem. Se, de er gjemt i jorden i teltet mitt, og sølvet ligger under det.
30Har de ikke vært raske? Har de ikke delt byttet; til hver mann en eller to jomfruer; til Sisera et bytte av mangfoldige farger, passende for dem som tar for seg byttet?
8og han sa til dem: Kom tilbake med stor velstand til teltene deres, med mange storfe, med sølv, gull, bronse, jern og mye klær; del byttet fra fiendene deres med brødrene deres.
47Og jeg spurte henne, Hvem datter er du? Hun sa, Jeg er datteren til Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham: og jeg satte øreringen på nesen hennes, og armringene på hendene hennes.
17Og han sa til dem: Se på meg, og gjør likens; og, se, når jeg kommer til kanten av leiren, skal det bli slik at, som jeg gjør, slik skal dere gjøre.
18Gå ikke bort herfra, ber jeg deg, før jeg kommer til deg med min gave og setter den foran deg. Og han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
24Og jeg sa til dem: "Den som har gull, la ham ta det av." Så ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og ut kom denne kalven."