Apostlenes gjerninger 12:14
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten i sin glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Og da hun kjente igjen Petters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, glemte hun av glede å åpne porten, men hun løp inn og forkynte at Peter sto ved porten.
Og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten i glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved døren.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke inngangen av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor.
Og da hun kjente Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved inngangen.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne porten og fortalte at Peter sto foran porten.
Recognizing Peter's voice, she was so overjoyed that she did not open the gate but ran inside to announce that Peter was standing at the gate.
Og da hun kjendte Petri Røst, aabnede hun af Glæde ikke Forstuen, men løb ind og forkyndte dem, at Petrus stod for Forstuen.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
Da hun kjente igjen Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
When she recognized Peter's voice, because of her gladness she did not open the gate, but ran in and announced that Peter stood before the gate.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter stod foran porten.
og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne døren og sa at Peter sto utenfor.
And when she knew Peters voyce she opened not the entrey for gladnes but ran in and told how Peter stode before the entrey.
And whan she knewe Peters voyce, she opened not the entrye for gladnes, but rane in, and tolde, that Peter stode before ye entrye.
But when she knew Peters voyce, she opened not the entrie doore for gladnesse, but ranne in, and tolde howe Peter stood before the entrie.
And when she knewe Peters voyce, she opened not the doore for gladnesse, but ran in, and tolde howe Peter stoode before the doore.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
When she recognized Peter's voice, she didn't open the gate for joy, but ran in, and reported that Peter was standing in front of the gate.
and having known the voice of Peter, from the joy she did not open the porch, but having run in, told of the standing of Peter before the porch,
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for joy, but ran in, and told that Peter stood before the gate.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for joy, but ran in, and told that Peter stood before the gate.
And hearing the voice of Peter, in her joy she went running, without opening the door, to say that Peter was outside.
When she recognized Peter's voice, she didn't open the gate for joy, but ran in, and reported that Peter was standing in front of the gate.
When she recognized Peter’s voice, she was so overjoyed she did not open the gate, but ran back in and told them that Peter was standing at the gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
6Den natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og voktet fengselet.
7Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine. Og Peter gjorde det. Så sa engelen til ham: Ta på deg kappen din og følg meg.
9Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
10Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket forventet.
12Da han skjønte dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som blir kalt Markus, der mange var samlet og ba.
13Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestejente ved navn Rode for å høre.
15De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: Det er hans engel.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
17Peter gjorde tegn til dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Han gikk deretter ut og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som kunne ha skjedd med Peter.
19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Cesarea og ble der.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disiplen, som var kjent med øverstepresten, gikk ut og snakket med dørvakten, og tok Peter med inn.
17Dørvakten, en tjenestejente, sa da til Peter: "Er ikke du også en av denne mannens disipler?" Han sa: "Nei, det er jeg ikke."
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker.
67Da hun så Peter varme seg, stirret hun på ham og sa: «Du var også med han Nazareneren, Jesus.»
68Men han nektet. «Jeg hverken forstår eller vet hva du snakker om,» svarte han og gikk ut i portrommet. Da galte hanen.
69Tjenestepiken så ham og sa igjen til dem som stod der: «Denne mannen er en av dem.»
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
18De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
38Lydda ligger nær Joppe, og når disiplene hørte at Peter var der, sendte de to menn til ham med bønn om å komme straks.
39Peter reiste seg og gikk med dem. Da han kom dit, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene stod rundt ham, gråt og viste fram de kjortlene og kappene Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.
40Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så ropte han på de hellige og enkene og førte henne levende fram for dem.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send noen til Joppe og hent Simon som kalles Peter.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
69Peter satt ute i gården. En tjenestepike kom til ham og sa: «Du var også med Jesus fra Galilea.»
10Og de kjente ham igjen som han som satt og ba om almisser ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den helbredede mannen holdt Peter og Johannes, løp alt folket forundret sammen til dem på den søylegang som kalles Salomos søylegang.
7Omtrent tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.
8Peter spurte henne: «Fortell meg, solgte dere eiendommen for denne summen?» Hun svarte: «Ja, for så mye.»
9Peter sa til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å utfordre Herrens Ånd? Hør, føttene til dem som begravde din mann står ved døren, og de vil bære deg ut også.»
23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppa fulgte med ham.
32Mens Peter reiste rundt overalt, kom han også til de hellige som bodde i Lydda.
60Men Peter sa: Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om. Med det samme, mens han enda snakket, gol hanen.
61Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
19Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
23«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
15I de dagene reiste Peter seg opp blant brødrene (en gruppe mennesker, omtrent hundre og tjue, var samlet) og sa,
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
32Send derfor noen til Joppa og be Simon, som også kalles Peter, komme hit. Han bor i huset til Simon, en garver, ved sjøen.'
55De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den, og Peter satte seg blant dem.