Sakarja 11:7
Og jeg skal ta vare på flokken som skal slaktes, ja, dere, O de fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg passet flokken.
Og jeg skal ta vare på flokken som skal slaktes, ja, dere, O de fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg passet flokken.
Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.
Så voktet jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Ynde, den andre kalte jeg Bånd. Så voktet jeg flokken.
Så gjette jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Yndest, og den andre kalte jeg Bånd. Slik gjette jeg flokken.
Så tok jeg på meg plikten å hyrde de slaktede fårene, nemlig de mest utsatte. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg «Behag» og den andre «Enhet», og jeg voktet fårene.
Så jeg føde slaktefårene, spesielt de elendige av flokken. Jeg tok to staver: En kalte jeg Skjønnhet og den andre kalte jeg Bånd. Og jeg føde flokken.
Jeg voktet slaktefårene, for de var stakkarslige får. Jeg tok to staver, en kalte jeg 'Velvilje' og den andre 'Bånd', og jeg voktet fårene.
Og jeg gjetet saueflokken som var bestemt for slakt, for de usle blant fårene. Jeg tok for meg to staver, en kalte jeg ‘Nåde’ og den andre kalte jeg ‘Forbund’. Jeg gjetet flokken.
Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.
Og jeg skal ta vare på den slakteflokken, dere som er fattige blant flokken. Jeg tok til meg to stokker; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre Band, og jeg tok vare på flokken.
Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.
Så voktet jeg slaktens flokk, og jeg tok meg to staver; jeg kalte den ene for 'Gunst' og den andre for 'Bånd', og jeg voktet flokken.
So I shepherded the flock marked for slaughter, especially the oppressed of the flock. Then I took two staffs—one I called Favor and the other Union—and I shepherded the flock.
Så jeg voktet slaktesauene, som egentlig var de elendige av hjorden. Jeg tok to staver: Den ene kalte jeg Nåde, den andre kalte jeg Bånd, og jeg voktet sauene.
Og jeg fødte disse Slagtefaar, fordi de ere elendige Faar; og jeg tog mig to Stave, een kaldte jeg: Liflighed, og den anden kaldte jeg: Baand, og jeg fødte Faarene.
And I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
Jeg ble hyrde for slaktens flokk, ja, for de fattige av flokken. Jeg tok to staver, den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg fostret flokken.
So I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. I took to myself two staffs: one I called Beauty, and the other I called Bonds; and I fed the flock.
Så jeg førte sørgeflokken, særlig de undertrykte i flokken. Jeg tok to staver for meg. Den ene kalte jeg "Nåde", og den andre kalte jeg "Enhet", og jeg førte flokken.
Så jeg gjeter slakteflokken, dere elendige i flokken, og jeg tar meg to staver; den ene kaller jeg Vennlighet og den andre kaller jeg Bånd, og jeg gjeter flokken.
Så jeg ga føde til slakteflokken, ja, den fattige delen av flokken. Og jeg tok to staver for meg; den ene kalte jeg Prydelig, og den andre kalte jeg Forening; og jeg ga flokken føde.
Så tok jeg vare på dødens flokk, for de som tjente på flokken; og jeg tok to staver, én kalte jeg Ynde, og den andre Bånd; og jeg tok vare på flokken.
I myself fedde ye slaughter shepe (a poore flocke verely) ad toke vnto me two staues: the one I called louynge mekenesse, the other I called wo, and so I kepte the shepe.
For I fed the sheepe of slaughter, euen the poore of the flocke, and I tooke vnto me two staues: the one I called Beautie, and the other I called Bandes, and I fed the sheepe.
I my selfe fed the slaughter sheepe, a poore flocke veryly, and toke vnto me two staues: the one called Beautie, the other called Bandes: and so fedde the sheepe.
And I will feed the flock of slaughter, [even] you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I fed the flock of slaughter, especially the oppressed of the flock. I took for myself two staffs. The one I called "Favor," and the other I called "Union," and I fed the flock.
