Apostlenes gjerninger 22:18
og så ham si til meg: ‘Skynd deg og dra ut av Jerusalem med én gang, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’
og så ham si til meg: ‘Skynd deg og dra ut av Jerusalem med én gang, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’
og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
Og så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem; for de vil ikke motta vitnesbyrdet ditt om meg.
Og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot din forkynnelse om meg.
Og jeg så ham si til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og jeg så ham si til meg: Skynd deg, og dra snart ut av Jerusalem; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
Og så ham si til meg: Skynd deg og dra straks ut av Jerusalem, for de vil ikke akseptere ditt vitnesbyrd om meg.
og så ham si til meg: Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
Jeg så ham si til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem umiddelbart, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
I saw Him saying to me, 'Hurry and leave Jerusalem quickly, because they will not accept your testimony about Me.'
og saae ham, og han sagde til mig: Skynd dig og gak hastig ud af Jerusalem, fordi de ville ikke annamme dit Vidnesbyrd om mig.
And saw him saying unto me, Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem: for they will not receive thy testimony concerning me.
og så ham si til meg: Skynd deg, dra raskt bort fra Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
And saw him saying to me, Make haste and get quickly out of Jerusalem, for they will not receive your testimony concerning me.
And saw him saying unto me, Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem: for they will not receive thy testimony concerning me.
og så ham si til meg: 'Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot vitnesbyrdet fra deg om meg.'
og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og så ham som sa til meg: Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og jeg så ham si til meg: Skynd deg å forlate Jerusalem, for de vil ikke høre ditt vitnesbyrd om meg.
and sawe him sayinge vnto me. Make haste and get the quickly out of Ierusalem: for they will not receave thy witnes yt thou bearest of me.
and sawe him. Then sayde he vnto me: Make haist, and get the soone out of Ierusalem, for they wyl not receaue the witnesse that thou bearest of me.
And saw him saying vnto me, Make haste, and get thee quickly out of Hierusalem: for they will not receiue thy witnes concerning me.
And sawe him, saying vnto me: Make haste and get thee quickly out of Hierusalem: for they wyl not receaue thy witnesse concernyng me.
And saw him saying unto me, ‹Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem: for they will not receive thy testimony concerning me.›
and saw him saying to me, 'Hurry and get out of Jerusalem quickly, because they will not receive testimony concerning me from you.'
and I saw him saying to me, Haste and go forth in haste out of Jerusalem, because they will not receive thy testimony concerning me;
and saw him saying unto me, Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem; because they will not receive of thee testimony concerning me.
and saw him saying unto me, Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem; because they will not receive of thee testimony concerning me.
And I saw him saying to me, Go out of Jerusalem straight away because they will not give hearing to your witness about me.
and saw him saying to me, 'Hurry and get out of Jerusalem quickly, because they will not receive testimony concerning me from you.'
and saw the Lord saying to me,‘Hurry and get out of Jerusalem quickly, because they will not accept your testimony about me.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
20Og når blodet av din tjener Stefanus ble utøst, sto jeg selv nær og godkjente drapet hans, og voktet klærne til de som drepte ham.’
21Og han sa til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.’
22De hørte på ham til dette ord, og da løftet de sine stemmer og ropte: ‘Bort fra jorden med en slik som ham; for det er ikke rett at han skal leve.’
17Da jeg så vendte tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i ekstase
15For du skal være et vitne for ham til alle mennesker om det du har sett og hørt.’
5Som også ypperstepresten og hele rådet kan vitne om. Fra dem mottok jeg brev til brødrene i Damaskus, og jeg dro av sted for å bringe dem som var der i lenker til Jerusalem for å bli straffet.
6Men det skjedde da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, at et sterkt lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
8Jeg svarte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
9De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.
10Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
22Men med Guds hjelp har jeg holdt ut til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:
22Og nå, se, bundet av Ånden, går jeg til Jerusalem uten å vite hva som skal møte meg der.
23Bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at lenker og trengsler venter meg.
24Men jeg bekymrer meg ikke for dette, heller ikke anser jeg mitt eget liv som verdifullt for meg selv, for at jeg kan fullføre løpet med glede, og den tjeneste som jeg har fått fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
25Nå vet jeg at alle dere, som jeg har gått iblant mens jeg forkynte Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
12Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
15Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men stå opp og reis deg. Jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og vitne om det du har sett og det jeg skal vise deg.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, og jeg sender deg til dem nå
18Dere vil bli ført fram for guvernører og konger for min skyld, som et vitnesbyrd for dem og for folkeslagene.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
21De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.
13Dette skal bli en anledning for dere til å vitne.
12Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
9Dere må passe på selv. De skal overgi dere til råd og forsamlinger, og dere skal bli slått i synagogene. For min skyld skal dere føres fram for fyrster og konger, som vitnesbyrd for dem.
5Dersom de ikke tar imot dere, gå da bort fra den byen og rist støvet av føttene deres, som et vitnesbyrd mot dem.
68Og hvis jeg spør dere, vil dere ikke svare.
30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
13kom til meg og sto nær og sa til meg: ‘Bror Saul, ta igjen synet!’ Og i samme øyeblikk fikk jeg synet tilbake og så ham.
8Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.»
20De ba ham om å bli lenger, men han gikk ikke med på det.
6ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.
15Men Herren sa til ham: 'Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningefolk, konger og Israels barn.
22Kommandanten lot den unge mannen gå og påla ham strengt om ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.
23Og de skal si til dere: 'Se her!' eller 'Se der!' Gå ikke derhen og følg dem ikke!
6Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
10Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene. Når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
28Saulus var så med dem, gikk fritt omkring i Jerusalem og talte frimodig i Herrens navn.
17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte så tilbake til Damaskus.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.
1Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
12De fant meg ikke diskutere med noen eller samle en folkemengde verken i tempelet, i synagogene eller i byen.
13Og de kan heller ikke bevise de anklagene de nå fremsetter mot meg.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, men ikke for å anklage mitt eget folk.