Lukas 15:5
Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldre med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldre med glede.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.
Og når han finner den, legger han den gladelig på skuldrene sine.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
Og når han finner den, legger han den på sine skuldre og gleder seg.
And when he finds it, he joyfully places it on his shoulders.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og naar han haver fundet det, lægger han det paa sine Skuldre med Glæde.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
And when he has found it, he lays it on his shoulders, rejoicing.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, glad.
Og når han finner den, legger han den glad på skuldrene sine,
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And whe he hath founde him he putteth him on his shulders with ioye:
And whan he hath founde it, he layeth it vpon his shulders with ioye:
And when he hath found it, he laieth it on his shoulders with ioye.
And when he hath founde it, he layeth it on his shoulders with ioy:
‹And when he hath found› [it], ‹he layeth› [it] ‹on his shoulders, rejoicing.›
When he has found it, he carries it on his shoulders, rejoicing.
and having found, he doth lay `it' on his shoulders rejoicing,
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And when he has got it again, he takes it in his arms with joy.
When he has found it, he carries it on his shoulders, rejoicing.
Then when he has found it, he places it on his shoulders, rejoicing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og han kaller sammen vennene og naboene sine og sier til dem, Gled dere med meg; for jeg har funnet sauen min som var tapt.
7Jeg sier dere, at på samme måte skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini og ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, tenner ikke hun et lys, feier huset og søker grundig til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier, Gled dere med meg; for jeg har funnet mynten som jeg mistet.
10På samme måte sier jeg til dere, det er glede i Guds englers nærvær over én synder som omvender seg.
11Og han sa, En viss mann hadde to sønner:
3Og han sa denne lignelsen til dem:
4Hvilken mann av dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, lar ikke de nittini bli igjen i ørkenen og går etter den som er tapt, helt til han finner den?
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var tapt.
12Hvordan tenker dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg bort, ville han ikke da forlate de nittini og dra opp i fjellene for å lete etter den som har gått seg bort?
13Og hvis han finner den, sier jeg dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
14Slik er det ikke Guds vilje at en av disse små skal gå tapt.
30Men så snart denne din sønn kom, som har spist opp din eiendom med skøger, har du slaktet den feite kalven for ham.
31Og han sa til ham, Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.
32Det var riktig at vi skulle være glade og fryde oss; for denne din bror var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet.
22Men faren sa til sine tjenere, Ta på ham den beste kappen; og sett en ring på hans hånd og sandaler på hans føtter.
23Og kom hit med den feite kalven og slakt den; og la oss spise og være glade:
24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet. Og de begynte å være glade.
25Men hans eldste sønn var ute i marken; og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Og han sa til ham, Din bror er kommet; og din far har slaktet den feite kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var tapt.
11Og han sa til dem: Hvilken mann er blant dere som har en sau? Og om den faller i en grøft på sabbaten, vil han ikke ta tak i den og heve den opp?
16Jeg vil søke etter det som er tapt, bringe tilbake det som er drevet bort, binde opp det som er brutt, og styrke det som er sykt; men jeg vil ødelegge de sterke og kraftige, og la dem møte dom.
17Og da han kom til seg selv, sa han, Hvor mange tjenere hos min far har ikke brød nok og til overs, men jeg omkommer av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne,
6Mine sauer vandret over alle fjellene, og på hver høyde; ja, min flokk ble spredt over hele jordens overflate, og ingen søkte eller lette etter dem.
20Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
13Og ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, og der sløste han bort sin formue med et utsvevende liv.
14Og når han hadde brukt opp alt, oppstod det en stor hungersnød i det landet; og han begynte å lide nød.
15Og han gikk og knyttet seg til en innbygger i det landet; og han sendte ham ut i markene sine for å gjete svin.
44Igjen, himlenes rike er lik en skatt som er skjult på et jorde; og når en mann har funnet den, skjuler han den, og i glede går han og selger alt det han har og kjøper det jorde.
45Igjen, himlenes rike er lik en handelsmann som søker gode perler.
46Som, når han har funnet en perle av stor verdi, går og selger alt han har og kjøper den.
15Og det skjedde at da han var kommet tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, befalte han at disse tjenerne skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent.
11For slik sier Herren Gud; Se, jeg, ja jeg, vil både lete etter mine sauer og søke dem opp.
12Som en hyrde leter etter flokken sin når han er blant sine sauer som er spredt, vil også jeg lete etter mine sauer og redde dem ut av alle steder hvor de har blitt spredt på den overskyede og mørke dagen.
4Når han har ført ut sine egne sauer, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
11Jeg er den gode hyrden; den gode hyrden gir sitt liv for sauene.
15Og en mann fant ham, og se, han vandret i marken; og mannen spurte ham: Hva leter du etter?
16Og jeg har andre sauer, som ikke er av denne folden; dem må jeg også føre, og de skal høre stemmen min; og det skal bli én fold og én hyrde.
39Den som finner sitt liv, skal miste det: og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
45Og da de ikke fant ham, kom de tilbake til Jerusalem for å finne ham.
6Men gå heller til de tapte sauene i Israels hus.
25For dere var som sauer som gikk vill; men nå er dere vendt tilbake til Hyrden og til Biskopen for deres sjeler.
19Etter lang tid kom herren til tjenerne og fikk regnskap med dem.
20Og han som hadde mottatt de fem talentene, kom med fem talenter til og sa: Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har fått fem talenter til.
6Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
32Og alle folkeslagene skal samles foran ham, og han skal skille dem fra hverandre, som en hyrde skiller sauene fra geitene.
31Men om han blir funnet, skal han betale tilbake sju ganger; han skal gi alt han har.