Apostlenes gjerninger 5:41
Apostlene forlot Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
Apostlene forlot Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
Og de dro fra rådet, glade fordi de ble ansett verdige til å lide skam for hans navn.
Apostlene dro så fra rådet, glade for at de ble funnet verdige til å lide for hans navn.
Og de dro fra rådsmyndighetens nærvær, og gledet seg over at de ble ansett som verdige til å lide skam for hans navn.
Så gikk de bort fra rådet, glade for at de var funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
Så gikk de bort fra Rådets åsyn, med glede fordi de var aktet verdige til å lide vanære for det navns skyld.
Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
De forlot rådet og gledet seg over å bli ansett som verdige til å lide vanære for hans navn.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
De gikk ut fra rådet, glede fylt, fordi de var blitt funnet verdige til å lide vanære for navnets skyld.
So they went out from the presence of the Sanhedrin, rejoicing that they had been counted worthy to suffer disgrace for the name.
Saa gik de da glade fra Raadets Aasyn, fordi de havde været agtede værdige til at forhaanes for hans Navns Skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
Og de dro bort fra rådets nærvær, gledet seg over at de var funnet verdige til å lide skam for hans navns skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for His name.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
De dro bort fra rådet, glade over at de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
De forlot da rådet, glade over at de var aktet verdige til å lide hånd for hans navn.
De gikk da bort fra Rådets nærvær, glade for at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for Navnets skyld.
Så forlot de rådet og gledet seg over at de var verdige til å lide skam for Jesu navn.
And they departed from the counsell reioysynge yt they were counted worthy to soffre rebuke for his name.
But they departed from the presence of the councell, reioysinge, that they were worthy to suffre rebuke for his names sake.
So they departed from the Councill, reioycing, that they were counted worthy to suffer rebuke for his Name.
And they departed from the counsell, reioycing that they were counted worthy to suffer rebuke for his name.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
they, indeed, then, departed from the presence of the sanhedrim, rejoicing that for his name they were counted worthy to suffer dishonour,
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
So they went away from the Sanhedrin, happy to undergo shame for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
So they left the council rejoicing because they had been considered worthy to suffer dishonor for the sake of the name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40De kalte inn apostlene, pisket dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn og sendte dem bort.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og de samtalte med hverandre
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For de har gjort et tydelig tegn, kjent av alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
25Da kom noen og fortalte: «De mennene dere satte i fengsel står i templet og underviser folket.»
26Da gikk kommandanten med tjenerne sine og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
27Da de hadde brakt dem inn, stilte de dem foran Rådet. Overpresten spurte dem,
28«Vi har strengt forbudt dere å undervise i dette navnet. Likevel har dere fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe dette menneskets blod over oss.»
29Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
42Hver dag i templet og hjemme sluttet de ikke å undervise og forkynne Jesus som Kristus.
13Men gled dere over at dere deler i Kristi lidelser, så dere også kan glede dere overveldende når hans herlighet blir åpenbart.
14Hvis dere blir hånet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. Hos dem blir han spottet, men hos dere blir han æret.
21Når de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å undervise. Da overpresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele eldsterådet i Israel og sendte bud til fengselet for å få apostlene brakt inn.
22Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,
18Så kalte de dem inn og befalte dem å ikke tale eller undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
51Disse ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
52Disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.
5Dette er et synlig bevis på Guds rettferdige dom, som gjør dere verdige til Guds rike, for det er dette dere lider for.
16Men hvis noen lider som kristen, la ham ikke skamme seg, men la ham prise Gud for dette navnet.
23Etter å ha blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
33Da de hørte dette, ble de rasende og planla å drepe apostlene.
33Etter en tid ble de sendt hjem med fred fra brødrene til apostlene.
10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld, for himlenes rike er deres.
11Salige er dere når de håner og forfølger dere, og lyver og sier all slags ondt om dere for min skyld.
12Gled dere og jubler, for deres lønn er stor i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
7For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
5Da hedningene og jødene sammen med deres ledere satte i gang et angrep for å mishandle og steine dem,
6ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
31Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
18De grep apostlene og satte dem i fengsel.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og merket at de var ulærde og enkle mennesker, undret de seg. De kjente dem også igjen som slike som hadde vært med Jesus.
12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket. Alle var samlet i Salomos søylehall.
13Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
36Andre opplevde hån og pisking, ja, til og med lenker og fengsel.
37De ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd. De gikk omkring i saue- og geiteskinn, i nød, plaget og mishandlet.
3De oppholdt seg der en god stund og forkynte med frimodighet for Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble utført gjennom deres hender.
14Men selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere velsignet. Frykt ikke deres trusler, og la dere ikke skremme.
19For det er nåde å tåle sorger når man lider urett fordi man har samvittighet for Gud.
20Hva ros er det om dere tåler slag når dere synder? Men hvis dere holder ut når dere gjør godt og likevel lider, da er det nåde hos Gud.
31Da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
53Og de var stadig i templet, hvor de priste og lovet Gud. Amen.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, og av apostlene og de eldste, og de rapporterte alt Gud hadde gjort med dem.
22Salige er dere når menneskene hater dere, når de utestenger dere og håner dere og forkaster deres navn som ondt, for Menneskesønnens skyld.
13La oss da gå ut til ham utenfor leiren, og bære hans vanære.
12De oppegget folket og de eldste samt de skriftlærde, og gikk til å angripe ham, grep ham og førte ham for Rådet.
26'menn som har viet sine liv for vår Herre Jesu Kristi navn.'