And I feed the flock of slaughter, even you, ye afflicted of the flock; and I take to me two staves, the one I have called Pleasantness, and the other I have called Bands, and I feed the flock.
So I fed the flock of slaughter, verily the poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I fed the flock of slaughter, verily the poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I took care of the flock of death, for those who made profit out of the flock; and I took for myself two rods, naming one Beautiful, and the other Bands; and I took care of the flock.
So I fed the flock of slaughter, especially the oppressed of the flock. I took for myself two staffs. The one I called "Favor," and the other I called "Union," and I fed the flock.
So I began to shepherd the flock destined for slaughter, the most afflicted of all the flock. Then I took two staffs, calling one“Pleasantness” and the other“Union,” and I tended the flock.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Slik sier Herren min Gud; Ta vare på flokken som skal slaktes;
5Dens eiere slakter dem uten å føle skyld; de som selger dem sier: Velsignet være Herren, for jeg er rik; og deres egne gjeter viser ingen medfølelse.
6For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med innbyggerne i landet, sier Herren; men se, jeg vil overgi mennene til hverandre og til sine konger; de skal ramme landet, og jeg vil ikke redde dem fra skader.
14Deretter brøt jeg min andre stav, Bånd, for å bryte båndet mellom Juda og Israel.
15Og Herren sa til meg: Ta også redskapene til en dårlig gjeter.
16For se, jeg vil reise opp en gjeter i landet som ikke skal lete etter de avskårne, ikke søke de unge, ikke helbrede de som er ødelagt, eller beite de som står stille; han skal i stedet spise det fete kjøttet og rive dem i stykker.
17Ve den falske gjeter som forlater flokken! Sverd skal være på hans arm, og på hans høyre øye; hans arm skal bli helt visnet, og hans høyre øye skal bli helt mørkt.
8Tre gjeter fjernet jeg også på en måned; jeg avskyet dem, og de avskydde meg.
9Da sa jeg: Jeg vil ikke beite dere; det som er dødt, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes; la de som gjenstår spise hverandres kjøtt.
10Og jeg tok min stav, Skjønnhet, og brøt den i to, for å bryte min pakt som jeg hadde inngått med hele folket.
11Og den ble brutt den dagen; så forstod de som var fattige i flokken at dette var Herrens ord.
5De ble spredt, fordi det ikke fantes noen hyrde; og de ble føde for alle markens dyr når de ble spredt.
6Mine sauer vandret over alle fjellene, og på hver høyde; ja, min flokk ble spredt over hele jordens overflate, og ingen søkte eller lette etter dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord;
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi min flokk ble bytte, og min flokk ble føde for hvert dyr i markene, fordi det ikke fantes noen hyrde. Mine hyrder søkte ikke etter min flokk, men passet kun på seg selv og ga ikke flokken min.
9Derfor, o dere hyrder, hør Herrens ord;
10Slik sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min flokk tilbake fra dem. De skal ikke lenger ta vare på flokken; jeg vil redde min flokk fra deres hender, så de ikke lenger skal være føde for dem.
11For slik sier Herren Gud; Se, jeg, ja jeg, vil både lete etter mine sauer og søke dem opp.
12Som en hyrde leter etter flokken sin når han er blant sine sauer som er spredt, vil også jeg lete etter mine sauer og redde dem ut av alle steder hvor de har blitt spredt på den overskyede og mørke dagen.
14Jeg vil beite dem i en god beitemark, og den høye fjelltoppen i Israel skal være deres innhegning. Der skal de hvile i trygge innhegninger og beite på de friske, grønne engene i Israels fjell.
15Jeg vil ta vare på min flokk, og jeg vil få dem til å ligge ned, sier Herren Gud.
16Jeg vil søke etter det som er tapt, bringe tilbake det som er drevet bort, binde opp det som er brutt, og styrke det som er sykt; men jeg vil ødelegge de sterke og kraftige, og la dem møte dom.
