Apostlenes gjerninger 11:29
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til de brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til de brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver av dem etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da ble disiplene enige om å sende hjelp, hver etter som han hadde evne, til de brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte, hver etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver mann i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea:
Disiplene bestemte hver og en å sende det de kunne, for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter som han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Så disiplene, hver etter sin evne, bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for at hver av dem skulle gi noe etter evne for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
The disciples, each according to his ability, decided to send relief to the brothers and sisters living in Judea.
Men Disciplene besluttede at sende Noget, Enhver efter hvad han formaaede, til Hjælp for Brødrene, som boede i Judæa;
Then the disciples, every man cording to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Da bestemte disiplene, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Then the disciples, each according to his ability, determined to send relief to the brothers dwelling in Judea:
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Disiplene bestemte, i den grad de hadde midler, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea,
Disiplene bestemte at hver av dem som hadde midler, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea, hver i henhold til sin evne.
Og disiplene bestemte, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene i Judea,
Then the disciples every man accordinge to his abilite purposed to sende socoure vnto the brethren which dwelt in Iewry.
But the disciples cocluded (euery one acordinge to his abylite) to sende an handreachinge vnto ye brethren that were in Iewry:
Then the disciples, euery man according to his habilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iudea.
Then the disciples, euery man accordyng to his abilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iurie.
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
and the disciples, according as any one was prospering, determined each of them to send for ministration to the brethren dwelling in Judea,
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, everyone as he was able, made a decision to send help to the brothers living in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
So the disciples, each in accordance with his financial ability, decided to send relief to the brothers living in Judea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Dette gjorde de også, og de sendte den med Barnabas og Saulus til de eldste.
34Ingen blant dem led nød, for de som eide jordstykker eller hus, solgte dem og brakte pengene for det som var solgt
35og la det for apostlenes føtter, og det ble delt ut til alle etter som enhver hadde behov.
26For Makedonia og Akaia har vært villige til å gi støtte til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27De har vært villige, og de står også i gjeld til dem. For hvis hedningene har fått del i deres åndelige ting, er de forpliktet til å hjelpe dem i materielle ting.
28En av dem, som hette Agabus, sto opp og forutså ved Ånden at det skulle bli en stor hungersnød over hele verden, og den inntraff også under keiser Claudius.
5Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene komme i forveien til dere og gjøre i stand den velsignelse som ble lovt, så den er klar som en velsignelse og ikke som grådighet.
6Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7Enhver skal gi som han har besluttet i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
8Og Gud er i stand til å gi dere all nåde i overflod, slik at dere alltid har alt dere trenger, og så dere kan ha rikelig til all god gjerning.
12For hvis viljen er til stede, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13For det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere ha det tungt, men at det skal være likhet.
14Ved denne tids likhet knytter deres overflod seg til deres mangel, for at deres overflod også kan knytte seg til deres mangel, slik at det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som samlet mye, hadde ingenting til overs, og den som samlet lite, manglet ingenting.
1Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal dere gjøre som jeg har bestemt for menighetene i Galatia.
2På den første dagen i hver uke skal hver av dere legge til side noe av sin inntekt, i samsvar med hva han har tjent, slik at samlingen ikke skjer når jeg kommer.
3Når jeg kommer, vil jeg sende dem dere anerkjenner med brev for å bringe gaven deres til Jerusalem.
45De solgte sine eiendeler og gods og delte ut til alle, hver etter det de trengte.
22Nyheten om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.
2For i en stor prøvelse under trengsler har deres overflod av glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdommen av deres oppriktige gavmildhet.
3For jeg vitner at de ga frivillig etter evne og til og med utover evne.
4Med mange formaninger ba de om å få være med i gaven og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
37Han eide en jordlapp, solgte den, brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.
25'Vi har enstemmig bestemt å velge menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus, '
26'menn som har viet sine liv for vår Herre Jesu Kristi navn.'
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for det jeg manglet, fylte brødrene som kom fra Makedonia opp. Jeg har holdt meg selv uavhengig og vil fortsette å holde meg slik.
27Da han ønsket å krysse over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
10Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
22Da bestemte apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge menn fra blant seg og sende dem til Antiokia med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, som ble kalt Barsabbas, og Silas, menn som var ledere blant brødrene.
1I de dager, da antallet disipler økte, begynte de gresktalende jødene å klage mot de hebraisktalende jødene, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen av mat.
2De tolv kalte da sammen hele disiplenes skare og sa: «Det er ikke riktig at vi skal forlate Guds ord for å tjene ved bordene.
29Noen tenkte at fordi Judas hadde pengekassen, sa Jesus til ham: 'Kjøp det vi trenger til høytiden', eller: 'Gi noe til de fattige.'
16For selv i Tessalonika sendte dere både en og to ganger det jeg trengte.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine og de som var med meg sine behov.
35Jeg har vist dere at ved å arbeide på denne måten bør vi støtte de svake, og huske Herren Jesu ord, som han selv sa: 'Det er mer velsignet å gi enn å få.'
13Gjennom beviset på denne tjenesten vil de prise Gud for dere overfor den lydighet deres bekjennelse av Kristi evangelium viser, og for dere overfor deres generøsitet i fellesskapet med dem og alle andre.
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg noe å spise.»
1Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
7For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
19Og ikke bare det, men han har også blitt valgt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten som utføres av oss for Herrens ære og vår villighet.
20Men vi tar forhåndsregler for at ingen skal kunne klandre oss for denne rike gaven som utføres av oss.
16«Brødre, Skriften måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd talte gjennom Davids munn om Judas, han som ble veileder for dem som arresterte Jesus.
13Da de kom inn, gikk de opp til det rommet i øvre etasje hvor de holdt til, nemlig Peter, Jakob, Johannes og Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, sønn av Alfaeus, Simon Seloten og Judas, sønn av Jakob.
19De som var spredt på grunn av forfølgelsen som oppstod etter Stefanus, dro så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, men de talte ikke ordet til noen andre enn jødene.
20Men blant dem var noen fra Kypros og Kyrene, og de kom til Antiokia og begynte å tale til grekerne og forkynte Herren Jesus.
33Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få så mye brød her i ødemarken at vi kan mette så mange mennesker?
15Hvis en bror eller søster er uten klær og har mangel på daglig mat,
2Da det oppstod ikke så lite strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre fra deres rekke skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.