Romerbrevet 7:16
Hvis jeg så gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg at loven er god.
Hvis jeg så gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg til loven at den er god.
Men om jeg gjør det jeg ikke ønsker, tilkjenner jeg lovens gode natur.
Når jeg gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i loven at den er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg loven medhold i at den er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven, at den er god.
Hvis jeg da gjør noe jeg ikke vil, medgir jeg at loven er god.
Når jeg da gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Når jeg da gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er jeg enig med loven at den er god.
And if I do what I do not want to do, I agree that the law is good.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg samtykke til at loven er god.
Men gjør jeg det, som jeg ikke vil, da vidner jeg med Loven, at den er god.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that it is good.
Dersom jeg da gjør det jeg ikke vil, så gir jeg loven rett i at den er god.
If then I do what I do not want to do, I agree with the law that it is good.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven at den er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Yf I do now that which I wolde not I graute to the lawe that it is good.
Yf I do now that which I wil not, the graunte I, that the lawe is good.
If I doe then that which I woulde not, I consent to the Lawe, that it is good.
If I do nowe that which I woulde not, I consent vnto the lawe, that it is good.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that [it is] good.
But if what I don't desire, that I do, I consent to the law that it is good.
And if what I do not will, this I do, I consent to the law that `it is' good,
But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.
But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.
But, if I do that which I have no mind to do, I am in agreement with the law that the law is good.
But if what I don't desire, that I do, I consent to the law that it is good.
But if I do what I don’t want, I agree that the law is good.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Gud forby! Nei, jeg kjente ikke synd, annet enn ved loven; for jeg kjente ikke lyst, unntatt loven hadde sagt, at du ikke skal begjære.
8Men synd, som utnytter budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven var synd død.
9For jeg var levende uten loven en gang; men da budet kom, fikk jeg liv ved synden, og jeg døde.
10Og budet, som var ment til liv, fant jeg ble død for meg.
11For synd, som utnytter budet, ledet til min død og bedrager meg.
12Derfor er loven hellig, og budet hellig, og rettferdig, og godt.
13Blev da det gode gjort til død for meg? Gud forby! Men for at synden skulle vise seg å være synd, arbeidet døden i meg ved det gode; så synden ble meget syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synd.
15For det jeg gjør, ønsker jeg ikke å gjøre; men det jeg vil, det gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.
17Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjøtt) finnes det ingen godhet; for å ville er til stede hos meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.
19For det gode jeg ville, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke ønsker å gjøre, det gjør jeg.
20Nå, hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger meg som handler, men synden som bor i meg.
21Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er ondskap til stede.
22For jeg gleder meg over Guds lov etter det indre mennesket:
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer som kjemper mot loven i mitt sinn, og holder meg fanget under syndens lov i mine lemmer.
24Å, elendige menneske som jeg er! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Jeg takker Gud gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Så med mitt sinn tjener jeg loven til Gud; men i min kropp tjener jeg syndens lov.
17Men dersom vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, og vi selv også blir funnet som syndere, blir Kristus da en synders tjener? Gud forby!
18For hvis jeg igjen bygger opp det jeg har ødelagt, blir jeg en lovbryter.
19For jeg er gjennom loven død for loven, for at jeg kan leve for Gud.
17For hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en belønning; men hvis jeg gjør det mot min vilje, er det en forvaltning av evangeliet som er betrodd meg.
8Men vi vet at loven er god, hvis den brukes på riktig måte;
16Dette sier jeg da: Gå i Ånden, og dere skal ikke oppfylle kjødets begjær.
17For kjødets begjær står imot Ånden, og Ånden imot kjødets; og disse er i konflikt med hverandre, slik at dere ikke kan gjøre det dere vil.
12Alt er lovlig for meg, men ikke alt er til nytte: alt er lovlig for meg, men jeg vil ikke bli dominert av noe.
17Derfor, den som vet å gjøre godt, men ikke gjør det, for ham er det synd.
2For Åndens livs lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det loven ikke kunne oppnå, fordi den var svak på grunn av mennesket, sendte Gud sin egen Sønn i menneskelig skikkelse, og for synd, dømte han synden i kjødet:
14For når hedningene, som ikke har loven, gjør det som er i loven, da er de, uten å ha loven, en lov for seg selv.
15De viser lovens verk skrevet i hjertet, og deres samvittighet vitner også; deres tanker anklager eller forsvarer hverandre.
3Men for meg er det ikke viktig å bli dømt av dere eller av menneskers dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet intet om meg selv; men jeg er ikke derfor gjort rett; han som dømmer meg, er Herren.
15Hva nå? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Gud forby.
16Vet dere ikke at den dere gir dere til som tjenere for å adlyde, hans tjenere er dere, enten det er synd som fører til død, eller lydighet som fører til rettferdighet?
7For hvis Guds sannhet har blitt forsterket gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
11For han som sa: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, sa også: Du skal ikke drepe. Nå, hvis du ikke begår ekteskapsbrudd, men dreper, er du en lovbryter.
17Hvis noen vil gjøre hans vilje, skal han kjenne om min lære er fra Gud, eller om jeg taler av meg selv.
5For da vi var i kjødet, virket syndens bevegelser, som var ved loven, i våre lemmer for å gi frukt til døden.
8Jeg gleder meg til å gjøre din vilje, o min Gud: ja, din lov er i mitt hjerte.
6Men jeg taler dette med tillatelse, og ikke som en befaling.
1Hva skal vi si? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større?
4Den som synder, bryter også loven; for synd er lovbrudd.
23Alle ting er lovlige for meg, men ikke alle ting er nyttige: Alle ting er lovlige for meg, men ikke alle ting bygger opp.
12For hvis det først finnes et villig hjerte, blir det akseptert etter hva en har, og ikke etter hva en ikke har.
10Hvis det gjør ondt i mine øyne og ikke adlyder min røst, vil jeg ombestemme meg angående det gode jeg sa jeg ville gjøre for dem.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, samvittigheten min vitner også om meg i Den Hellige Ånd,
14Men uten din vilje kan jeg ikke gjøre noe; at din gevinst skal være frivillig, og ikke noe som må gjøres.
29Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres: For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
8Sier jeg disse tingene som et menneske? Eller sier ikke loven det samme også?