17Og når det gjelder dere, o min flokk, slik sier Herren Gud; Se, jeg dømmer mellom storfe og storfe, mellom værer og geiter.
22Derfor vil jeg redde min flokk, og de skal ikke lenger være bytte; og jeg vil dømme mellom storfe og storfe.
23Og jeg vil sette en hyrde over dem, og han skal ta vare på dem, selv min tjener David; han skal ta vare på dem, og han skal være deres hyrde.
14Gi ditt folk mat med din stav, flokken av din arv, som bor i ensomhet i skogen, midt i Karmel; la dem beite i Bashan og Gilead, som i de gamle dager.
7Våkne, o sverd, mot min hyrde, og mot mannen som er min venn, sier HERREN, Gud over hærskarene: Stikk hyrden, så skal sauene bli spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
1Ve over de hyrdene som ødelegger og sprer sauene i min beitemark! sier Herren.
2Derfor sier Herren, Gud av Israel, mot hyrdene som mater mitt folk; dere har spredt min flokk og drevet dem bort, og har ikke besøkt dem: se, jeg vil påføre dere ulykke for deres handlinger, sier Herren.
3Og jeg vil samle restene av min flokk fra alle landene dit jeg har drevet dem, og jeg vil bringe dem tilbake til sine innhegninger; og de skal bli fruktbare og vokse.
4Og jeg vil sette hyrder over dem som skal mate dem: de skal ikke frykte mer, ei være nedstemte, og ingen skal mangle, sier Herren.
2Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder, og si til dem: Slik sier Herren Gud til hyrdene; Ve det dere, Israels hyrder, som kun tar vare på dere selv! Bør ikke hyrdene ta seg av flokkene?
3Dere spiser det fete, kler dere i ulden og slakter de som er foret; men dere gir ikke flokken deres mat.
34Uro dere, dere hyrder, og gråt; og rull dere i asken, dere ledende blant flokken; for dagene for deres slakt og for deres spredning er fullført; og dere skal falle som et behagelig kar.
35Og hyrdene skal ikke ha noe sted å flykte, heller ikke de ledende blant flokken til å unnslippe.
36En stemme av klagesang fra hyrdene, og et hyl fra de ledende blant flokken, skal bli hørt; for Herren har ødelagt deres beite.
11Han skal føre sin hjord som en gjeter; han skal samle lammene med sin arm, og bære dem mot sitt bryst, og mildt lede de som får unger.
15Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal gi dere kunnskap og forståelse.
4Jeg dro dem med menneskelige bånd, med bånd av kjærlighet; jeg var som en som løftet åket bort fra kjeven deres, og jeg ga dem mat.
15Og Herren tok meg mens jeg gjette flokken, og Herren sa til meg, Gå, profeter til mitt folk Israel.
19Når det gjelder min flokk, spiser de det dere har tråkket ned, og drikker av det dere har gjort urent.
20Derfor sier Herren Gud til dem; Se, jeg, ja jeg, vil dømme mellom de fete storfe og mellom de magre storfe.
3Min vrede brant mot lederne, og jeg straffet de troende; for Herren, hærers Gud, har besøkt sin hjord, huset til Juda, og har gjort dem til sin stolte kriger i striden.
21Og det skal skje på den dagen at en mann skal nære en kalv og to lam;
11Jeg er den gode hyrden; den gode hyrden gir sitt liv for sauene.
17Der skal lammene beite der de vil, og de ubeboelige områdene skal fremmede spise.
31Og dere, min flokk, flokken i min beitemark, er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
21For hyrdene har blitt hensynsløse og brutale, og har ikke søkt Herren: derfor skal de ikke ha fremgang, og alle deres flokker skal bli spredt.
20Løft opp blikket deres, og se dem som kommer fra nord: hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre flokk?
10Hør Herrens ord, O nasjoner, og kunngjør det i øyene langt borte, og si: Den som spredte Israel, skal samle ham og bevare ham, som en hyrde gjør med sin flokk.